Uke 2: Uendret prisvekst i desember

Prisveksten i 2023 ble 5,5 prosent

Som årsgjennomsnitt økte konsumprisindeksen (KPI) med 5,5 prosent i 2023, ned 0,3 prosentpoeng fra 2022. Den underliggende prisveksten, konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), ble 6,3 prosent, mot 3,8 prosent i 2022. I 2022 bidro prisene på energivarer til å trekke KPI-veksten opp med 1,7 prosentpoeng, mens de i 2023 trakk ned med 0,8 prosentpoeng.  

De siste anslagene til Finansdepartementet, SSB og Norges Bank for årslønnsveksten i 2023 er på samme nivå som den endelige KPI-veksten.  Det kan dermed ligge an til om lag 0-vekst i reallønningene i fjor. Prisveksten ble imidlertid lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2024 der det ble varslet en reallønnsnedgang på 0,5 prosent.

Lavere underliggende prisvekst i desember

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) falt 0,3 prosentpoeng i desember til 5,5 prosent. Toppen ble nådd i juni 2023 med 7,0 prosent. Prisveksten er dermed fremdeles langt høyere enn målet Norges Bank skal styre etter på 2,0 prosent. Gjennom siste halvår har den underliggende prisstigningen, sesongjustert som årlig rate, vært på 4,2 prosent, noe som indikerer at den underliggende prisveksten er på veg ned.

Når KPI-JAE splittes opp etter leverende sektor, er det fortsatt importerte jordbruksvarer som har høyest prisveksten på 12-månedersbasis med 13,2 prosent, og den økte desember. Prisveksten på norskproduserte jordbruksvarer ligger også klart høyere enn gjennomsnittet, men gikk ned fra måneden før. Prisveksten økte derimot for øvrige norske varer, og lå med 7,2 prosent klart over gjennomsnittet.

Prisstigningen for tjenester trekker derimot den samlede prisveksten ned. Veksten i husleie øker riktignok sakte men sikker, men var fremdeles klart under gjennomsnittet med 4,6 prosent i desember. Øvrige tjenester samlet ligger like under gjennomsnittsveksten med 5,3 prosent. Prisstigningen for tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor, var derimot meget lav og gikk ytterligere ned i desember til 2,2 prosent. Dette indikerer at det i liten grad er økt norsk lønnsvekst som ligger bak den høye inflasjonen.   

Samlet sett var energiprisene nå lavere enn for ett år siden. Elprisene (inkludert nettleie, avgifter og strømstøtte) gikk marginalt ned fra november til desember og var 13,8 prosent lavere enn i desember 2022. Drivstoffprisen gikk klart ned fra måneden før, men mindre enn i tilsvarende periode året før. Dermed gikk 12-månedersveksten opp fra -2,9 prosent i november til 2,9 prosent i desember. Sammen med avgiftsendringer bidro dette til at KPI-veksten holdt seg på 4,8 prosent. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.

Byggekostnadene litt ned i desember

Materialkostnadene falt med 0,1 prosent fra november til desember og det samme gjorde samlet byggekostnadsindeks. Gjennom 2023 økte indeksen med 3,2 prosent mens årsgjennomsnittet økte med 4,4 prosent fra året før. Det er klart lavere vekst enn i 2021 og 2022 da indeksen økte med hele 8,7 prosent hvert år.

Kan vi snakke om at byggekostnadene er normalisert? Jeg vil si: «Ikke helt». I de 20 første årene på 2000-tallet økte byggekostnadsindeksen med i gjennomsnitt 3,5 prosent årlig, og det var bare tre år med en høyere prisvekst enn i fjor. Gjennom de fire siste årene har byggekostnadene økt med i gjennomsnitt 6,0 prosent per år, mens veksten i konsumprisindeksen var 4,0 prosent. Realprisveksten var dermed i gjennomsnitt 2,0 prosent.

Det har vært vanlig at byggekostnadsindeksen vokser mer enn konsumprisindeksen, men i de 20 årene før pandemien var realprisveksten 1,4 prosent. På denne bakgrunn kan en si at byggekostnadene gjennom pandemien har kommet på et reelt høyere nivå. Men på den annen side var 12-månedersveksten i desember altså litt lavere enn gjennomsnittet på 2000-tallet før pandemien, og realprisveksten var -1,5 prosent i desember. Normaliseringen av byggekostnadene kan dermed sies å ha kommet langt.

Økt industriproduksjon

Industriproduksjonen i alt økte med 0,3 prosent i november og var da 0,6 prosent lavere enn rett før pandemien. Produksjonen i november økte i petroleumsrettet industri, mens den falt i den øvrige industrien, noe som har vært hovedtendensen gjennom siste halvannet år. Produksjonsnivået i petroleumsrettet industri var 4,4 prosent høyere enn rett før pandemien, mens den for øvrig industri var 3,1 prosent lavere.

Små endringer i oljepris, krone og oljefond i løpet av uka

Oljeprisen kom litt lavere i løpet av uka enn for en uke siden, med 78 dollar per fat. Prisen har imidlertid gjennom uka svingt mellom 75 og 81 dollar. Importveid var krona fredag ettermiddag marginalt sterkere enn i slutten av forrige uke. Oljefondet var fredag kveld 100 mrd. kroner større enn for en uke siden med 15.850 mrd. kroner.