Publisert: 21.06.2019
Mai-igangsettingen av bolig- og næringsbygg tyder på en moderat underliggende investeringsvekst.
Hovedbildet i Norges Banks (NB) nye konjunkturrapport er svært likt SSBs siste, men avviker litt fra Finansdepartementet. Finansdepartementet legger til grunn et lavere rentenivå fram til og med 2020. NB anslår at den økonomiske veksten tar seg opp på kort sikt, i tråd med det regionale nettverkets vurderinger omtalt forrige uke. En uhyre svak konjunkturnedgang setter inn før sommeren neste år, men kapasitetsutnyttelsen forblir over det normale ut 2022. Arbeidsledigheten ventes å nå bunnen neste år, med et årsgjennomsnitt på 3,3 prosent (AKU). Veksten i konsumprisindeksen (KPI) i år anslås til 2,2 prosent, mens lønnsveksten antas bli 3,3 prosent. NB venter dermed at reallønnsveksten blir noe høyere enn det som ble lagt til grunn i årets lønnsoppgjør. I 2020 anslås lønnsveksten til 3,5 prosent, og med en prisvekst som anslås til 1,9 prosent, ligger det ifølge NB an til en økning i reallønnsveksten som holder seg på dette nivået ut 2022. Styringsrenta antas å bli satt opp med 0,5 prosentpoeng innen neste sommer og deretter forbli uendret ut 2022.
Drivkreftene bak den økte aktivitetsveksten i år, er først og fremst investeringer i petroleumsnæringen og i fastlandsbedriftene, samt eksport. Veksten i disse faktorene avtar markert framover og erstattes i noen grad av litt høyere etterspørselsvekst fra husholdningene i form av boliginvesteringer og privat konsum.
Vurderingen av de økonomiske utsiktene og riktig nivå på styringsrenta har i den senere tid spriket mer og mer innen økonomstanden. Hovedskillelinjene ser ut til å være vurderingen av internasjonal økonomi og hvor raskt en global svakere vekst eventuelt slår inn i norsk økonomi. Det er særlig tre kanaler som er viktige:
- Virkninger på norsk eksport av generell internasjonal etterspørsel
- Virkninger på oljeinvesteringer og oljerelatert eksport av eventuelle store endringer i oljeprisen
- Virkninger via kronekursen
Ettersom internasjonale renter og renteutsikter har falt, også helt i det siste, er det nærliggende å tenke at NB ikke har tatt den siste informasjonen helt inn over seg, og endt opp med ett litt for optimistisk syn. Jeg er ikke så sikker på at oljeprisutviklingen, så lenge den ikke faller langt under 50 dollar per fat, utgjør en veldig stor trussel mot NBs konjunkturbilde. Jeg er mest bekymret for at krona skal kunne styrke seg kraftig, i tillegg til at jeg nok tror at det samlede aktivitetsnivået neste år uansett kan bli litt svakere enn oppfatningen til de tre store innenfor makroprognoser (Finansdepartementet, SSB og NB).
Igangsettingen av bolig- og næringsbygg (m2) hopper mye opp og ned, men begge stiger i mai. Det ser ut til at begge er inne i en periode med underliggende vekst, klart sterkest for næringsbygg. Investeringene i boliger og bedriftenes investeringer i bygninger ligger dermed an til å øke framover. Denne statistikken, som på ingen måte er avgjørende, går godt sammen med konjunkturbeskrivelsen til Norges Bank.