Uke 27-29: KPI-prisveksten ned - boligprisene opp

Prisveksten falt markert i juni

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, falt 0,7 prosentpoeng i juni til 3,4 prosent. Inflasjonsraten har falt kontinuerlig gjennom de siste åtte måneder. Toppen var 7,0 prosent i juni 2023. Sesongjustert økte KPI-JAE fra mai til juni 1,9 prosent regnet som årlig rate. Hvis prisveksten skulle holde seg nøyaktig på det nivået framover, vil inflasjonsraten komme ned på 2,0 prosent i mai neste år.

12-månedersveksten i KPI-JAE avtok i juni for importerte varer, husleie og tjenester utenom husleie. Den økte litt for norskproduserte varer, spesielt jordbruksvarer.

Utviklingen i KPI-JAE er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og politisk bestemte avgifter/subsidier. Men det er den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for hvordan prisene virker på folks økonomi. Elektrisitetsprisene økte litt fra mai til juni, mens de falt i tilsvarende periode i fjor. De var likevel nær 22 prosent lavere enn samme måned i fjor. Også drivstoffprisene økte litt fra mai til juni, mot et marginalt fall i samme periode i fjor. 12-månederveksten for drivstoff økte til 8,5 prosent. 12-månedersveksten i begge grupper energipriser økte dermed fra mai til juni, og uten store avgiftsendringer innebar det at KPI-veksten (12-månedersbasis) gikk mindre ned enn for KPI-JAE. 12-månedersveksten i energiprisene samlet er likevel klart negative slik at veksten i KPI blir lavere enn for KPI-JAE. KPI-veksten gikk dermed ned fra 3,0 i mai til 2,6 prosent i juni. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.

KPI-observasjonen i juni indikerer at den senere tids KPI-prognoser (3,7 og 3,8 prosent er de siste anslagene fra henholdsvis Norges Bank og SSB) for 2024 er litt for høye, og at reallønnsveksten dermed ligger an til å bli noe høyere enn tidligere anslått. Men hva veksten i årsgjennomsnittet ender opp med i 2024 er fremdeles nokså usikkert. En meget viktig faktor er kraftprisene. Fyllingsgraden i Sør-Norge var 14. juli klart høyere enn normalt, mens den for Midt- og Nord-Norge var lavere. For landet som helhet var fyllingsgraden normal (tilnærmet identiske med medianen siste 20 år), men noe høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Dette peker i retning av at elprisene ikke vil bli spesielt høye framover.   

Utsiktene til lavere prisvekst enn tidligere forventet øker isolert sett sannsynligheten for at den økonomiske veksten tar seg opp i andre halvår. Dette er noe mange har regnet med, men veksten blir kanskje også litt sterkere. Isolert sett er den lavere inflasjonen et argument for lavere rente. Den siste tids kronesvekkelse peker imidlertid i motsatt retning. Jeg tror at den svake krona medfører at Norges Bank ikke framskynder planene for første rentenedgang i starten av 2025. 

Litt lavere byggekostnader

Litt lavere materialpriser bidro til at byggekostnadene falt 0,1 prosent fra mai til juni. Byggekostnadsindeksen var da 4,4 prosent høyere enn i juni i fjor, altså en klart høyere prisstigningstakt enn for KPI. Uendret byggekostnadsindeks ut året (overheng) vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 3,5 prosent.

Fallet i materialkostnader og den relativt lave KPI-veksten i juni øker sannsynligheten for at 2024-anslaget på den kommunale deflatoren i Revidert nasjonalbudsjett for 2024 på 4,3 prosent treffer jf. vår tidligere vurdering om at anslaget var litt for lavt.

Stabil høy boligprisvekst

Gjennomsnittsprisene for boliger økte i juni med 0,4 prosent. Etter å ha falt 1,6 prosent gjennom andre halvår 2023, har boligprisene økt med 0,4-0,7 prosent hver måned så langt i år, til sammen 3,8 prosent.

Nominelt har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI) er 7,5 prosent lavere enn toppen for vel to år siden. Oppgangen i boligprisene siden årsskiftet kan bidra til litt mer fart i boligbyggingen framover.

I juni gikk prisene klart mest opp i Tromsø med 1,8 prosent. I de øvrige store byene steg prisen med fra 0,3 til 0,8 prosent. Sammenliknet med mai i fjor har prisene steget klart minst i Trondheim, med 0 prosent. Til tross for høy prisvekst i juni har Tromsø den nest laveste 12-månedersprisveksten med 1,4 prosent. Øvrige store byer har hatt en høyere 12-månedersvekst enn landet samlet, som ligger på 2,2 prosent. Kristiansand og Oslo ligger rett over landsgjennomsnittet, mens boligprisene i Bergen og Stavanger har økt rundt 5 prosent i løpet av siste 12 måneder.

Økt industriproduksjonen

Industriproduksjonen økte 1,3 prosent i mai og var da 0,3 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2023. Den største økningen gjaldt den petroleumsrettete industrien, men produksjonen økte også i den øvrige industrien. Sammenliknet med rett før pandemien var industriproduksjonen i mai 0,8 prosent lavere. Leverandørindustrien begrenset denne nedgangen klart, ved at den er 7 prosent høyere. Den øvrig industri har falt med vel 4 prosent siden februar 2020. 

Igangsettingen av boliger nådd bunnen?

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter har økt helt marginalt i juni. Etter å ha falt i om lag to år kan igangsettingen ha nådd bunnen. Igangsettingen har i de fire siste måneder i gjennomsnitt vært 18 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2023.

Det er utsikter til lavere rente neste år, reallønna er i ferd med å øke klart, mens boligprisene stiger. Dette gir grunnlag til å forvente et omslag til vekst om ikke veldig lenge. Kanskje fallet i igangsettingen av boliger nå har stoppet opp, men at vi likevel må vente litt på at den tar seg særlig opp.

Bunnen i igangsetting av næringsbygg var ikke nådd...

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt nesten like lenge som for boliger, og de falt ytterligere i juni med 17 prosent. Det var den laveste igangsettingen på mer enn ti år. Juni-tallet kan selvsagt representere et bunnivå, slik at omslaget til vekst kommer framover. En konjunkturoppgang basert på økt etterspørsel fra husholdningene og god kostnadsmessig konkurranseevne vil trolig etter hvert bidra til vekst i investeringene i fastlandsbedriftene. Men det er så langt ingen holdepunkter i denne statistikken for at disse fastlandsinvesteringene skal være driveren i en kommende konjunkturoppgang.

Nye oljefondsrekorder

Oljeprisen har endret seg lite så langt i juli. Tidlig i måneden gikk den kortvarig opp fra 85 til 87 dollar per fat, før den sist fredag kveld falt fra 85 dollar til 82,5 dollar. Krona har mer eller mindre gradvis svekket seg med 3 prosent gjennom de tre første ukene av juli. Fredag ettermiddag var krona importveid 2 prosent svakere enn gjennomsnittet i første halvår i år. Kronesvekkelsen bidro til at verdien av fondet økte med over 700 mrd. kroner fra slutten av juni til 18.464 mrd. kroner kvelden fredag 20. juli.