Uke 35: Arbeidsledigheten stiger langsomt

NAV registrerer litt høyere arbeidsledighet

Arbeidsledigheten registrert hos NAV har steget sakte, men sikkert, etter juli i fjor. Antall helt arbeidsledige økte i august med 850 personer, mens gjennomsnittet av de månedlige økningene etter juli i fjor har vært på 550. Ledigheten har (med en desimal) utgjort 1,9 prosent av arbeidsstyrken i de fire siste månedene, mens den var nede i 1,6 prosent i juli i fjor. Ledigheten er fremdeles lav i et historisk perspektiv - gjennomsnittet for perioden etter finanskrisen og før pandemien var 2,6 prosent.

Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidsledige på tiltak, var 2,2 prosent i august, og kommer opp i 3,0 prosent dersom delvis ledige legges til.

Antall helt ledige økte i august i alle fylker. Mest i Innlandet og minst i Nordland og Agder.

Færre ledige stillinger, men fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft

NAV melder at etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy sammenliknet med årene før pandemien, men tilgangen på ledige stillinger i august var 17 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Antall ledige stillinger gikk ifølge SSB ned med 13.000 fra 1. til 2. kvartal i år. Antall ledige stillinger er likevel svært høyt og har med unntak av 1. kvartal aldri vært høyere i denne statistikken som starter i 2010. 

Varekonsumet marginalt opp etter liten økning i bilkjøp og elbruk

Varekonsumindeksen (VKI) gikk opp med 0,2 prosent i juli. Etter store svingninger knyttet til bilkjøp rundt siste årsskifte, har det samlede varekonsumet vært relativt stabilt de fem siste månedene. Varekonsumet i juli var 2,7 prosent høyere enn rett før pandemien – ganske lik befolkningsveksten i perioden, men klart lavere enn den langsiktige veksten i økonomien. Gjennomsnittlig varekonsum både i juli og i årets første syv måneder var 6-7 prosent lavere enn gjennomsnittet i de 24 første månedene fra og med mars 2020.

Varehandelsindeksen (VHI), som ikke bare gjelder husholdningenes kjøp, men også alle andre grupper, økte med 0,4 prosent fra juni til juli. VHI uten motorvogner, som er den indikatoren mange analytikere legger størst vekt på, falt 0,8 prosent i juli. Denne delen av varehandelen var da marginalt lavere enn rett før pandemien. Under pandemien var varekonsumet svært høyt, men når man ser bort fra bilkjøp har det vært meget stabilt gjennom årets syv første måneder.

Beskjeden renteøkning i juli – mer kommer

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående lån med pant i bolig økte med 0,04 prosentpoeng gjennom juli og kom da opp i 4,79 prosent. Økningen har vært på 3,04 prosentpoeng fra bunnen på sensommeren i 2021.

Styringsrenta var 0 fra 7. mai 2020 til 22. september 2021, og har deretter økt – nå sist i august med 0,25 prosentpoeng til 4,0 prosent. Varslingspliktsperioden er på 6 uker, så effekten av den forrige renteøkningen i juni vil tidligst vise seg i statistikken for august, mens denne siste renteøkningen kanskje ikke vil vise seg i utlånsrentene før i oktober. Det ligger også an til ytterligere økning i styringsrenta i høst.

Innskuddsrenta for alle innskytere økte i gjennomsnitt med 0,13 prosentpoeng i juli og kom da opp i 2,38 prosent. For husholdningene var innskuddsrenta i 2,09. For ubundne innskudd var nivået 1,81 prosent. 

Ungt utenforskap i 2022 på snittet siste 10 år eller klart lavere

SSBs to statistikker for unge som verken er i arbeid eller utdanning (også kjent som NEET – Not Employd, in Education or Training), spriker på nivå og utvikling. Felles er at en ikke kan si at det var spesielt høyt i 2022.

Ifølge AKU var 6,8 prosent av unge i alder 15-29 år i 2022 uten arbeid og ikke under utdannelse, ned fra 7,4 prosent i 2021. Gjennomsnittet siste ti år, men også etter finanskrisen og før pandemien, var også 6,8 prosent. Andelen NEET i alderen 15-19 år har imidlertid økt, og var 5,1 prosent i 2022, mens gjennomsnittet siste 10 år var 2,5 prosent. Andelen i alder 20-25 var 7,7 prosent i 2022 og litt lavere enn gjennomsnittet siste ti år. Andelen 25-29 år var med 7,5 prosent klart lavere i 2022 enn gjennomsnittet siste ti år på nærmere 10 prosent. Ifølge EUROSTAT var andelen NEET (15-34 år) i Norge 5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i EU i 2022.   

SSBs registerstatistikk viser en vesentlig høyere andel NEET enn AKU. I 2022 var andelen 9,7 prosent. Denne andelen økte marginalt (0,2 prosentpoeng) fra 2021, men var klart lavere (1,2 prosentpoeng) enn gjennomsnittet siste ti år.

AKU er en utvalgsundersøkelse med selvrapportering av status, mens registerstatistikken får inn opplysninger fra arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner. Det vil alltid være tilfeldige feil i utvalgsundersøkelser, mens registerstatistikken viser systematisk for høye tall for utenforskap fordi ikke alle jobber og utdanning/opplæring fanges opp i registrene. Tidsperioden er også forskjellig ved at registeret baserer seg på en uke i november hvert år (den tredje), mens AKU bruker data for hele året.  

Høyere oljepris, større oljefond og litt sterkere krone

Oljeprisen har gått opp 5 dollar i løpet av uka og var fredag kveld 89 dollar per fat. Kronekursen har gått litt opp og litt ned gjennom uka, men endte 0,4 prosent sterkere (importveid) enn forrige fredag. Krona var da 6,2 prosent sterkere enn da den var på det svakeste i mai, men 7,7 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor. Kroneverdien av fondet har økt noe i løpet av uka og var fredag morgen 15.350 mrd. kroner, 250 mrd. større enn for en uke siden. Det er 2.950 mrd. kroner mer enn ved nyttår. 

Hans og BNP

BNP er et nasjonalregnskapsbegrep som brukes til å måle aktivitetsnivået i økonomien og i mange sammenhenger blir det brukt som et mål på velferdsnivået i et land. Uværet Hans resulterte i store materielle ødeleggelser med tap av realkapital, men forstyrret eller forhindret også normal økonomisk aktivitet.

De materielle ødeleggelsene vil typiske ikke inngå som et negativt element i beregningen av BNP, mens forstyrrelsene isolert sett vil kunne dempe den målte aktiviteten. En forstyrrelse i form av at lastebiler må ta en lengere vei for å levere gods, vil imidlertid isolert sett komme til å innebære større og ikke mindre aktivitet. Noe av aktiviteten for å dempe virkningene av flommen vil også bidra til å trekke aktiviteten opp.

Den klart største virkningen på aktivitetsnivået vil imidlertid ganske sikkert bli at aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen vil løftes av reparasjoner og gjenoppbygging av ødelagte hus og infrastruktur. Den senere tids renteøkninger har bidratt til at aktivitetsnivået i bygg og anlegg har falt slik at det vil være ledig kapasitet til å dekke den økte etterspørselen i Hans’ kjølvann. Isolert sett vil Hans dermed kunne bidra til at arbeidsledigheten blir litt lavere enn det den ellers hadde vært.    

For det norske samfunn som helhet er det åpenbart at naturkatastrofer av denne type er klart negativt. Når BNP likevel vil løftes (litt) – illustrere det at BNP ikke er noe godt velferdsmål. Dette er på ingen måte noen ny erkjennelse. Mye aktivitet som trekker BNP opp vil typisk ødelegge natur og klima, men disse negative elementene kommer ikke til fratrekk. For at BNP skulle kunne være et godt velferdsmål måtte det også tatt hensyn til fordelingen av inntekt i samfunnet.