Økte boligpriser

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 0,4 prosent fra august til september (sesongjustert!). Etter å ha falt 1,5 prosent gjennom andre halvår 2023, har boligprisene så langt i år i år økt med 4,5 prosent. Prisene i september var 4,1 prosent høyere enn i september i fjor.

Nominelt har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI, byggekostnadene eller lønna) er langt lavere enn toppen for et par år siden. Oppgangen i boligprisene siden årsskiftet kan likevel bidra til litt mer fart i boligbyggingen framover. Utsiktene til reallønnsvekst og rentenedgang et stykke fram i tid trekker i samme retning og er nok viktigere. Sammen med flere år med lav igangsetting av boligbygging, trekker det i retning av økte boligpriser og økt boligbygging framover.

Med unntak for Oslo er prisveksten siste måned høyere i de større byene, enn i landet samlet. Stavanger ligger klart på topp med 1,6 prosent, mens de øvrige ligger på 0,7-0,8 prosent. Prisveksten i Oslo var marginalt lavere enn for landet som helhet. 12-månedersveksten var klart høyest i Stavanger og Bergen med nærmere 9 prosent. Kristiansand og Oslo lå også en del over landsgjennomsnittet, mens Tromsø lå litt under. Prisene i Trondheim var bare 1,3 prosent høyere enn i september i fjor. 

Når jeg kommenterer utviklingen fra måned til måned er det alltid sesongjusterte tall jeg tar utgangspunkt i. Årsaken til det er først og fremst fordi sesongjusterte tall skal representere «den underliggende utviklingen» bedre enn de ujusterte tallene. Når det gjelder boliger kan en heller ikke utelukke at noe av det som fremstår som prisendring fra måned før, har et systematisk element knyttet til hvilke boliger som omsettes når. Hus med pene hager (som det ikke er så lett å ta hensyn til når man skal lage statistikken) vil for eksempel kanskje i større grad bli lagt ut for salg om sommeren, enn om vinteren. Det vil i så fall isolert sett trekke gjennomsnittsprisene opp om sommeren, og tilsvarende ned om vinteren – men er en faktor knyttet til måned og ikke til boligmarkedet generelt. Dette vil fanges opp av og justeres for i sesongjusteringen.

Denne gang viser de ujusterte tallene at den gjennomsnittlige boligprisen falt med 0,6 prosentpoeng, og det er i hovedsak det tallet media viser. I de to foregående årene var denne ujustere nedgangen imidlertid vesentlig større. I 2021 – hvor boligprisene på 12-månedersbasis økte med rundt 9 prosent, var nedgangen marginalt mindre. Medias oppslag om fall i boligprisene i september er dermed misvisende for hva september-indeksen kan fortelle oss om hvilken vei boligprisene går.

NHO prognoser med lavere prisvekst i 2025 enn SSB og Norges Bank

Det er fremdeles en stor grad av konsensus i prognosene for 2024 og 2025. Den største forskjellen er anslaget for BNP-veksten i 2025, hvor SSB ligger 1,0 prosentpoeng høyere enn Norges Bank. NHO legger seg akkurat midt mellom med en vekst på 1,6 prosent. Norges Bank og NHO har den samme historien om arbeidsmarkedet, med en marginal økning i arbeidsledigheten. SSBs prognoser avviker imidlertid ikke mye, selv om ledigheten der holder seg på «dagens nivå». NHO anslår konsumprisveksten i 2025 til 2,7 prosent, mens SSB og Norges Bank ligger et halvt prosentpoeng høyere. 

Inflasjonsprognosen i Nasjonalbudsjettet

Ved en feil ble en del av Nasjonalbudsjettet som skulle bli publisert mandag 7. oktober, lagt ut torsdag formiddag, men fjernet etter 20 minutter. Implisitt gikk det ifølge NRK og E24 fram av dokumentet at konsumprisene forventes å øke 3,0 prosent i 2025. Dette er 0,2 prosentpoeng lavere enn Norges Banks siste prognose og 0,3 prosentpoeng lavere enn den siste fra SSB, begge kom ganske nylig. NHOs anslag er imidlertid 0,3 prosentpoeng lavere. I og med at resten av de makroøkonomiske forutsetningene ikke er kjent, inkludert mulige tiltak som direkte påvirker anslaget, er det vanskelig å vurdere denne prognosen fullt ut. En forskjell på 0,2 eller 0,3 prosentpoeng er imidlertid liten sammenliknet med hvor treffsikre slike anslag som publiseres såpass lenge før fasiten blir kjent, er.  

Høyere oljepris, om lag uendret krone og ny oljefondsrekord

Oljeprisen lå stabilt på 71 dollar per fat til et stykke ut på tirsdagen da Irans raketter raskt fikk prisen opp. Fredag ettermiddag er prisen 78 dollar. Den importveide verdien av krona (I44) har svingt lite gjennom uka og endte fredag ettermiddag importveid 0,5 prosent sterkere enn forrige fredag. Krona svekket seg noe etter at Norges Bank hadde regnet ut I44. Verdien av oljefondet kom opp i rekordhøye 18.950 mrd. kroner tirsdag ettermiddag, men falt deretter litt tilbake. Fredag ettermiddag var verdien med 18.870 mrd. kroner litt høyere enn uka før.