Uke 37: Lavere prisvekst

Litt lavere prisvekst

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, gikk ned med 0,1 prosentpoeng i august til 3,2 prosent. Inflasjonsraten har nå falt kontinuerlig gjennom de siste ti måneder. Toppen var 7,0 prosent i juni 2023. Sesongjustert økte KPI-JAE fra juli til august med 2,8 prosent regnet som årlig rate. Det er «ett knepp» høyere enn i de to foregående månedene. Politisk bestemt reduksjon i barnehageprisene, som ikke regnes som en negativ avgiftsendring, trakk KPI-JAE ned. Uten den ville det ikke vært noe fall i inflasjonsraten og den sesongjusterte veksten i KPI-JAE ville økte litt mer fra juli til august.  

Gjennom de siste 6 måneder har veksten i KPI-JAE vært 2,3 prosent regnet som årlig rate og 2,8 prosent fra utgangen av fjoråret.

12-månedersveksten i KPI-JAE avtok i august for alle hovedgrupper av varer og tjenester bortsett fra en liten økning for importerte varer utenom jordbruksvarer og husleie. For tjenester der arbeidskraft dominerer var nedgangen ekstra kraftig på grunn av reduksjonen i barnehageprisene. Dette har trukket veksten i KPI og KPI-JAE ned med 0,3 prosentpoeng.

Utviklingen i KPI-JAE er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og politisk bestemte avgifter/subsidier. Men det er den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for hvordan prisene virker på folks økonomi.

KPI-veksten på 12-månedersbasis falt med 0,2 prosentpoeng fra juli til 2,6 prosent i august. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022. Både elektrisitetsprisen og prisen på drivstoff var lavere enn for ett år siden som forklarer at veksten i KPI var lavere enn for KPI-JAE.

Elektrisitetsprisene falt omtrent like mye fra juli til august i år, som i tilsvarende periode i fjor og bidro dermed i liten grad til at KPI-veksten falt mer enn veksten i KPI-JAE. Prisene på drivstoff gikk derimot ned fra juli til august i år, men økte i fjor og bidro dermed til at veksten i KPI falt mer enn for KPI-JAE.

Dersom den sesongjusterte veksten i august holder seg ut året vil årsgjennomsnittet for KPI-JAE vokse med 3,7 prosent i 2024. Med om lag samme bilde på prisene på energivarer resten av året som i årets åtte første måneder, kan det ligge an til at KPI-veksten vil bli rundt 3,2 prosent.

Byggekostnadene falt overraskende i september

Til tross for at materialprisene økte 0,3 prosent, gikk byggekostnadene ned med 0,1 prosent. Lønnskostnadene som innarbeides hver tredje måned falt nemlig med 0,4 prosent. Uendret byggekostnadsindeks ut året (overheng), vil resultere i en vekst på 3,5 prosent i årsgjennomsnittet. En fortsatt økning i materialprisene vil formodentlig bidra til at årsveksten blir høyere enn det.

SSB venter et markert oppsving i aktiviteten

SSBs prognoser skiller seg lite fra andre på kort sikt. Alle venter et oppsving i aktivitetsnivået et lite stykke fram i tid. SSB venter at veksten i årsgjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge blir 0,7 prosent i år, 2,1 prosent i 2025 og nær 3 prosent i de to neste årene. Anslagene for 2026 og 2027 fremstår som klart høyere enn anslag fra andre prognosemakere. Arbeidsledigheten (AKU) ventes å komme opp i 4,1 prosent i år og forbli der før en marginal nedgang i 2027. Sysselsettingen ventes å øke 0,5 prosent som årsgjennomsnitt i år og deretter rundt 0,7 prosent.

Husholdningenes etterspørsel i form av privat konsum og boliginvesteringer er en viktig drivkraft i utviklingen og det anslås klar vekst i begge i 2025 og 2026. Offentlig etterspørsel ventes å øke om lag i takt med den underliggende veksten i økonomien, mens tradisjonell vareeksport ventes å øke vesentlig mer. Oljeinvesteringene ventes å øke gjennom resten av inneværende år for deretter å falle moderat.  Investeringene i fastlandsnæringene ventes derimot å falle gjennom andre halvår i år og deretter holde seg om lag uendret.

SSB har redusert prisprognosen (KPI-veksten) for i år til 3,4 prosent, mens anslaget for årslønnsveksten ligger uendret på 5,2 prosent. For 2025 er anslagene imidlertid økt, til 3,3 for prisveksten, mens lønnsvekstanslaget fortsatt ligger på 4,6 prosent. Dette gir en reallønnsvekst på 1,8 prosent i år og 1,3 prosent til neste år. Reallønnsnivået i år vil likevel bare være helt marginalt høyere enn i 2020, etter å ha ligget klart lavere i 2022 og 2023.  

SSB legger til grunn at styringsrenta forblir uendret ut året, for deretter å reduseres med 0,25 prosentpoeng 4 ganger gjennom 2025 og et par ganger til i 2026. Styringsrenta i Norge har siden desember i fjor ligget på 4,5 prosent. Gjennomsnittlig rente på rammelån var 5,0 prosent i 2023, og ventes øke til 6,0 prosent i år. Det er gjerne tregheter mellom endringer i styringsrenta og rentene publikum står overfor. Rammelånsrenta ventes derfor å avta med bare 0,2 prosentpoeng i 2025, for deretter gå ned via 5,2 prosent i 2026 til 4,8 prosent i 2027. Finansmarkedene venter en vesentlig raskere rentenedgang enn SSB, mens andre prognosemakere forventerom lag den samme banen som SSB eller anslår opptil to færre rentenedsettelser i 2025. 

Lavere inflasjon og rentenedsettelser i utlandet

Inflasjonen i Euroområdet gikk ned fra 2,6 prosent i juli til 2,2 prosent i august. Den europeiske sentralbanken har senket styringsrenta to ganger á 0,25 prosentpoeng i denne syklusen, i juni og torsdag denne uken.

I Sverige gikk inflasjonen i august ned til 1,9 prosent fra 2,6 prosent i juli. Sveriges inflasjonsmål er som det norske 2,0 prosent. Styringsrenta i Sverige ble satt ned 0,25 prosentpoeng i mai og nye 0,25 prosentpoeng i august, og er nå 3,5 prosent.  

Inflasjonen i USA kom ned i 2,5 prosent i august, fra 2,9 prosent i juli. «Alle» regner med at renta blir satt ned litt senere i september.

Produksjonen tar seg opp ifølge regionalt nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter samlet at aktiviteten vil øke litt i andre halvår. Kapasitetsutnyttingen vurderes nå som litt høyere enn i forrige runde. Bedriftene venter at investeringene på årsbasis vil gå litt ned i år, og deretter øke litt neste år.

Svakere krone, høyere oljepris og fond

Oljeprisen har sving en del gjennom uka. Tirsdag var prisen nede i 69 dollar per fat, men har deretter økt til 73 dollar per fat fredag ettermiddag. Det er 2 dollar mer enn uka før. Krona svekket seg 0,5 prosent i løpet av uka og var da 4,5 prosent svakere enn ved utgangen av fjoråret. Verdien av oljefondet økte med 230 mrd. kroner i løpet av uka til 18.580 mrd. kroner fredag ettermiddag.