Uke 33: Utsikter til økte investeringer

Utsikter til høyere investeringer i olje og industri

SSBs investeringsundersøkelse indikerer at oljeinvesteringene, målt i volum, forventes å øke betydelig i 2024, for deretter å stabilisere seg i 2025. Investeringene i kraftforsyning ser ut til å øke svært kraftig i både 2024 og 2025. Derimot antas volumet av industriinvesteringene å falle markert i år, men øke noe i 2025

For de tre viktige næringene olje, kraft og industri samlet, ligger det an til en klar volumvekst i 2024 og 2025, men likevel vesentlig svakere vekst enn i 2023.

Sammenliknet med anslagene gitt forrige kvartal ligger det nå an til høyere vekst både i 2024 og 2025 for olje og industri og for de tre næringene samlet. For kraftforsyning er vekstanslagene imidlertid noe lavere.

Økt igangsettingen av boliger

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter økt med 23 prosent i juli. Etter å ha falt i om lag to år kan igangsettingen nå ha nådd bunnen. Igangsettingen har i gjennomsnitt vært nær 7 prosent høyere de siste fire månedene sammenlignet med de foregående fire månedene. Nivået er imidlertid fortsatt relativt lavt, og uendret igangsetting ut året vil resultere i en nedgang på 7 prosent i årsgjennomsnittet.

Det er store svingninger i igangsettingstallene fra måned til måned, så det er for tidlig å konkludere med at omslaget har kommet. Utsiktene til lavere rente neste år, sammen med en klar økning i reallønn og stigende boligpriser, gir imidlertid grunn til å forvente et omslag   

Økt igangsetting av næringsbygg

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt nesten like lenge som for boliger, men økte med nær 8 prosent i juli. Igangsettingen i juni var den laveste på mer enn ti år, så nivået er fortsatt meget lavt. Uendret igangsetting ut året vil resultere i en nedgang på 10 prosent i årsgjennomsnittet. Selv om juli-tallet kan indikere et omslag til vekst, er det altfor tidlig å fastslå dette.

Byggekostnadene øker igjen

Økte materialpriser bidro til at byggekostnadsindeksen økte 0,1 prosent fra juni til juli. Byggekostnadsindeksen var da 4,4 prosent høyere enn i juli i fjor, altså en klart høyere prisstigningstakt enn for KPI. Uendret byggekostnadsindeks ut året (overheng) vil resultere i en vekst på 3,5 prosent i årsgjennomsnittet. I august innarbeides lønnskostnadene (det gjøres hver tredje måned) noe som sannsynligvis vil heve indeksen. Som årsgjennomsnitt i år vil indeksen derfor ganske sikkert øke klart mer enn 3,5 prosent, men neppe veldig mye mer enn 4,4 prosent.

Flere konkurser

Antall konkurser økte med 12 prosent fra 1. til 2. kvartal. Målt i sysselsetting eller omsetning var økningen klart større. Antall konkurser i 2. kvartal var 16 prosent høyere enn gjennomsnittet fra 2010, og målt i sysselsetting lå antallet 46 prosent over.

Bortsett fra helt i starten, var antallet konkurser under pandemien klart lavere enn gjennomsnittet for tiåret før. Nå er gjennomsnittet for perioden fra 2020 og til første halvår i år svært nær dette gjennomsnittet. Konkursutviklingen kan dermed både tolkes som tegn på en konjunkturnedgang og som gjeninnhenting av kunstig lave konkurstall under pandemien. 

Ingen særnorsk svak produktivitetsutvikling

I en kommentarartikkel i Dagens Næringsliv på onsdag 14.8 ble det lagt fram tall som viser utviklingen i produktiviteten hos Norges handelspartnere samlet og for Fastlands-Norge. Produktivitet målt som BNP per timeverk vil typiske kunne svinge mye fra år til år, og tallene ble derfor glattet med et såkalt HP-filter. Utviklingen er svært nedslående, med et betydelig fall i produktivitetsveksten siste 20 år. Fra 1996 til 2023 har både utviklingen og nivået på den årlige produktivitetsveksten vært tilnærmet identisk hos handelspartnerne samlet og for Fastlands-Norge.

Det er dermed ingen grunn til å tro at det er produktivitetsutviklingen som er hoveddrivkraften bak kronesvekkelsen de senere årene, som enkelte makroøkonomer har hevdet.

Optimistiske husholdninger, men færre enn sist

Verians/Finans Norges forventningsbarometer viser at et klart flertall av husholdningene forventer en bedring i egen økonomi de neste 12 månedene. Imidlertid er dette flertallet mindre enn for et kvartal siden, og lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien. Den reduserte optimismen om bedring skyldes sannsynligvis at utsiktene til lavere renter er skjøvet ut i tid og at høyere reallønn har bedret nå-situasjonen. Det store flertallet som vanligvis forventer en bedring i egen økonomi, kan tilskrives at reallønna stort sett har økt og at den enkeltes økonomi ofte forbedres mer enn for husholdningene som gruppe. Den individuelle reallønnsveksten øker «ekstra» på grunn av økt ansvar, økt kompetanse og ansiennitet, mens hele økonomien til hele gruppen isolert sett svekkes av at lønna til de som går ut av arbeidslivet i gjennomsnitt er høyere enn de nye som kommer inn.

På spørsmålet om det nå er et godt tidspunkt for å kjøpe store husholdningsartikler er det fremdeles et meget stort flertall som mener det er et ugunstig tidspunkt, men litt færre enn i forrige kvartal.

Uendret styringsrente

Som ventet holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4,5 prosent på torsdagens rentemøte. De konkluderte med at styringsrenta trolig holdes på dagens nivå en god stund fremover. Denne gangen ble det ikke publisert nye prognoser, heller ikke en ny rentebane. Fire endringer i forhold til vurderingene /prognosene i juni ble fremhevet: Litt høyere arbeidsledighet, lavere prisvekst sammenliknet med juni-prognosen, og lavere forventninger til styringsrenta i utlandet peker i retning av en raskere rentenedgang hos oss. Svakere krone sammenliknet med juni-prognosen trekker motsatt vei. Jeg tror utviklingen i kronekursen vil være avgjørende for rentebanen i september, så lenge det ikke skjer betydelige økninger i arbeidsledigheten eller fall i prisveksten. Det skal mye til for at styringsrenta ikke forblir uendret også i september.

Større fond, uendret krone og oljepris

Oljeprisen har beveget seg moderat gjennom uka og var fredag kveld med knappe 80 dollar per fat tilnærmet identisk med nivået fra forrige fredag. Etter en styrking fram til torsdag, svekket krona seg fredag og endte marginalt sterkere enn sist fredag. Verdien av oljefondet økt gjennom uka og var fredag kveld med 18.350 mrd. kroner, 325 mrd. kroner større enn i slutten av forrige uke.

Nærmere om utviklingen i fondet

Gjennom første halvår i år økte verdien av fondet med nesten 2.000 mrd. kroner. 10 prosent av økningen skyltes tilførsel av kapital, mens kronesvekkelsen stod for 15 prosent. Avkastningen av fondet i utenlandsk valuta stod dermed for 75 prosent av verdiøkningen.  

Samlet er fondet fra starten i 1996 og ut første halvår 2024 netto tilført nær 5.000 mrd. kroner. Utviklingen i kronekursen har bidratt til å øke verdien av fondet med 2.800 mrd. kroner, mens avkastningen i utenlandsk valuta har vært 10.000 mrd. kroner.