Fortsatt svak utvikling i BNP

BNP Fastlands-Norge var uendret fra mai til juni, etter noe økning i mai. I løpet av første halvår har fastlands-BNP økt med 1,0 prosent målt som årlig rate. Dette er marginalt lavere enn den gjennomsnittlige årlig veksten siden rett før pandemien, og dermed klart lavere enn det som regnes som trendveksten i økonomien på 1,75 prosent. (I perspektivmeldingens referanseforløp er den gjennomsnittlige årlige veksten i BNP Fastlands-Norge fra 2023 til 2060 1,0 prosent, men i dette tidsrommet går befolkningen i yrkesaktiv alder ned. Samtidig er den politiske målsetting å ha en klart høyrere vekst i både yrkesaktivitet og produktivitet enn dette referanseforløpet). Det betyr at konjunkturene målt med BNP er svakere nå enn rett før pandemien og at vi i denne perioden sett under ett, har vært i konjunkturnedgang.    

Den underliggende konjunkturutviklingen i den senere tid ser ut til å ha vært enda litt svakere enn det disse tallene indikerer. Kraftproduksjon og tradisjonelt fiske har til sammen trukket veksten i BNP Fastlands-Norge litt opp gjennom siste halvår. Hvis man tar bort verdiskapingen i disse næringene, som i liten grad kan sies å reflektere konjunkturer, har veksten gjennom første halvår vært 0,9 prosent målt som årlig rate. Fra september 2022 til juni 2024 har denne BNP-indikatoren bare økt med 0,2 prosent målt som årlig rate.

Aktivitetsveksten i arbeidsmarkedet har lenge vært større enn for produksjonen, men dette endret seg i 2. kvartal. Fra 1. til 2. kvartal i år økte sysselsettingen marginalt, mens timeverkene falt med 0,1 prosent. Sysselsettingen målt i personer økte gjennom 2023 og til og med 1. kvartal i år ganske stabilt med en årlig rate på 0,75 prosent. I denne perioden var veksten i timeverk noe høyere.

Motstykke til den gode utviklingen i arbeidsmarkedet er at produktiviteten har utviklet seg meget svakt. Etter en svak nedgang i produktiviteten gjennom 2023 og til 1. kvartal, økte den med 1,0 prosent som årlig rate i 2. kvartal i år. Målt fra 4. kvartal i 2019 til 2. kvartal i år har den gjennomsnittlige årlig produktivitetsveksten vært 0,4 prosent.  

Privat konsum tok seg markert opp gjennom 2. kvartal, etter en meget svak utvikling gjennom 2023 og ut 1. kvartal i år. Uendret konsum fra juni vil gi en vekst i årsgjennomsnittet fra 2023 til 2024 på 1,3 prosent (overheng). Økte bilkjøp var en betydelig bidragsyter til utviklingen.

Offentlig etterspørsel (konsum og investeringer i offentlig forvaltning) har utviklet seg svakt gjennom første halvår, til tross for bra vekst i mai og juni. Høy vekst gjennom 2023 innebærer at overhenget fra juni likevel er så mye som 1,7 prosent.

Kvartalstall viser god vekst i oljeinvesteringene i 2. kvartal etter fall i 1. kvartal. Investeringsundersøkelsen tyder på at de vil vokse i andre halvår. Oljeinvesteringene økte kraftig i 2023 etter tre år med nedgang.

Investeringene i fastlandsnæringene har svingt mye fra måned til måned. Til tross for en klar økning gjennom første halvår, innebærer utviklingen i 2023 at overhenget fra juni er -5 prosent. Etter to år med høy vekst er det ikke lett å si hvordan 2024 vil se ut på årsbasis.

Boliginvesteringene har utviklet seg meget svakt gjennom de tre siste årene, og det er ingen tendenser til omslag i nasjonalregnskapstallene. Overhenget fra juni er -17 prosent. Det virker imidlertid rimelig å tro at bunnen snart vil være nådd når reallønningene øker, boligprisene stiger og det er utsikter til at rentene tross alt vil gå ned om ikke veldig lenge. 

Tradisjonell vareeksport har utviklet seg svakt gjennom første halvår, og overhenget fra juni er -2 prosent. Denne eksporten økte klart i 2023, og utviklingen i første halvår bør ikke innebære noen bekymring for balansen i utenriksøkonomien. Importen har utviklet seg svakt gjennom 2023, og overhenget inn i 3. kvartal her er 0,6 prosent. Utviklingen for eksport av tjenester fra fastlandet er i den senere tid vesentlig bedre enn for varer, med klar vekst siste år. Overhenget fra juni for tjenester i alt er 5,5 prosent.

Redusert befolkningsvekst – færre fra Ukraina

Befolkningen økte med 9.300 personer eller knappe 0,2 prosent gjennom 2. kvartal og endte med 5.571.600 personer. Økningen gjennom 2.kvartal var marginalt lavere enn i 2. kvartal i fjor. 12-månedersveksten nå var 57.600 personer eller 1,0 prosent. SSB har i befolkningsframskrivingene anslått en befolkningsvekst på rett i underkant av 50 000 personer fra 2024 til 2025. En slik vekst ligger også til grunn for Tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) sitt anslag for merkostnader fra 2024 til 2025 som følge av demografisk utvikling. Fødselsoverskuddet i 2. kvartal var 500 større enn i 2. kvartal i fjor, mens nettoinnvandringen var 900 færre. Det var en klar nedgang i både inn- og utvandringen, men nedgangen i innvandringen var størst. 12.900 innvandret, og nedgangen fra 2. kvartal i fjor var 5.200 personer. Nedgangen av Ukrainere stod for 45 prosent av nedgangen i innvandringen.

Høy gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren kom på 12-månedersbasis opp i hele 9,9 prosent i juli, etter 9,7 prosent i juni. Sesongjusterte månedstall viser at veksten stort sett har vært høy alle måneder så langt i år. Gjeldsveksten i kommunesektoren nådde en bunn i august 2022 med 3,6 prosent. 

Lav, men økende gjeldsvekst for husholdningene

Gjeldsveksten for husholdningene har økt fra 3,0 prosent i mars og april via 3,2 prosent i mai, 3,3 prosent i juni til 3,4 prosent i juli. Dette skjer etter at gjeldsveksten har falt i to og et halvt år. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten har tatt seg markert opp gjennom de fire siste månedene, etter ett halvt år med usedvanlig lav gjeldsvekst. Dette er i tråd med et forventet omslag til økt etterspørsel fra husholdningene som igjen kan bidra til økt aktivitet i økonomien.

I bedriftene økte gjeldsveksten fra 2,3 prosent i juni til 2,4 prosent i juli. Det har vært en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar 2023 hvor gjelda vokste med 8,2 prosent. Sesongjusterte tall tyder imidlertid på et omslag til god vekst i juni og juli, etter nær 0-vekst i de foregående 7 måneder.  

Nye prognoser fra DNB – stort sett som andre

DNBs hovedbildet for i år og neste år er ganske likt som det bildet de fleste andre prognosemakere tegner av svak økonomisk vekst nå som tar seg opp framover, men likevel en fortsettelse av tendensen til svakt økende arbeidsledighet.

DNBs nye prognose legger til grunn at styringsrenta ikke settes ned i år, men reduseres tre ganger á 0,25 prosentpoeng til neste år. Prognosene for prisvekst er justert litt ned, mens lønnsveksten er justert litt opp.  Prisveksten (KPI) er anslått til 3,4 prosent i år og 2,9 prosent neste år. Lønnsveksten anslås å følge frontfagsramma i år (5,2 prosent) og avta til 4,6 prosent neste år.

Som andre prognoser er det et omslag til klar vekst i etterspørselen fra husholdningene som driver aktivitetsveksten. Økt reallønn og etter hvert lavere rente vil innebære en klar inntektsvekst og er en dominerende drivkraft i den antatte utviklingen.

Forventninger om lavere inflasjon

I den kvartalsvise forventningsundersøkelsen til Norges Bank blir ulike grupper i samfunnet blant annet spurt om sine forventninger til priser og lønninger. Økonomiekspertene er sterke i troen på at inflasjonen skal ned. I gjennomsnittet har forventningene til inflasjon om 12 måneder falt 0,5 prosentpoeng til 3,1 prosentpoeng. De venter i gjennomsnitt en årslønnsvekst på 4,2 prosent til neste år, det samme som sist. 

Blant partene i arbeidslivet ventes i gjennomsnitt en prisvekst på 3,5 prosent om 12 måneder, ned 0,6 prosentpoeng fra forrige gang. Også om to år er det nedgang i inflasjonsforventningene på 0,4 prosentpoeng til 3,2 prosent. Årslønnsvekstanslaget i 2025 er justert ned med 0,2 prosentpoeng til 4,0 prosent.

Næringslivslederne forventer en årslønnsvekst i egen bedrift på 4,8 prosent i 2024, ned 0,3 prosentpoeng fra sist. Dette må betraktes som overraskende lavt ettersom frontfagsrammen er 5,2 prosent. For neste år er anslaget i gjennomsnitt 4,3 prosent, ned 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

I gjennomsnitt er næringslivslederne mindre pessimistiske med hensyn til utviklingen i lønnsomhet i egen bedrift neste 12 måneder. Men det er fremdeles flere som tror på en svekket lønnsomhet, enn en bedret. Flertallet på vel 40 prosent tror imidlertid på uendret lønnsomhet.

Moderate markedsbevegelser

Oljeprisen gikk ned 3 dollar fram til onsdag, men det meste ble reversert i løpet av de neste dagene. Prisen fredag kveld var 79 dollar per fat, 1 dollar mindre enn forrige fredag. Etter 1,3 prosents styrking fram til onsdag, svekket krona og endte fredag ettermiddag marginalt sterkere enn sist fredag. Krona var da 1,4 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2023. Verdien av oljefondet har gått litt opp og ned gjennom uka, men endte på 18.250 mrd. kroner, 100 mrd. kroner større enn i slutten av forrige uke.