Uke 36: Gjeldsvekst og boligprisøkning

Boligpriser

Boligprisene økte med 0,3 prosent (sesongjustert) i august. 12-månedersveksten kom med det ned i 4,3 prosent, etter 5 prosent i juli. Rentenedgang, tvungen sparing på grunn av koronasmittefrykt, og tiltak samt gjeninnhenting etter koronafall i mars og april ligger i boligprisveksten. Det er de samme faktorer som gjør seg gjeldene for det høye varekonsumet etter mars. Til tross for boligprisveksten i de siste månedene er realboligprisene fremdeles lavere enn vinteren 2017. Boligprisene i denne perioden har altså steget mindre enn konsumprisindeksen 

Renter

Det var ingen store endringer i utlånsrentene husholdningene står overfor. Renta på nye lån til husholdninger med pant i bolig økte med 0,02 prosentpoeng til 1,82 prosent i juli, mens rentene på utestående lån falt med 0,02 prosentpoeng til 1,96 prosent. Gjennomsnittsrenta for husholdningenes samlede innskudd falt derimot med 0,16 prosentpoeng fra juni til juli til 0,45 prosent.

Gjeld

Gjeldsveksten på 12-månedersbasis i kommunesektoren har i store deler av 2020 fremstått som stabilt høy, men observasjonene i juni og juli viser at veksten tiltar. Nå fremstår det som at det har vært en underliggende tendens til økt gjeldsvekst etter vinteren 2018. Kommunegjelda var i juli 8,4 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Gjeldsveksten i husholdningene tok seg også litt opp i juli. Dette representerer enten et brudd eller bare et blipp, i en utvikling hvor gjeldsveksten har falt helt fra sommeren 2017.

Sykefravær

Etter en kraftig økning i sykefraværet i 1. kvartal kom en enda litt større nedgang i 2. kvartal. Nedgangen i sykefraværet i 2. kvartal var nesten utelukkende at 1. kvartal var høyt.

Husholdningenes sparing

Sparingen i husholdningene var rekordhøy i 2. kvartal med over 20 prosent av disponibel inntekt, etter at nivået også var høyt i kvartalet før. Sparing er definert som inntekt som ikke går til forbruk, og består dermed av husholdningenes boligkjøp (og andre investeringer i realkapital) og netto finansielle plasseringer. Disponibel realinntekt var ifølge disse nasjonalregnskapstallene om lag uendret fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, men falt med 1,5 prosent i 2. kvartal. Disse foreløpige tallene er nokså usikre og kan komme til å endres ganske mye. Retningen for realinntektene i 2. kvartal og bildet om den svært høye spareraten vil imidlertid ganske sikkert stå seg.  

Oljepris, krone og pensjonsfond

I den senere tid har det vært relativt beskjedne endringer i oljeprisen, kronekursen og verdien av pensjonsfondet. Gjennom sommeren styrket krona seg sakte, men sikkert. Mandag 2. september var kronekursen importveid, på det sterkeste nivået siden januar. I de neste dagene har krona falt litt tilbake, og var fredag 4. september 4 prosent svakere enn ved inngangen til året. Svekkelsen faller sammen med en liten nedgang i oljeprisen fra litt over til litt under 45 dollar per fat. Pensjonsfondet holder seg ganske stabilt i verdi og lå fredag ettermiddag litt over anslaget fra Revidert nasjonalbudsjett for årsskiftet 2020/2021.