Uke 30: Uendret ledighet – økt varekonsum

Uendret AKU-ledighet

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var arbeidsledighetsraten 4,1 prosent i juni, uendret fra mai. Trenden i arbeidsledigheten har økt sakte, men sikkert etter å ha vært nede på 3,1 prosent våren 2022. Til sammenlikning var gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien 4,0 prosent.

Det har vært en svak negativ trend i antall sysselsatte og utførte timeverk siste halvår, mens trenden i arbeidsstyrken har vært svakt positiv. Målt som andelen av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» (15-74 år) har både arbeidsstyrken og sysselsettingen falt siden i fjor sommer, men sysselsettingen har altså falt mest. Andelen av befolkningen i arbeidsstyrken og sysselsatt er likevel fremdeles større enn rett før pandemien. Sysselsettingsandelen har økt med 0,7 prosentpoeng fra februar 2020 til mai 2024, og med 0,8 prosentpoeng for arbeidsstyrken. Det er aldersgruppen 15-24 år som står for hele økningen.  

Det har vært en tendens til at antall utførte timeverk har økt mer enn sysselsettingen etter sommeren i fjor, selv om det har gått motsatt vei i de siste to månedene. Siden rett før pandemien er gjennomsnittlig timer per sysselsatt imidlertid redusert med hele 1,6 prosent. Det aller meste av dette skyldes et redusert gjennomsnittlig timetall for gruppen 15-24 år og at sysselsettingen i personer har økt kraftig for denne gruppen, hvor det er mange elever og studenter som jobber deltid. I aldersgruppen 25-74 år har det vært en mindre nedgang i gjennomsnittlig timetall siden rett før pandemien, noe som nok i stor grad skyldes økt sykefravær.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. Siden september i fjor har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen også vært litt lavere enn i samme måned året før.

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 41.500 eller 1,4 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,4 prosentpoeng.

Fall i varehandelen  

Etter å ha endret seg lite i ett år har varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner mm., økte indeksen med 4,1 prosent i mai. I juni falt indeksen med hele 5,1 prosent, slik at det høye mai-tallet fremstår som et tilfeldig blaff. VHI er den indikatoren knyttet til konsum de fleste analytikere legger størst vekt på. Det er litt underlig ettersom VHI ikke begrenser seg til husholdningene og konsum.

VHI økte kraftig rett etter starten av pandemien da det var mange begrensinger på tjenestekonsum. Deretter har det vært en klar nedadgående trend, med en midlertidig utflating våren 2023. Juni-indeksen var 2,7 prosent lavere enn rett før pandemien. Hvis VHI holder seg på juni-nivået ut året vil veksten i årsgjennomsnittet bli -2,7 prosent. 

Økt varekonsum, men fall utenom bilkjøp og strømforbruk

Varekonsumindeksen (VKI) økte 1,6 prosent fra mai til juni og var da 3,0 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor. Denne indikatoren utgjør vare-delen av Nasjonalregnskapets «Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner» (populært kalt «Privat konsum»). I juni økte både bilkjøpene og strømforbruket med nærmere 25 prosent. Kjøp av mat- og drikkevarer falt derimot med 3,3 prosent, mens andre varer falt med 5,5 prosent. 

Uendret VKI fra juni ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet (overheng) på 1,7 prosent. For bilkjøp og strømforbruk er overhenget henholdsvis 7,8 og 5,4 prosent, mens øvrige varer ligger rundt 0 prosent.

Gjennomsnittet av totalt VKI i første halvår 2024 var 0,4 prosent høyere enn i andre halvår 2023. Strømforbruket økte med 0,8 prosent, mens bilkjøpene falt med 2,0 prosent. Mat- og drikkevarer økte 0,5 prosent og andre varer økte med 1,1 prosent. Utviklingen i de fire hovedgruppene av varekonsum fremstår dermed i et litt mer langsiktig perspektiv som nokså balansert. Med bakgrunn i VKI og utsiktene til økt reallønn når resultatene av lønnsoppgjørene kommer til folks lønnskonti og prisveksten modereres, ligger det etter min vurdering an til en klar vekst i varekonsumet i tiden framover.

Gjennomsnittet av totalt VKI i første halvår 2024 var 4,0 prosent høyere enn gjennomsnittet i andre halvår 2019, noe som tilsvarer en årlig rate på 1,1 prosent. Til sammenlikning har den gjennomsnittlige veksten mellom finanskrisen og pandemien vært 1,6 prosent. Utviklingen i VKI gjennom pandemien har fulgt et liknende forløp som VHI, men har holdt seg noe bedre oppe etter toppen under pandemien.

Konjunkturbarometeret – økende optimisme i industrien

Ifølge det siste konjunkturbarometeret til SSB er norske industriledere samlet sett positive i vurderingen av 3. kvartal 2024. Den generelle vurderingen av kommende kvartal har stort sett økt siden høsten 2022. «Etterspørsel og konkurranseevne» er den klart mest begrensende faktoren for 60 prosent av bedriftene. Ti prosent av bedriftene oppgir at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen. Begge disse er om lag uendret fra forrige kvartal.

Kapasitetsutnyttelsen i industrien økte marginalt i de to siste kvartalene til 78,6 prosent i 2. kvartal. Kapasitetsutnyttelsen er på samme nivå som gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien.

Normalisering av veksten i byggekostnadene for veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg, som utgjør en betydelig kostnad for kommunesektoren, økte med 0,6 prosent fra 1. til 2. kvartal. Sammen med byggekostnadsindeksen for boliger utgjør indeksen om lag halvparten av vekten for kommunesektorens kjøp av varer og tjenester utenom lønnskostnadene for egne ansatte. Vekten til veganlegg er om lag en fjerdedel av indeksen for boliger. 

Uendret nivå ut året (overheng) vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 2,2 prosent, mens årsveksten i fjor var 2,8 prosent. I 2022 var veksten hele 14 prosent. På årsbasis økte byggekostnadene for veganlegg i de ti årene før pandemien i gjennomsnitt med 3,1 prosent.

Overhenget til byggekostnadsindeksen for boliger fra mai var 3,5 prosent. Byggekostnadsindeksene så langt i år peker i retning av en kostnadsvekst på rundt 4 prosent som er noe høyere enn utsiktene for KPI-veksten.     

Svakere krone og nye oljefondsrekorder

Oljeprisen har sving litt siste uke og endte opp på 79,50 dollar per fat fredag ettermiddag, 3 dollar mindre enn forrige fredag. Krona har fortsatt å svekke seg denne uka og var fredag importveid 1,0 prosent svakere enn uka før, 5,0 prosent svakere enn ved utgangen av 2023. Kronesvekkelsen bidro til nye oljefondsrekorder. Tidlig onsdag var verdien rundt 18.750 mrd. kroner, men endte fredag kveld på 18.532 mrd. kroner, 66 mrd. mer enn uka før.