Uke 36: Lavere boligpriser og høyt sykefravær

Moderat fall i boligprisene

Gjennomsnittsprisene for boliger falt 0,6 prosent fra juli til august (sesongjustert!) og var da 1,6 prosent lavere enn toppen i august i fjor. Realprisen på boliger (sesongjustert boligpris/ikke sesongjustert konsumprisindeks) nærmest falt kontinuerlig etter januar 2022 og nivået i juli (så langt siste måned med KPI) var 9,3 prosent lavere enn halvannet år tidligere.

Det var store forskjeller i boligprisveksten (sesongjustert) mellom de store byene i august, men de reverserte i stor grad motsatte forskjeller i juli. Sammenliknet med august i fjor har prisene i Stavanger og Kristiansand økt med rundt 2 prosent, mens de har falt med 1-3 prosent i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø.

Høyt og litt økt sykefravær

Sesongjusterte sykefravær utgjorde 6,6 prosent av avtalte dagsverk i 2. kvartal 2023, opp 0,1 prosentpoeng fra kvartalet før. Gjennomsnittlig sykefravær siste 5 år før pandemien var 5,7 prosent, og ikke i noen måned var det over 6,0 prosent. Sykefraværet hadde en klar topp i 1. kvartal i fjor, på 7,2 prosent. Utenom dette kvartalet har sykefraværet vært på et svært jevnt nivå de siste to årene.  

Uendret produksjon i industrien samlet

Industriproduksjonen i juli gikk klart ned fra juni, og produksjonsnivået var med det 1 prosent lavere enn rett før pandemien. Etter markert nedgang i starten av pandemien, ble nedgangen mer enn reversert i løpt av et knapt år. Deretter har det vært en svak tendens til nedgang i produksjonen. 

Produksjonen i leverandørindustrien økte noe i juni, mens produksjonen i den øvrige industrien samlet gikk klart ned. Produksjonen i leverandørindustrien var 3,9 prosent høyere enn rett før pandemien, mens resten av industrien var 3,4 prosent lavere.  

SSB-prognoser

SSBs prognoser viser en nokså svak produksjonsvekst i år, men at den deretter tar seg noe opp. Utviklingen i arbeidsmarkedet ventes ikke å være særlig konsistent med produksjonen ettersom sysselsettingen vokser klart mer i år enn i de tre neste årene. Dermed øker arbeidsledigheten framover, men ikke mer enn til samme nivå som gjennomsnittsledigheten siste ti år før pandemien.

Hovedbilde i SSBs siste prognoser avviker ikke veldig mye fra de forrige eller fra det andre prognosemakere for tiden legger fram. Endringene fra sist spriker litt for i år. Aktivitetsveksten målt med fastlands-BNP anslås nå til 1,0 prosent, som er litt lavere enn sist, mens sysselsettingen ventes å øke litt mer enn siste prognose. De regner nå med at arbeidsledigheten vil øke mindre fra i fjor og dermed bare komme opp i 3,5 prosent i år, mens anslagene videre framover er om lag som sist med 3,8 prosent i 2024 og etter hvert 4,0 prosent i 2026.    

Fra etterspørselssiden ligger det an til en kraftig oppbremsing av produksjonen i år fra fall i etterspørselen fra husholdningene. Boliginvesteringene ventes å gå ned med hele 13 prosent, og privat konsum med 0,7 prosent. Veksten kommer fra økte oljeinvesteringer, tradisjonell vareeksport og også offentlig konsum. Framover blir den relative utviklingen i alle hovedkomponenter mye likere. Både privat konsum og boliginvesteringer ventes å øke markert i 2025 og 26, mens næringsinvesteringene vil falle og veksten i tradisjonell vareeksport gå ned.

SSB anslår prisveksten (KPI) til 5,8 prosent og årslønnsveksten til 5,5 prosent i år, slik at det blir et lite reallønnsfall. Dette ventes å snu markert neste år ved at det forventes at prisene går mer ned enn lønningene. Lønnsveksten vil ifølge SSB senkes til 5,1 prosent i 2024 og 3,8 prosent i de to påfølgende årene. KPI-veksten ventes derimot å komme ned i 4,0 prosent i 2024, 2,6 prosent i 2025 og 2,3 prosent i 2026. 

SSB venter i likhet med Norges Bank og mange andre at styringsrenta økes ytterligere med 0,25 prosentpoeng, til 4,25 prosent, i kommende rentemøte. Men da regner de med at styringsrenta har nådd toppen og at den deretter vil bli satt gradvis ned fra slutten av 2024 og ende opp nær 3 prosent i slutten av 2026. Gjennomsnittlig boliglånsrente ventes da på det høyeste å ligge rundt 6 prosent.

NORDEA-prognoser

NORDEA regner med at nedkjølingen av økonomien vil forsterkes framover og at rentetoppen nås med en renteøkning i september på 0,25 prosentpoeng. De regner med at rentene ikke vil bli satt ned før i 2025 fordi nedgangen i prisveksten går tregt og at Norges Bank først da blir rimelig trygge på at inflasjonen når målet litt lenger (passe langt) fram i tid.

NORDEA regner med at fastlands-BNP vil øke noe framover, men at den registrerte ledigheten vil øke gradvis og nå 2,5 prosent i 2025 – om lag som gjennomsnittet etter finanskrisen og før pandemien.

Veksten i den samlede inflasjonen anslås til 5,8 prosent i år, 4,0 prosent neste år og 3,0 prosent i 2025. Lønnsveksten anslås til 5,6 prosent i år, 5,0 prosent neste år og 4,0 prosent i 2025.

Stabil oljepris og krone, litt mindre verdt fond

Oljeprisen økte med en dollar i løpet av uka til 90 dollar per fat. Kronekursen har også vært nokså stabil denne uka, men den svake styrkingen, som startet for to og en halv uke siden, har fortsatt. Importveid var krona fredag 1,4 prosent mer verdt enn 24. august, og 7,1 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for i fjor. Kroneverdien av fondet har falt litt i løpet av uka og endte fredag på 15.200 mrd. kroner. Det er 2.800 mrd. kroner mer enn ved nyttår.