Uke 25: Igangsetting og renteutsikter

Igangsettingen av boliger nådd bunnen?

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter falt 15 prosent i mai. Sammenliknet med gjennomsnittet av mars og april, to måneder som på grunn av påsken er vanskelige å sesongjustere, var det en liten økning. Igangsettingen startet å falle markert rundt et halvt år etter at styringsrenta begynte å settes opp fra pandemiens null-nivå. Igangsettingen har nå falt i to år, mest de første 12 månedene. Igangsettingen i de tre siste måneder har i gjennomsnitt vært 45 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2022.

Det er utsikter til lavere rente neste år, reallønna er i ferd med å øke klart, mens boligprisene stiger. Dette gir grunnlag til å forvente et omslag til vekst om ikke veldig lenge. Kanskje fallet i igangsettingen av boliger nå har stoppet opp, men at vi likevel må vente litt på at den vil ta seg opp. Ganske raskt vil økt igangsetting bidra til økte boliginvesteringer.

Økt igangsetting av næringsbygg

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt nesten like lenge som for boliger, men økte med 4,5 prosent i mai, som også var 12 prosent høyere enn gjennomsnittet i mars og april. Også igangsettingen av næringsbygg ser dermed ut til å ha flatet ut og kanskje har vi kommet inn i en periode med vekst. Isolert sett er trekker dette opp investeringene i fastlandsbedriftene.

Uendret styringsrente

Som ventet holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4,5 prosent. Rentebanen, deres anslag for utviklingen av styringsrenta framover, ble klart hevet fra analysen deres i mars. De regner nå ikke med noen endringer i år, og trolig tre nedsettelser á 0,25 prosentpoeng i 2025. I slutten av 2027 regner de med at styringsrenta har kommet ned i 2,75 prosent.

Den nye rentebanen kan nok betraktes som å være på «den haukete siden» i år, selv om majoriteten av prognosemakere nok har trodd på en liknende utvikling. Krona styrket seg noe da rentebeslutningen og rapporten ble kjent.

Litt høyere produksjonsutsikter fra Norges Bank

Norges Bank (NB) har oppjustert anslagene for veksten i fastlands-BNP i år og neste år. I år  tror de nå på en vekst som er noe høyere enn SSB, mens de for 2025 og de neste to årene regner med en vekst som er vesentlig lavere. Forskjellen henger både sammen med et litt ulikt konjunkturforløp og at Norges Bank legger til grunn en lavere langsiktig vekst (trendvekst). I 2026 og 2027 tar NB heller ikke høyde for at antall virkedager øker med en fra året før noe som isolert sett øker BNP. Mens SSB regner med at kapasitetsutnyttelsen er lavere enn normalt og vil øke til et normalnivå ved utgangen av 2026, mener Norges Bank at den nå er høyere enn normalt og vil reduseres de neste to årene til et nivå under det normale. 

Vurderingen av arbeidsmarkedet er likevel ganske lik, med en nokså høy sysselsettingsvekst i alle år fram til 2027. Begge mener likevel at arbeidsledigheten vil øke litt. SSB mener toppen blir i 2025, mens den i NBs analyse kommer i 2026.   

Inflasjonen har fortsatt å gå mer ned enn det NB har sett for seg, og banken har senket inflasjonsanslaget for i år med 0,1 prosentpoeng til 3,7 prosent. Ikke overraskende er årslønnsvekstanslaget for i år hevet til 5,2 prosent. I 2025 er anslagene for både lønns- og prisveksten hevet. KPI-veksten anslås nå til 3,2 prosent, og lønnsveksten til 4,5 prosent. Dette er tett på anslagene fra SSB som kom i forrige uke.

Økningen i prisvekstanslaget i 2025 henger blant annet sammen med økt anslag på lønnsveksten og høyere terminpriser på kraft. Som årsgjennomsnitt er terminprisene for de tre neste årene per 14. juni både i sør og nord ganske like det de er ventet å bli i år.

Omfanget av lavlønn uendret etter 2015

Lavlønnsutvalget leverte sin NOU 2024: 11 på mandag. De påpekte at hva som menes med lavlønn i stor grad er et politisk spørsmål og hva som er en fornuftig indikator vil også kunne skifte med ulike problemstillinger. I 2023 var gjennomsnittlig årslønn i Norge 676.000 kroner for en full stilling. Gjennomsnittet trekkes opp av noen med svært høy lønn slik at over 60 prosent av årsverkene lønnes lavere enn gjennomsnittet. Medianlønna, 608.000 i 2023, er derfor et bedre statistisk mål for hva som er «en typisk lønn» og dermed bedre egnet som utgangspunkt for å definere hva som er «lavt».

Som en grense for hva som er lavlønn, peker utvalget på at 2/3-deler av medianlønna (2/3M) er en vanlig grense. For de som «kun er i jobb» har andelen med lavere lønn økt fra 4 prosent i 2008 og til 6 prosent i 2022, men vært relativt stabil etter 2015. En rekke statistiske indikatorer for ulikhet i lønninger viser en tilsvarende utvikling.

Et viktig poeng er at det er få som varig har lav lønn. Fra 2017 til 2022 var det bare rundt 2 prosent av årsverkene som hadde lavlønn (2/3M) to år etter hverandre. At nye i arbeidsmarkedet har lav lønn i sine første arbeidsår, kan vanskelig betraktes som et stort problem.

Litt høyere oljepris, sterkere krone og lavere fond

Importveid styrket krona seg 1,1 prosent i løpet av uka. Krona var fredag dermed 1,9 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor, men vel 6 prosent svakere enn i 2022. Oljeprisen økte 3 dollar i løpet av uka til 85 dollar per fat, litt høyere enn årsgjennomsnittet i fjor. Fondet falt vel 100 mrd. kroner til knappe 17.600 mrd. kroner. Basert på denne verdien av fondet vil 3-prosentbanen være nær 110 mrd. kroner høyere enn anslaget for årets oljepengebruk i RNB.