Uke 2: Taktomslag i boligprisveksten mens KPI-veksten flater ut

Elprisene trekker KPI-veksten ned

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), målt med 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, gikk ned med 0,3 prosentpoeng i desember til 2,7 prosent etter en tilsvarende økning måneden før. Justert for nedgangen i barnehagepriser var 12-månedersveksten 3,0 prosent. Toppen for KPI-JAE i denne syklusen var 7,0 prosent i juni 2023.

Sesongjustert økte KPI-JAE i desember med knappe 2 prosent som årlig rate, men det var etter to måneder med høy vekst. Fra september til desember økte KPI-JAE som årlig rate med 3,4 prosent. Målt på denne måten gikk prisveksten ned eller var uforandret gjennom nesten et halvt år til og med september. Veksten var da bare 0,9 prosent, men det var kunstig lavt på grunn av den politisk bestemte reduksjonen i barnehageprisene. Justert for nedgangen i barnehageprisene har den sesongjusterte veksten gjennom andre halvår 2024 vært 3,2 prosent. Fallet i inflasjonen gjennom 2024 er i stor grad en refleks av høy prisvekst gjennom 2023, og ikke så mye redusert prisvekst gjennom 2024.  

12-månedersveksten i KPI-JAE gikk ned for både norskproduserte og importerte varer, mens de økte litt for tjenester. Prisveksten er klart lavest for importerte varer og tjenester hvor arbeidskraft dominerer, som er preget av nedgangen i barnehagepriser. Justert for barnehageprisnedgangen ligger prisveksten for alle hovedgrupper av norskproduserte varer og tjenester utenom energi og avgiftsendringer på rundt 4 prosent.

At prisene på norskproduserte varer og tjenester øker mer enn prisveksten på importerte varer er intet nytt fenomen, men forskjellen i 2024 var større enn det som har vært vanlig. En forklaring er at høye energi og råvareprisene kan ha en lenger tidsforsinkelse i Norge enn i andre land. Kronesvekkelsen har bidratt til å øke forsinkelsen. Veksten i norske lønninger har vært relativt høy noe som har trukket prisveksten opp/dempet prisnedgangen.        

Utviklingen i KPI-JAE er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og avgifter/subsidier. Men det er den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for den direkte virkningen av prisutviklingen på folks økonomi.

KPI-veksten på 12-månedersbasis falt ned til 2,2 prosent i desember, og etter stort sett å ha falt gjennom 2024. I desember 2023 var denne prisveksten 4,8 prosent. Nedgangen har både sammenheng med lavere underliggende prisvekst, og lavere energipriser. Som vekst i årsgjennomsnittet kom KPI inn på 3,1 prosent i 2024, mens veksten i KPI-JAE kom ned i 3,7 prosent. Prisveksten ble klart lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2025. Der veksten i KPI og KPI-JAE ble anslått til henholdsvis 3,7 og 4,1 prosent. I 2023 økte KPI med 5,5 prosent og KPI-JAE med 6,2 prosent.

Klar boligprisvekst

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 1,0 prosent fra november til desember(sesongjustert!). Etter å ha falt 1,5 prosent gjennom andre halvår 2023, økte boligprisene med 6,4 prosent gjennom 2024. Om årsgjennomsnitt økte boligprisene med 2,9 prosent fra 2023 til 2024.

Nominelt og sesongjustert har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI, byggekostnadene eller gjennomsnittlig lønn) er langt lavere enn toppen for et par år siden. Økningen i desember var den klart høyeste i 2024, og representerer trolig et omslag til høyere vekst. Reallønnsvekst og utsikter til rentenedgang og lettelser i utlånsforskriften fra 1. januar bidro til utviklingen, som er nødvendig for å få snudd to år med kraftig nedgang i boligbyggingen.

Prisutviklingen fra november til desember var relativt lik i de største byene. Det var bare i to av seks byer at prisveksten var større enn for landsgjennomsnittet, med 1,7 prosent i Bergen og 1,5 prosent i Tromsø. I øvrige byer økte prisen med 0,5-0,8 prosent. I et lenger tidsperspektiv er det ganske store forskjeller. På 12-månedersbasis økte prisene i Bergen og Stavanger med rundt 12 prosent, mens de i Trondheim økte med knappe 3 prosent. Øvrige store byer lå litt høyere enn landsgjennomsnittet.

Ifølge Finansavisen  var det store forskjeller i boligprisvekst mellom fylkene gjennom 2024. I Finnmark, Vestland og Rogaland økte prisene med over 10 prosent. I Troms og Møre og Romsdal, økte prisene med vel 8 prosent, mens de Oslo, Agder og Telemark lå ganske tett på landsgjennomsnittet. I Akershus økte prisene med 5 prosent, mens de i Østfold, Trøndelag, Innlandet, Nordland og Buskerud bare økte fra 1,7 til 3,9 prosent.     

Flytende renter på nye boliglån litt opp – markert opp for lange

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk ned med 0,02 prosentpoeng i november til 5,78 prosent, og har med det gått ned med 0,07 prosentpoeng fra toppen i månedene mars til mai. Nye boliglån med flytende rente gikk derimot opp med 0,03 prosentpoeng i november til 5,68 prosent. Det er 0,07 prosentpoeng lavere enn toppen i april.

Lange renter på nye boliglån gikk markert opp fra oktober til november, etter en mindre økning i oktober. De lange rentene var imidlertid fremdeles lavere enn i mai 2024 og klart lavere enn toppen i september 2023. Rentene med 3-5 års løpetid gikk mest opp, og økningen fra bunnen i september var 0,61 prosentpoeng til 4,90. Det var likevel 0,17 prosentpoeng lavere enn i mai 2024 og 0,49 prosentpoeng lavere enn i oktober 2023. 

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp med 0,02 prosentpoeng til 2,81, men var 0,03 prosentpoeng lavere enn toppen i september.

Økt industriproduksjon

Industriproduksjonen økte med 1,1 prosent i november etter tre måneder med nedgang. Produksjonsnivået i november var 1,5 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2023. Utviklingen i november var ganske lik for den petroleumsrettete industrien (leverandørindustrien) og den øvrige industrien samlet. Som årsgjennomsnitt ligger imidlertid den petroleumsrettete industrien an til å øke med vel 6 prosent i 2024, mens den øvrige ligger an til å gå marginalt ned.

I november var produksjonen i leverandørindustrien 10,5 prosent høyere enn rett før pandemien, mens den øvrige industrien var 3,5 prosent lavere. Den totale industriproduksjonen var 1,0 prosent høyere i november enn rett før pandemien. 

Små endringer i krone og fond, men økt oljepris

Krona har svingt moderat og var fredag ettermiddag 0,3 prosent svakere enn forrige fredag. Oljeprisen økte med 3 dollar fram til fredag ettermiddag til 79 dollar per fat. Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag på samme nivå som uka før med 19.780 kroner.