Uke 35: Stabil ledighet - normal eller lav?

Litt færre NAV-arbeidsledige

Bruttoarbeidsledigheten, antall helt ledige og arbeidsledige på tiltak, gikk ned med 500 personer fra juli til august, men er likevel 900 høyere enn i juni. Antall personer på tiltak var om lag uendret. Bruttoledigheten har økt tilnærmet kontinuerlig i nesten to år og til tross for nedgangen i august var det vel 17.000 flere ledige i august 2024 enn i november 2022.

Helt ledige utgjorde 2,0 prosent av arbeidsstyrken i august, 0,1 prosentpoeng lavere enn i juli. Bunnen var sommeren 2022 med 1,6 prosent. Bruttoledighetsraten kom ned i 2,5 prosent i august, også 0,1 prosentpoeng lavere enn i juli. Bunnivået her var vinterhalvåret 2022/23 med 2,0 prosent.

Begge disse ledighetsindikatorene er klart lavere enn gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Da utgjorde bruttoledigheten 3,3 prosent, og de helt ledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Antall delvis ledige gikk 0,1 prosentpoeng opp i august til 0,8 prosent, mens gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Antall helt arbeidsledige endret seg også lite i fylkene. De største endringene var nedgangen i Møre og Romsdal, Innlandet og Finnmark. Andelen helt arbeidsledige lå i august minst 0,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i Østfold, Oslo og Telemark og minst 0,5 prosentpoeng under i Troms og Nordland.

Tilgangen på ledige stillinger økte marginalt fra juli til august og var da marginalt høyere enn gjennomsnittet i fjor.

Uendret og normal AKU-ledighet

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har den sesongjusterte arbeidsledigheten falt gradvis fra 4,3 prosent i april til 3,9 prosent i juli. Denne utvalgsundersøkelsen er imidlertid ganske volatil så SSB anbefaler å fokusere på trendene. Trenden i arbeidsledighetsraten er oppgitt til 4,0 prosent i juli, etter å ha ligget på samme nivå de foregående fire måneder. Trenden i arbeidsledigheten har sakte, men sikkert økt fram til mars, etter å ha vært nede på 3,1 prosent våren 2022. Gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien var også 4,0 prosent.

Trenden i antall sysselsatte, utførte timeverk og arbeidsstyrken har vært ganske stabil det siste halvåret. Målt som andelen av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» (15-74 år) har både arbeidsstyrken og sysselsettingen falt gjennom det siste året, men sysselsettingen har falt mest. Andelen av befolkningen i arbeidsstyrken og sysselsatte (trendene) er likevel fremdeles høyere enn rett før pandemien. Begge andelene har økt med 0,7 prosentpoeng fra februar 2020 til juli 2024. Det er aldersgruppen 15-24 år som står for økningene, mens andelene for de øvrige grupper sett under ett er om lag den samme.  

Antall utførte timeverk har endret seg om lag i takt med sysselsettingen gjennom det siste året. Siden rett før pandemien er trenden i gjennomsnittlig timer per sysselsatt i alderen 25-74 redusert med 0,6 prosent. Det kan i noen grad henge sammen med at det er relativt sett færre i aldersgruppene som normalt jobber de lengste dagene, men skyldes nok i hovedsak økt sykefravær.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. Siden september i fjor har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen også vært litt lavere enn i samme måned året før.

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 44.500 eller 1,6 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,6 prosentpoeng.

Nedgang i ledige stillinger i 2. kvartal, men fortsatt høyt nivå

SSBs kvartalsvise utvalgsundersøkelse over ledige stillinger viser en nedgang på 15 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Nivået i 2. kvartal var også 15 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor.

Målt i prosent av summen av ledige stillinger og eksisterende arbeidsforhold, ble en topp nådd i 1. kvartal i fjor med 4,1 prosent. Andelen i årets 2. kvartal var 1,0 prosentpoeng lavere. Samtidig var andelen 0,8 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien.

Sprikende varekonsumindikatorer

Varekonsumindeksen (VKI) falt 4,3 prosent fra juni til juli, etter å ha økt litt mer gjennom de foregående tre månedene.

Etter at både bilkjøpene og strømforbruket økte med nærmere 25 prosent i juni, var det en nesten tilsvarende nedgang for bilkjøpene i juli og en mere moderat nedgang i strømforbruket. Matvarekonsumet m.m. gikk marginalt ned, mens konsumet av andre varer gikk marginalt opp.

Uendret sesongjustert konsum (VKI) i resten av månedene vil gi et fall i årsgjennomsnittet på 0,5 prosent. Tilsvarende for matkonsum m.m. gir et fall på 0,1 prosent, mens «andre konsumvarer» gir en økning på 0,5 prosent.

Totalt varekonsum var i juli 0,3 prosent lavere enn rett før pandemien. Nedgangen henger i stor grad sammen med fall i bilkjøp, som kan variere mye fra måned til måned og var nå i juli 22 prosent lavere enn i februar 2020. Strømforbruket var 4 prosent lavere. Mat- og drikkevarekonsumet var derimot 4 prosent høyere og annet varekonsum hele 7,5 prosent høyere enn rett før pandemien. Til sammenlikning har befolkningen i denne perioden økt med om lag 3,75 prosent.

VKI utgjør vare-delen av Nasjonalregnskapets «Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner» (populært kalt «Privat konsum»). Av en eller annen uforklarlig grunn er imidlertid varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m. den indikatoren knyttet til konsum de fleste analytikere legger størst vekt på. VHI begrenser seg ikke til husholdningene og konsum og burde dermed vært en mindre relevant indikator for konsumet, men mer for aktiviteten i varehandelen.

Etter å ha endret seg lite det siste året har utviklingen i varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner mm. vært svært volatil de tre siste månedene med en økning i indeksen på 3,7 prosent i mai, nedgang på hele 5,1 prosent i juni og nå i juli en økning på 1,2 prosent. En kan mistenke at mye av bevegelsene har sammenheng med vanskeligheter med sesongjusteringen i mai og juni. Uendret varehandel fra juli vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 1,7 prosent.    

Stabil rente for typiske boliglån

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående nedbetalingslån med pant i bolig var 5,79 prosent i juli, etter en nedgang på 0,01 prosentpoeng fra juni. Disse rentene har vært tilnærmet uendret det siste halvåret. Nye boliglån med flytende rente økte 0,01 prosentpoeng til 5,75 prosent, og har ligget om lag på det nivået de siste fem månedene.

Det var sprik i utviklingen for lange renter. Renter på nye nedbetalingslån med pant i bolig med 1-3 års rentebinding gikk ned med 0,27 prosentpoeng fra juni til 4,80 prosent i juli. For lån med 3-5 års binding var renten om lag uendret, mens den gikk opp 0,15 prosentpoeng for lån med mer enn 5 års binding, til 4,83 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp 0,08 prosentpoeng til 2,79 prosent i juli.

Større fond, sterkere krone og lavere oljepris

Oljeprisen beveget seg en del opp og ned i løpet av uka og var fredag ettermiddag med 77 dollar per fat, 2 dollar lavere enn uka før. Krona styrket seg 0,8prosent i løpet av uka, og var fredag 0,6 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2023. Til tross for sterkere krone har verdien av oljefondet gått opp med 280 mrd. kroner i løpet av uka og var fredag kveld 18.530 mrd. kroner.