Uke 36: Høyt sykefravær

Økt sykefravær – høyeste på 15 år

Det sesongjusterte sykefraværet utgjorde 7,1 prosent av avtalte dagsverk i 2. kvartal 2024, 0,6 prosentpoeng høyere enn i 1. kvartal. De sesongjusterte tallene er litt justert siden forrige publisering og 2. kvartalsfraværet er marginalt høyere enn det som tidligere ble vurdert som en klar topp, 1. kvartal 2022. Man må tilbake til svineinfluensaen i 2009 for å finne et høyere fravær.

To tredeler av økningen er legemeldt, og det er dette sykefraværet som er rekordhøyt. Det egenmeldte sykefraværet økte med 0,2 prosentpoeng fra 1. kvartal, men det er 0,2 prosentpoeng lavere enn i 4. kvartal 2023 og nær 0,4 prosentpoeng lavere enn toppen i 1. kvartal 2022. I 1. kvartal lå det egenmeldte fraværet på gjennomsnittsnivået for perioden 2015-2019. Det legemeldt sykefravær var i 2. kvartal 1,2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for perioden 2015-19.

Sykefraværet i Norge er klart høyere enn i de fleste andre land og har holdt seg høyere enn i andre land etter pandemien. Det er imidlertid mange forhold som gjør at en skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om årsaksforholdet, for eksempel at nordmenn er sykere eller «skulker mer» enn innbyggerne i andre land. I land med et svakt stillingsvern vil syke raskere miste jobben og dermed falle ut av sykefraværstallene. Arbeidsledigheten er lavere i Norge enn i de fleste andre land, og det er grunn til å tro at folk med dårlig helse har lettere for å bli arbeidsledige (og dermed ikke påvirke sykefraværstallene). Inkludering av svake grupper i arbeidsmarkedet vil trolig isolert sett heve sykefraværet.

Flere i arbeidsdyktig alder «utenfor», men færre enn før pandemien

Ved utgangen av 2023 viser foreløpige tall at 10,0 prosent av unge i alderen 15-29 år var utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET). Det er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2021 og 2022, men 0,5 prosentpoeng lavere enn i 2019 og 1,0 prosentpoeng lavere enn i det første pandemiåret 2020. Den høyeste målte andelen etter finanskrisen var i 2015 med 12,1 prosent. Gjennomsnittet for perioden 2010 til 2019 var 11,0 prosent.  

For befolkningen i «arbeidsdyktig alder», 20-66 år, var 18,4 prosent utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2023, opp fra 18,0 prosent i 2022 som er den laveste målte andelen etter finanskrisen. I 2019 var andelen 18,6, og gjennomsnittet for de ti siste årene før pandemien var 18,7 prosent.

Det har vært en markert økning av nylig bosatte ukrainere, og andelen av ukrainere som er «utenfor» er vesentlig høyere enn for den øvrige befolkningen. Dette trakk «utenfor-andelen» opp med 0,4 prosentpoeng i 2023, og 0,2 prosentpoeng i 2022. Bosatte ukrainere trakk dermed veksten i utenforskap opp, selv om utenforskapet blant ukrainere gikk markert ned fra 2022 til 2023.  som er noe mindre enn i 2022. For befolkningen utenom ukrainere økte andelen utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak med 0,2 prosentpoeng fra 2022 til 2023. Nivået for utenforskapet utenom ukrainere var 18 prosent.

Økt industriproduksjon

Industriproduksjonen økte 2,0 prosent i juli og var da 5 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2023. I juli økte både den petroleumsrettete industrien (leverandørindustrien) og den øvrige industrien, men førstnevnte økte klart mest. Leverandørindustrien har økt klart mest siste to og et halvt år. Den sesongjusterte produksjonen i leverandørindustrien var i årets syv første måneder 7 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2023, mens den øvrige industrien bare var 0,2 prosent høyere. 

Sammenliknet med rett før pandemien var industriproduksjonen i juli 4 prosent høyere. Leverandørindustrien var 15 prosent høyere, mens den øvrige industrien var 1 prosent lavere enn nivået i februar 2020.

Økte boligpriser

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 0,5 prosent fra juli til august. Etter å ha falt 1,5 prosent gjennom andre halvår 2023, har boligprisene så langt i år i år økt med 4,1 prosent.

Nominelt har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI, byggekostnadene eller lønna) er langt lavere enn toppen for et par år siden. Oppgangen i boligprisene siden årsskiftet kan likevel bidra til litt mer fart i boligbyggingen framover. Utsiktene til reallønnsvekst og rentenedgang et stykke fram i tid trekker i samme retning og er nok viktigere. Sammen med flere år med lav igangsetting av boligbygging, trekker det i retning av økte boligpriser og økt boligbygging framover.

Prisveksten siste måned er til dels mye større enn for landet som helhet i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim, men litt lavere i Oslo. I Tromsø gikk prisene litt ned. På 12-månedersbasis ligger både Oslo og Trondheim 1,5-3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet på 8,3 prosent. Tromsø lå om lag på landssnittet, mens øvrige storbyer lå 2-3 prosentpoeng over. 

Kraftig økning i husholdningenes inntekter

Etter at husholdningenes disponible realinntekter falt med 3 prosent fra 2022 til 2023, har de økt markert i første halvår ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. I første halvår i år var inntektene nær 4 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Privat konsum tok seg først opp i 2. kvartal så inntektsøkningen har bidratt til at sparingen har økt klart. Sesongjustert sparerate i første halvår er ganske lik gjennomsnittet i tiåret før pandemien.

Denne utviklingen bygger opp under en forventning om at husholdningenes etterspørsel vil lede an i et nært forestående oppsving i aktiviteten i fastlands-Norge, men mindre andre faktorer og kanskje spesielt investeringene i fastlandsnæringene trekker mye ned.

Husholdningenes inntekter må ikke forveksles med lønnsinntektene, selv om sistnevnte utgjør en betydelig del av inntektene. Tallene er ikke regnet per person og en svært viktig faktor bak variasjonene i inntekt er aksjeutbytte som endrer seg mye mellom kvartaler og år. Samtidig er disse inntektene svært ulikt fordelt mellom folk. Endringer i beskatningen av utbytter er ofte vært svært viktig for utviklingen i disse inntektene, og trenger dermed ikke si så mye om lønnsomheten i bedriftene. De trenger heller ikke si så mye om utviklingen i de direkte konsummotiverende inntektene, ettersom store deler av inntektene i enkelte perioder er blitt skutt inn i bedriftene som lån. SSB oppgir inntektene og spareraten fratrukket utbytte, men i og med at utbytte i varierende grad beskattes og skatteutgiftene ikke er justert, blir heller ikke det en god indikator for den reelle inntektsutviklingen for brede grupper av husholdninger. Økningen i inntekter fra første halvår i fjor til første halvår i år påvirkes imidlertid i liten grad av de beregnede aksjeutbyttene. På den måten fremstår utviklingen som robust, men en må være klar over at disse inntektstallene er noe av det som revideres mest over tid.  

Svakere krone, redusert fond og lavere oljepris

Oljeprisen falt brått 4 dollar i løpet av tirsdag som følge av signaler fra OPEC om økt oljeproduksjon. Prisen lå deretter lenge neste stille før et nytt fall på 2 dollar fredag ettermiddag til 71 dollar per fat. Oljeprisfallet bidro trolig til at krona svekket seg 1,2 prosent i løpet av uka. Til tross for svakere krone har verdien av oljefondet falt med 180 mrd. kroner i løpet av uka og fram til fredag morgen, hvor verdien var 18.350 mrd. kroner.