Uke 26: Arbeidsledigheten fortsetter langsomt opp

Marginal økning i arbeidsledige (NAV), fremdeles relativt få

Bruttoarbeidsledigheten, antall helt ledige og arbeidsledige på tiltak, økte med 800 fra mai til juni (sesongjustert!). Antall helt ledige og deltagere på tiltak økte begge med 400 personer. Bruttoledigheten har økt tilnærmet kontinuerlig siden juli 2022.

Helt ledige utgjorde 2,0 prosent av arbeidsstyrken i mai og juni, etter å ha ligget 1,9 prosent siden september i fjor. Bunnen var sommeren 2022 med 1,6 prosent. Bruttoledighetsraten kom opp i 2,5 prosent i mai og holdt seg der i juni, etter å ha ligget på 2,4 prosent i tre måneder. Bunnivået her var vinterhalvåret 2022/23 med 2,0 prosent.

Til tross for lang tids økning er begge disse ledighetsindikatorene fremdeles klart lavere enn gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien (2010-2019). Da utgjorde bruttoledigheten 3,3 prosent og de helt ledige 2,7 prosent.

Antall delvis ledige var uendret fra mai til juni. De gikk ned med 400 i mai etter å ha økt med 1.100 gjennom de fire første månedene av 2024. Som andel av arbeidsstyrken utgjør de delvis ledige 0,8 prosent, mens gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Antall helt arbeidsledige gikk litt ned i Østfold, Vestfold og Buskerud, og økte litt i øvrige fylker. Andelen helt arbeidsledige lå i mai minst 0,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i Østfold, Oslo og Finnmark. I Nordland, Troms og Trøndelag lå andelen helt ledige minst 0,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Ledighetsraten i Østfold var med 2,7 prosent mer enn det dobbelte av i Troms’ 1,3 prosent.

Tilgangen på ledige stillinger økte marginalt i juni, men har gått ned med 9 prosent fra januar til juni. Juni-nivået var 7 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2023 og 20 prosent høyere enn gjennomsnittet i de to siste årene før pandemien.

Trenden i AKU-arbeidsledigheten øker

Trenden i arbeidsledigheten har økt sakte, men sikkert etter å ha vært nede på 3,1 prosent våren 2022. AKU for mai viser at de arbeidsledige (sesongjustert!) utgjorde 4,1 prosent av arbeidsstyrken, 0,2 prosentpoeng lavere enn i april og 0,1 prosentpoeng mer enn i februar. AKU-ledigheten svinger normalt mye fra måned til måned siden det er en utvalgsundersøkelse. SSB legger derfor størst vekt på trenden i arbeidsmarkedstallene – og trenden i arbeidsledigheten økte med 1000 personer i mai. Som andel av arbeidsstyrken oppgis den nå til 4,1 prosent i april og mai, etter å ha ligget på 4,0 prosent i februar og mars. Til sammenlikning var gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien 4,0 prosent.

Det har vært en negativ trend i antall sysselsatte siste halvår. Den trendmessige økningen i arbeidsledigheten skyldes både at arbeidsstyrken har økt og sysselsettingen falt, men endringene er relativt små. Målt som andel av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» (15-74 år) har både arbeidsstyrken og sysselsettingen falt siden i fjor sommer, men sysselsettingen har altså falt mest. Imidlertid er fremdeles en større andel av befolkningen i arbeidsstyrken og sysselsatt nå enn rett før pandemien. Sysselsettingsandelen har økt med 0,7 prosentpoeng fra februar 2020 til mai 2024, og med 0,8 prosentpoeng for arbeidsstyrken. Det er aldersgruppen 15-24 år som står for tilnærmet hele økningen.  

I det siste halvåret har antall utførte timeverk økt mer enn sysselsettingen, slik at det gjennomsnittlige timetallet er økt med 0,3 prosent. Det er aldersgruppen 25-74 år som har stått for økningen, mens gjennomsnittlig arbeidstid har falt blant de yngre.

Timeverkene har utviklet seg svakere enn sysselsettingen fra før pandemien til mai i år. Dette skyldes også utviklingen i aldersgruppen 15-24 år, hvor sysselsettingen har økt med 9,5 prosent, mens timeverkene har falt med 3,5 prosent. I tillegg har andelen denne aldersgruppen utgjør av den samlede sysselsettingen økt. For aldersgruppen 25-74 år har antall utførte timeverk økt marginalt mer enn sysselsettingen.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. Siden september i fjor har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen også vært litt lavere enn i samme måned året før.

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 40.000 eller 1,3 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,3 prosentpoeng.

AKU versus NAV

Det at nivået på arbeidsledigheten er forskjellig mellom AKU og NAV er ikke overraskende. De to statistikken har forskjellige gode og dårlige sider. Det er tilnærmet ingen usikkerhet om NAV-tallene, mens AKU, som er en utvalgsundersøkelse og basert på selvrapportering, er usikker. AKU fanger i prinsippet imidlertid opp mer av det en (trolig) er interessert i. Ikke alle arbeidsledige har insentiv til å melde seg ledige hos NAV, og definisjonen av å være arbeidsledig er forskjellig. Undersøkelser har vist at en stor andel av statistikkenes registrerte arbeidsledige ikke er definert som ledige i den andre statistikken. 

Stort hopp i varehandelen  

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m., som er den indikatoren knyttet til konsum mange analytikere legger størst vekt på, økte med hele 3,2 prosent i mai etter nesten ett år med små endringer. Denne delen av varehandelen, som ikke begrenser seg til husholdningene og konsum, var med denne økningen 2,2 prosent høyere enn rett før pandemien. Hvis varehandelen holder seg på mai-nivået ut året vil veksten i årsgjennomsnittet bli 2,5 prosent. 

Fall i varekonsumet

Varekonsumindeksen (VKI) falt 0,4 prosent i mai og var da 1,3 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor, og 2,5 prosent høyere enn rett før pandemien. Uendret VKI fra mai ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 0,8 prosent. Det er denne indikatoren som utgjør vare-delen av Nasjonalregnskapets «Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner» (populært kalt «Privat konsum»).

Fallet i VKI skyldes reduserte bilkjøp og strømforbruk, mens øvrige kategorier varekonsum økte: Mat og drikke økte med 1,5 prosent, mens øvrige varer steg 3,7 prosent.

Gjeldsveksten i kommunesektoren dempet seg litt

Gjeldsveksten på 12-månedersbasis er fortsatt svært høy i kommunesektoren, men dempet seg litt i mai; fra 8,8 prosent i april til 8,4 prosent i mai. Gjeldsveksten i kommunesektoren har stor sett økt etter en bunn i august 2022 på 3,6 prosent. 

Fortsett lav, men litt høyere gjeldsvekst for husholdningene

Gjeldsveksten for husholdningene økte marginalt fra 3,0 prosent i mars og april til 3,1 prosent i mai. Sesongjusterte nivåtall viser en litt høyere vekst fra april til mai regnet som årlig rate. Mai kan godt vise seg å representere omslaget til økende gjeldsvekst i husholdningene etter å ha falt i to og et halvt år. Dette vil være i tråd med et omslag til økt etterspørsel fra husholdningene som igjen kan bidra til økt aktivitet i økonomien.

I bedriftene er gjeldsveksten kommet enda lavere ned, til 1,4 prosent i mai, fra 1,9 prosent i april. Det har vært en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar 2023 hvor gjelda vokste med 8,2 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsnivået falt fra april til mai. Dette peker i retning av at det ikke har vært noe omslag til vekst i investeringene i fastlandsbedriftene, og demper troen på et omslag til vekst i økonomien.

Renteendringer i alle retninger

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående nedbetalingslån med pant i bolig har holdt seg på 5,84 prosent fra mars til mai. Nye boliglån med flytende rente gikk derimot marginalt ned til 5,74 prosent.

Lange renter på nye nedbetalingslån med pant i bolig gikk opp fra april til mai. Økningen var størst for lån med 3-5 års binding, med 0,2 prosentpoeng til 5,07 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd var uendret fra april med 2,77 prosent.

Uendret oljepris, svakere krone og større fond

Oljeprisen endret seg nesten ikke denne uka, og prisen fredag kveld var 85 dollar per fat. Forrige ukes styrking av krona, ble reversert i denne: Importveid svekket krona seg 1,0 prosent i løpet av uka. Kronesvekkelsen bidro til at verdien av fondet økte nesten 200 mrd. kroner til 17.750 mrd. kroner.