Uke 23: Ny befolkningsframskrivning

Stabil høy boligprisvekst

Gjennomsnittsprisene for boliger økte i mai med 0,6 prosent. Boligprisene har økt med 0,6-0,7 prosent hver måned så langt i år, tilsammen 3,4 prosent. Nominelt har prisene aldri vært høyere, men realprisen (boligpris delt på KPI) er klart lavere enn toppen for vel to år siden. Oppgangen i boligprisene siden årsskiftet kan bidra til litt mer fart i boligbyggingen framover.

Det var stor spredning i prisutviklingen i mai mellom de store byene. I Bergen økte prisene med 1,0 prosent, mens de falt med henholdsvis 0,8 prosent i Tromsø og 0,4 prosent i Kristiansand. I Oslo og Stavanger økte prisene 0,3-0,4 prosent, mens de var uendret i Trondheim.

Sammenliknet med mai i fjor har prisene steget klart mest i Bergen og Stavanger med oppunder 5 prosent. I Oslo og Kristiansand har prisveksten vært litt høyere enn landsgjennomsnittet på 1,7 prosent. I Trondheim og Tromsø er prisene litt lavere enn for ett år siden.

Økt industriproduksjonen

Industriproduksjonen falt 5,6 posent fra mars til april, etter en tilsvarende økning i mars. Som tidligere antatt, har denne utviklingen sammenheng med utfordringer med sesongjusteringen på grunn av påskens skiftende beliggenhet i mars og april. Gjennomsnittet for mars og april var 2,6 prosent høyere enn i februar, og 0,8 prosent høyere enn rett før pandemien. Økningen fra februar har vært sterkest for industrien utenom petroleumsrettet leverandørindustri. Sammenliknet med rett før pandemien har leverandørindustrien imidlertid økt med nærmere 7 prosent, mens produksjonen i øvrig industri har falt med 2 prosent.    

Forsørgelsesbyrden øker

Middelalternativet (MMM) i SSBs nye befolkningsframskrivninger viser at befolkningen passerer 6 millioner om 16 år. I denne perioden regner de med at befolkningen årlig vil øke med knappe 0,5 prosent, klart mest i starten og deretter gradvis mindre.

Hva som er «arbeidsdyktig alder» har ikke noe klart svar, men hvis vi definerer det som 23 til 67 år, vil befolkningen i arbeidsdyktig alder øke i de første 14 årene, for deretter avta. Hvis vi isteden definerer det som 25 til 62 år, vil fallet komme om 20 år. De mer «offisielle» aldersgrensene for når man er arbeidsdyktig er gruppen 15 til 74 år. Med denne definisjonen vil befolkningen i arbeidsdyktig alder også øke i de neste 14 årene for deretter å gå ned.

Alle vet at hverken 15-åringer eller 74-åringer jobber særlig mye. En annen måte å vurdere hvordan befolkningsutviklingen påvirker arbeidsstyrken, er å veie sammen de ulike aldersgruppene med sysselsettingsandelen i de ulike gruppene i 2023. Med denne metoden vil demografiens bidrag til arbeidsstyrken også øke i 14 år for så å gå ned. Gjennomsnittlig årlig vekst i disse årene er 0,25 prosent, mens nedgangen i de påfølgende 12 årene er 0,06 prosent årlig.

Metoden ovenfor tar ikke hensyn til at arbeidstiden for de som er i jobb i de ulike aldersgruppene ganske sikkert er forskjellig. Arbeidstiden er trolig jevnt over høyest i de sentrale aldersgruppene. Sysselsettingsraten er høyest for 42-åringer med 82,8 prosent, og over 80 for alle grupper fra 18 til og med 54 år. Jeg vil imidlertid tro at gjennomsnittlig arbeidstid er langt lavere for de i starten av 20-årene, enn de i slutten av 50-årene.

Tallene ovenfor viser at det i alle aldersgrupper er en betydelig andel som ikke jobber og som dermed kan betraktes som bli forsørget av andre. For å forenkle kan vi definere at aldersgruppene 25 til 62 år skal forsørge de øvrige. Forsørgelsesraten kan da defineres som hvor stor andel de under 25 og over 62 år utgjør av de i alder 25 til 62 år. Den raten er i år 0,98 og øker gradvis til 1,12 i 2050, en økning på 15 prosent. 

Men dette bildet kan gjøres langt mer ubehagelig. Når økningen i forsørgelsesbyrden ikke er større og ikke øker mer, henger det sammen med at antall yngre reduseres samtidig som antall eldre øker. For kommuner betyr det at man bør realisere reduserte kostnader til skole og barnehager for delvis å finansiere kostnadsøkningen knyttet til eldre. Det er ikke enkelt.

Hvis vi bare er opptatt av «forsørging» av de eldre og altså forsørgelsesraten for eldre, var den 0,41 i år økende til 0,58 i 2050, en økning på 41 prosent. Hvis vi tenker at det er de på 80 år og oppover som må «forsørges» av de i alder 25 til 62 øker rate fra 0,09 i år til 0,20 i 2050 en økning på 121 prosent.         

Rentekutt i euro-område

Den europeiske sentralbanken (ESB) satte torsdag styringsrenta ned med 0,25 prosentpoeng, til 3,75 prosent. Endringen var forventet, men krona svekket seg likevel mot euro –motsatte reaksjon (om noen) av det en ville ventet. Årsaken ligger nok i at pressemeldingen kan tolkes som at ESB nå er litt mer haukete (dvs. større tilbøyelighet til å holde renta høyere lengre. Inflasjonen i euro-området økte fra 2,4 prosent i april til 2,6 prosent i mai. ESB har økt inflasjonsanslagene for 2024 og 2025 med 0,2 prosentpoeng til henholdsvis 2,5 i 2024 og 2,2 prosent i 2025. ESBs inflasjonsmål er nær eller under 2,0 prosent på mellomlang sikt. Ifølge Handelsbanken har rentemarkedet ventet at euro-renta skulle settes videre ned i september.

Litt svakere krone og lavere oljepris, mens verdien av fond har økt

Importveid har krona styrket seg en del i mai, men styrkingen gjennom forrige uke på 0,9 prosent, ble reversert denne uken. Fredag var krona likevel fremdeles 3 prosent sterkere enn i starten av mai. Oljeprisen var fredag 80 dollar per fat – 2 dollar lavere enn i slutten av forrige uke. I løpet av uka har prisen imidlertid vært nede i 77 dollar. Fondet har økt med hele 650 mrd. kroner i løpet av uka fram til fredag morgen til vel 17.800 mrd. kroner.