Uke 31: Litt flere ledige og høyere gjeldsvekst

Flere arbeidsledige (NAV), fremdeles relativt få

Bruttoarbeidsledigheten, antall helt ledige og arbeidsledige på tiltak, økte med 1.500 fra juni til juli (sesongjustert!). Antall helt ledige økte med 1.150 og personer på tiltak med 250. Bruttoledigheten har økt tilnærmet kontinuerlig siden juli 2022.

Helt ledige utgjorde 2,1 prosent av arbeidsstyrken i juli, 0,1 prosentpoeng høyere enn i mai og juni. Bunnen var sommeren 2022 med 1,6 prosent. Bruttoledighetsraten kom opp i 2,6 prosent i juli og har økt 0,3 prosentpoeng siste halvår. Bunnivået her var vinterhalvåret 2022/23 med 2,0 prosent.

Til tross for lang tids økning er begge disse ledighetsindikatorene fremdeles klart lavere enn gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Da utgjorde bruttoledigheten 3,3 prosent, og de helt ledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Antall delvis ledige gikk ned 0,1 prosentpoeng i juli til 0,7 prosent, mens gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Antall helt arbeidsledige økte i alle fylker. Andelen helt arbeidsledige lå i juli 0,7 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i Østfold og Oslo, mens den lå fra 0,7 til 0,4 prosentpoeng under i Troms, Nordland og Trøndelag. Øvrige fylker lå mindre enn 0,4 prosentpoeng unna gjennomsnittet for landet.

Tilgangen på ledige stillinger var uendret fra juni til juli og på nivå med gjennomsnittet i fjor. Juli-tilgangen var litt lavere enn samme måned i 2021-23 og litt høyere enn samme måned i 2018-2020.

Meget høy gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren kom på 12-månedersbasis opp i hele 9,7 prosent i juni, etter 8,4 prosent i mai. Sesongjusterte månedstall viser at veksten var særlig høy gjennom vinteren 2023/24, og har moderert seg klart i årets 2. kvartal. Gjeldsveksten i kommunesektoren nådde en bunn i august 2022 med 3,6 prosent. 

Lav, men økende gjeldsvekst for husholdningene

Gjeldsveksten for husholdningene har økt fra 3,0 prosent i mars og april til 3,2 prosent i mai og 3,3 prosent i juni. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten har tatt seg opp gjennom de fire siste månedene og at veksten som årlig rate lå nær 7 prosent i mai og over 5 prosent i juni. Det ser dermed ut til å være et klart omslag i gjeldsutviklingen i husholdningene etter å ha falt i to og et halvt år. Dette vil være i tråd med et omslag til økt etterspørsel fra husholdningene som igjen kan bidra til økt aktivitet i økonomien.

I bedriftene økte gjeldsveksten fra 1,4 prosent i mai til 2,3 prosent i juni. Det har vært en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar 2023 hvor gjelda vokste med 8,2 prosent. Sesongjusterte tall viser en klar økning i gjeldsnivået i juni etter tre måneder med svak utvikling. Gjeldsutviklingen for bedriftene er ganske volatil. Om juni representerer et omslag til økt gjeldsvekst er derfor for tidlig å si.

Lavere oljepris, svakere krone og redusert oljefond

Oljeprisen har fortsatt å svinge en del og endte opp på 77 dollar per fat fredag kveld, vel 2 dollar lavere enn forrige fredag. Krona styrket seg i starten av uka, men svekket seg i slutten til et litt svakere nivå enn for en uke siden. Importveid var krona da 5,3 prosent svakere enn ved utgangen av 2023. Til tross for kronesvekkelsen falt oljefondet 260 mrd. i løpet av uka til 18.272 mrd. kroner på fredag kveld. Dette er likevel 2.500 mrd. kroner eller 16 prosent mer enn ved siste årsskiftet. Utviklingen på verdens børser og nye innskudd betyr til sammen dermed langt mer enn effekten av svakere krone.

Hva bestemmer kronekursen?

Det virker være lite enighet blant økonomer om hva som er de viktigste driverne av kronekursutviklingen, og om krona for tiden er «for svak» eller på et «riktig» nivå. Tre faktorer som det er liten uenighet om påvirker krona er oljeprisen, renteforskjeller til utlandet (og forventninger om endringer) og graden av usikkerhet i verdens finansmarkeder. Men hvor viktige disse tre er, er det mindre enighet om.

• Når det er mye turbulens i finansmarkedene pleier små perifere valutaer som norske kroner å svekke seg. Erfaringen viser at krona raskt kan svekkes mye når «alle» vil ut av kroner (trangt i døra).
• Høyere oljepris går gjerne sammen med sterkere krone. Logikken kan være at når oljeprisen stiger vil oljefondet tilføres mer midler som igjen innebærer å redusere kravet til kostnadsmessig konkurranseevne for å ha en balansert utenriksøkonomi. Man trenger mindre eksport av annet enn olje og gass.
• Høyere norsk rente enn rente i utlandet vil øke avkastningen av å ha norske kroner i banken enn tilsvarende i utlandet. Ekstraavkastningen av å ha krone-innskudd vil imidlertid normalt påvirkes mye mer av utviklingen i valutakursen enn av renteforskjeller. Men sentralbankenes uttalelser knyttet til styringsrenta vil påvirke forventningene om endringer i valutakurser.

Fundamentalt sett bestemmes krona av tilbud og etterspørsel. Behovet for å veksle om for eksempel for å investere i utlandet eller i Norge er dermed åpenbart faktorer av betydning. Men den daglige omsetningen av valuta er veldig mye større enn det som kreves for å dekke behovene knyttet til utenrikshandel og investeringer så aktørenes forventninger til utviklingen vil være dominerende for utviklingen. Dermed vil spørsmålet om hva som påvirker kronekursen raskt koke ned til hva som påvirker forventingene. Det kan være en rekke forhold i ulike situasjoner og trenger ikke være de samme forholdene over tid. Min vurdering er at Norges Banks rentesetting og ikke minst kommunikasjon rundt den er av stor betydning.