Uke 4: Litt høyere arbeidsledighet

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Arbeidskraftsundersøkelsen antyder fortsatt et lite omslag i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen målt med timeverk har vist en fallende tendens gjennom høsten og fram til desember. Arbeidsledigheten økte litt fra november til desember og var da med 3,4 prosent klart høyere enn de laveste nivåene tidligere i fjor, men ledigheten har også vært høyere. Det er dermed for tidlig å si at dette representerer begynnelsen på den økingen i arbeidsledighet «alle» venter.   

AKU er en utvalgsundersøkelse med nokså betydelige svingninger. Dermed er usikkerheten i de enkelte månedstallene ganske stor. Mange legger derfor større vekt på tremåneders gjennomsnitt. I 4. kvartal utgjorde arbeidsledigheten 3,2 prosent av arbeidsstyrken, marginalt lavere enn kvartalet før. Som årsgjennomsnitt var arbeidsledigheten 3,3 prosent i fjor. I gjennomsnitt har ledighetsraten vært 3,8 prosent i de siste 15 årene før pandemien.

Utvidet ledighetsbegrep fra AKU, årstall

Etter den tradisjonelle definisjonen var arbeidsledigheten 3,3 prosent som årsgjennomsnitt i 2022, 1,1 prosentpoeng lavere enn i 2021. For at AKU skal registrere en respondent som arbeidsledig, må vedkommende svare bekreftende på tre spørsmål: Ikke ha arbeid, ha aktivt søkt arbeid og være tilgjengelig (kunne begynne ganske raskt). Ved å droppe ett av de to siste kravene – får man et alternativt mål på arbeidsledigheten som utgjorde 6,1 prosent av den utvidete arbeidsstyrken (arbeidsstyrken defineres som de sysselsatte pluss i de arbeidsledige). Det er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra 2021. Dersom man tar med de undersysselsatte (har deltidsarbeid, men ønsker lengere arbeidstid), var ledighetsraten i 2022 9,6 prosent, ned 1,9 prosentpoeng fra 2021. Det har dermed vært en nedgang i alle typer ledighet fra 2021 til 2022. Disse tallene viser også at det er en del uutnyttede ressurser, men statistikken sier ikke noe om hvor mange årsverk de utgjør. Man er arbeidsledige selv om man bare ønsker å jobbe en time i uka, og ikke har jobb.  

AKU-tallene gjelder normalt aldersgruppen 15 til 74 år. Hvis vi bare ser på aldersgruppen 20 til 64 år, utgjør denne meget utvidete arbeidsledighetsgruppen i 2022 7,9 prosent av den utvidete arbeidsstyrken. Ser vi bort fra de undersysselsatte, kommer man ned i 4,5 prosent. Etter standarddefinisjonen var ledighetsraten i denne aldersgruppen i 2022 2,6 prosent.

Varekonsum

Varekonsumindeksen (VKI) økte med hele 12,6 prosent i desember og var med det 7 prosent høyere enn den forrige rekorden i juli 2021. Dette er imidlertid en elendig indikator for den underliggende utviklingen i folks varekonsum. Bilkjøpene økte med nesten 70 prosent etter tosifret vekst også i november. Dette dreier seg om forsinkete leveranser av biler som er avtalt langt tidligere samtidig som det har vært viktig å få bilene registrert før den markerte avgiftsøkningen for elbiler fra årsskiftet. Også strømforbruket gikk kraftig opp, og det som en følge av svært kaldt vær – mens november stort sett var mild. Til tross for det ekstremt høye konsumet i desember, gikk varekonsumet som årsgjennomsnitt ned med 3,7 prosent i 2022.

Varehandelsindeksen (VHI), som ikke dekker bilkjøp og strømforbruk, falt med 3,6 prosent i desember. Dette er nok en mye bedre indikator for den underliggende utviklingen i varekonsumet. Sesongjusteringen kan imidlertid ha undervurdert sesongeffekten av all salgsvirksomheten knyttet til Black Week i november, og dermed kan den registrerte nedgangen i desember overdrive den underliggende utviklingen noe.

Byggekostnader – veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg gikk ned med 0,6 prosent fra 3. til 4. kvartal i 2022 noe som må ses på bakgrunn av klar nedgang i materialprisene. Som årsgjennomsnitt økte byggekostnadene for veganlegg likevel med hele 14,2 prosent fra 2021 til 2022. Dette er mer enn det dobbelt av den forrige rekordøkningen i de siste 20 år. Dette gir et vekstbidrag til den kommunale deflatoren for 2022 på om lag 0,6 prosentpoeng. Sammen med vekstbidraget fra byggekostnadsindeksen for boliger, blir vekstbidraget trolig vel 2 prosentpoeng. 

Bank-prognoser

DNB, Handelsbanken og NORDEA gikk onsdag og torsdag ut med nye makroøkonomiske prognoser som spriker en del. Handelsbanken tror på et klart fall i privat konsum i 2023, mens NORDEA tror på moderat nedgang gjennom året og DNB ligger midt mellom. Dette bidrar til forskjeller i anslagene for aktivitetsutviklingen. Handelsbanken regner med at fastlands-BNP faller og at ledigheten som årsgjennomsnitt blir 0,5 prosentpoeng høyere enn nivået på slutten av fjoråret. NORDEA og DNB antar at BNP holdes bedre opp og som årsgjennomsnitt vokser med henholdsvis 1 og 0,5 prosent. DNB venter en like markert økning i arbeidsledigheten som Handelsbanken, mens ledigheten bare øker med 0,2 prosentpoeng hos NORDEA. Alle bankene venter at ledigheten fortsetter å øke i 2024.

I DNBs bilde faller kjerneinflasjonen fra 5,8 prosent i desember til 5,2 prosent som årsgjennomsnitt i 2023 og ytterligere til 2,8 prosent i 2024. Dette er noe av bakgrunnen for at de tror at styringsrenta vil øke med 0,5 prosentpoeng i år, og holdes der i flere år. NORDEA venter litt lavere kjerneinflasjon i 2023 og litt høyere i 2024, men har om lag det samme rentebildet. Handelsbanken venter en vesentlig raskere nedgang i kjerneinflasjonen og at renta bare settes opp med 0,25 prosentpoeng i år og deretter kuttes med tilsammen 0,5 prosentpoeng i løpet av neste år.

NORDEA venter en lønnsvekst i 2023 på 5 prosent og DNB 4,8 prosent. Begge anslår lønnsveksten til 4,5 prosent i 2024. Nordea anslår KPI-veksten til 4,3 i 2023, mens DNB ligger 0,3 prosentpoeng høyere og Handelsbanken 0,3 prosentpoeng lavere. I 2024 er det NORDEA som ligger høyest med 3 prosent, mot DNBs 2,3 prosent og Handelsbankens 1,5 prosent. 

Markeder

Fram til fredag formiddag var markedsbevegelsene også gjennom denne uka stort sett små. Oljeprisen var litt høyere enn for en uke siden med 89 dollar per fat. Importveid var krona torsdag ettermiddag marginalt svakere enn fredag i uke 3. Kroneverdien av oljefondet har satt nye rekorder og var fredag formiddag på 13.300 mrd. kroner, 800 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2023 for siste årsskifte.