Uke 4: Rekordlav igangsetting av boliger

Rekordlav igangsetting av boliger  

Det har vært en klar tendens til fall i igangsettingen av boliger siden juni 2022, og året ble avsluttet med en kraftig fall i desember med vel 16 prosent. Desember-igangsettingen er den laveste månedsobservasjonen på 2000-tallet og igangsettingen i 2024 var den laveste som er observert på 2000-tallet. Igangsettingen i 2024 var nær 18 prosent lavere enn i 2023 som igjen var 28 prosent lavere enn 2022. 

Alle venter et omslag i boliginvesteringene, og dermed et omslag i igangsettingen. Med den svært lave igangsettingen i desember og driverne med reallønnsvekst, rentenedgang og lite tilbud av nye boliger, skulle alt ligge til rette for et omslag tidlig i år. Et slikt omslag vil i i første omgang bety at man ikke leger får et kraftig negativt vekstbidrag til fastlandsøkonomien. For at det skal monne for aktivitetsutviklingen i makro i 2025 må igangsettingen øke mye og ganske raskt. Om det skjer er slett ikke sikkert og prognosene spriker en del: Både Norges Bank og SSB venter at årsgjennomsnittet i boliginvesteringene vil bli lavere i 2025 enn i 2024, men Norges Bank antar at nedgangen bare blir 2,5 prosent mot SSBs 9 prosent. Norges Bank tror med andre ord at omslaget kommer raskere og blir sterkere. At veksten likevel blir negativ henger sammen med den kraftige nedgangen gjennom 2024 (negativt overheng). 

Omslag til økt igangsetting av næringsbygg ytterligere befestet 

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt nesten like lenge som boliger, men har økt klart gjennom de fire siste månedene. Igangsettingen var i desember 43 prosent høyere enn i august og 12 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2024. Det siste er det samme som overhenget; en uendret igangsetting fra desember og ut 2025 vil gi en økning i årsgjennomsnittet på 12 prosent. 

Som årsgjennomsnitt var igangsettingen i 2024 10 prosent lavere enn i 2023, og den klart laveste på tjue år.  

«Dyrtid» tross to år med lav vekst i byggekostnadene  

Byggekostnadene for veganlegg økte med 0,2 prosent fra 3. til 4. kvartal i 2024. Som årsgjennomsnitt økte disse byggekostnadene med 2,5 prosent. Den relativt lave økningen må ses på bakgrunn av meget kraftig økning i 2021 og 2022. Mens disse byggekostnadene i gjennomsnitt økte med 3,1 prosent årlig i årene mellom finanskrisen og pandemien, var økningen fra før pandemien til 2024 i gjennomsnitt 5,4 prosent.  

Det faktiske kostnadsnivået i 2024 var 12 prosent høyere enn det hadde vært dersom disse byggekostnadene hadde økt i takt med gjennomsnittet fra 2010 til 2019 gjennom de fem siste årene. Dette er en konkretisering av hva vi kan mene med dyrtiden kommuner og fylkeskommuner står overfor: Prisnivået er høyt selv om prisveksten ler relativt lav.             

I den kommunale deflatoren utgjør byggekostnadsindeksene for boliger og for veganlegg om lag halvparten av vekten for kommunesektorens kjøp av varer og tjenester utenom lønnskostnadene for egne ansatte. Situasjonen for byggekostnadene for boliger er svært lik for veianlegg, men der ligger kostnadene nå 13 prosent over nivået dersom kostnaden hadde økt i takt med snittet 2011-2019.  

Et sentralt spørsmål er om kommunesektoren kompenseres for dette. Dersom den høye prisveksten var forutsett i Nasjonalbudsjettet er svaret i utgangspunktet ja, og det samme dersom for lave prisanslag ett år kompenseres av for høye ett annet år. Det har ikke vært tilfellet.  

Ingen renteoverraskelse fra Norges Bank  

Det ble ingen endring i styringsrenta på torsdagens rentemøte. Det kom egentlig ingen ny informasjon, men jo mer vi nærmer oss tidspunktet som er blinket ut for den første rentesenkingen, jo mer kan det sies skal til for at den ikke blir gjennomført.  

Sjeføkonomstanden virker å være enige om at rentebanen kommer til å heves ved rentemøtet i mars, samtidig som alle venter at styringsrenta da blir satt ned med 0,25 prosentpoeng. Markedsrentene i utlandet har steget i det siste og i Japan ble styringsrenta satt opp 0,25 prosentpoeng.  

Norges Bank er usikker på effekten av Trumps eskapader, bortsett fra at usikkerheten øker. Økte tollsatser i en handelskrig og utvisning av ulovlige innvandrere i USA vil kunne svekke aktivitetsveksten i verden og øke inflasjonen. Dette trekker isolert sett utsiktene for norsk renter i ulik retning.   

Rekordhøy elektrisitetsproduksjon 

Produksjonen av elektrisitet var 2,1 prosent høyere i 2024 enn i 2023, og litt høyere enn forrige topp i 2021. Vannkraften stod for 89,1 prosent av produksjonen, mens vindkraft bidro med 9,3 prosent. Vindkraftproduksjonen var litt høyere enn i 2023, men litt lavere enn i 2022. Vindkraften har dermed vært nokså stabil de tre siste årene, etter en sterk vekst gjennom de seks foregående årene.  

Solkraft stod for 0,2 prosent (selv om de neppe regnet med solkraftproduksjonen på hytta mi). Varmekraft stod for 1,5 prosent.   

Liten styrking av krona, lavere oljepris og uendret fond 

Svingningene i kronas importveide verdi var også denne uka små, og importveid var krona fredag 0,2 prosent sterkere enn fredag i forrige uke. Krona var 0,4 prosent sterkere enn ved utgangen av 2024.  

Bevegelsene i oljeprisen har vært langt større også denne uka, og nå har prisen gått ned. Fredag formiddag var prisen med 78 dollar per fat 3 dollar lavere enn i slutten av forrige uke. 

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag på samme nivå som i slutten av forrige uke med 20.000 mrd. kroner.