Uke 19: Mens vi venter på RNB: Arbeidsledighet, boligpris, industriproduksjon – 0-rente og ny prognose fra Norges Bank

Arbeidsledige

Tirsdag utgjorde helt ledige registrert av NAV 8,8 prosent av arbeidsstyrken. Det var en nedgang på 0,8 prosentpoeng i løpet av en uke. Nedgangen har blant annet sammenheng med at permitterte kommer tilbake helt, eller delvis, på jobb. 14,6 prosent var fremdeles helt eller delvis ledige eller på tiltak. 58 prosent av de helt ledige og 79 prosent av de delvis ledige er permitterte. Antall «tradisjonelle» helt arbeidsledige er dermed vesentlig lavere og har falt med 0,1-0,2 prosentpoeng til 3,7 prosent. Dette er rundt 70 prosent over nivået på samme tid i fjor for registrerte helt ledige (og som inkluderte permitterte, men som da utgjorde et ubetydelig antall).

Mens antall permitterte trolig vil fortsette å falle, er det sannsynlig at fallet i tradisjonelle helt arbeidsledige stopper og snur til økning. Virkningen av den lave oljeprisen vil bli sterkere over tid, og antall konkurser vil trolig øke og en del bedrifter vil etter hvert finne ut at de bør redusere staben på mer permanent basis. 

Produksjonsindekser

Samlet industriproduksjon gikk i mars ned med 3 prosent. Det var en kraftig nedgang i bygging av skip og oljeplattformer (22 prosent) og klar nedgang for maskinindustri (4 prosent), mens produksjon innen øvrige deler av industrien steg. Næringsmidler m.m. steg med hele 4,3 prosent. I 1. kvartal var den samlede industriproduksjonen 1 prosent lavere enn i 4. kvartal i fjor. For bygg og anlegg var nedgangen vesentlig sterkere, med 1,9 prosent etter noe nedgang også i kvartalet før. Utviklingen har vært noe svakere for bygg enn for anlegg. 

Renter i mars

Typiske boliglånsrenter gikk ned med 0,1 prosentpoeng i mars, mens nedgangen for nye lån var 0,35 prosentpoeng. I etterkant av rentesenkningene har det kommet mye informasjon om rentenedsettelser i mange banker.

Boligpriser

Litt overraskende falt boligprisene bare med 0,2 prosent i april. Interessen både på tilbuds- og etterspørselssiden falt av naturlig årsaker. På 12-månedersbasis er veksten 1,2 prosent, det samme som inflasjonen.

Etter hvert vil tilbudet ganske sikkert måtte ta seg opp, og da er spørsmålet om rentekuttene er tilstrekkelig til at det økte tilbudet absorberes uten at prisene faller mye. Jeg tror det, men fytti – så usikkert…. Hvis vi ser bort fra gjeldsrenter, er inntektsutsiktene til nærmest alle husholdninger redusert, og for ganske mange – betydelig redusert. Men så har vi renta da, og det at det en stund har vært og vil være mindre å bruke penger på enn normalt. De mer langsiktige inntektsutsiktene er imidlertid også svekket, men det er også utsiktene for rentene.

Styringsrente og NB-prognoser

Styringsrenta ble torsdag satt ned med 0,25 prosentpoeng til 0 prosent. Litt pussig at de ikke satte den så langt ned ved forrige korsvei, i og med at virkningene av dette ikke er stor. Norges Bank kom samtidig med nye prognoser. De var svært like SSBs siste anslag, men på noen områder enda svakere tross for redusert rente.

BNP Fastlands-Norge ventes å falle med 5,2 prosent og sysselsettingen med 3,1 prosent i 2020. I 2021 ventes en moderat tilbakevending slik at BNP som årsgjennomsnitt stiger med 3,0 prosent, mens sysselsettingen forblir på samme nivå. Norges Bank tror nå at årslønnsveksten blir 1,8 prosent i år og 1,3 prosent i 2021. Veksten i konsumprisene anslås til 1,2 prosent i år og 3,4 prosent til neste år. De anslår videre at antall registrerte helt ledige i gjennomsnitt vil utgjøre 6,3 prosent av arbeidsstyrken i 2020 og 3,8 prosent i 2021. Dette indikerer at de regner med at rundt 2,5 prosent av arbeidsstyrken vil trekke seg ut i 2021, mens det ventes en liten endring i 2020. Dette ser litt rart ut.

Etterspørselen faller innen alle hovedgrupper i 2020, med ett unntak: Offentlig etterspørsel. Det største fallet regner de med kommer for investeringene i fastlandsbedriftene, mens oljeinvesteringene faller kraftigst i 2021. De venter at husholdningenes konsum vil falle med nesten 8 prosent i år, men øke med nær 5 prosent i 2021. At det ikke blir mer, henger åpenbart sammen med negativ reallønnsvekst i 2021 og uendret sysselsetting. I år ligger det derimot an til en viss reallønnsvekst. Det kan indikere at konsumbildet kanskje er litt for svakt: Det vil bli et konsumoppsving når den direkte reguleringen gradvis oppheves og konsumentene har spart mer enn normalt. Enten er da nedgangen i 2020 for kraftig, eller økningen i 2021 for beskjeden.

Mitt tips i forkant av tirsdagens RNB er at de vil være litt mindre pessimistiske. Arbeidsledighetsanslaget virker uansett for høyt, jf. den utviklingen vi har sett i de siste ukene.

Realinntektsutviklingen for «folk flest»

Tidligere analyser viser at «folk flest» ikke utgjør en særlig stor andel av befolkningen, men inntektsutviklingen deres kan likevel være av interesse. For de som ikke berøres økonomisk av arbeidsledighet eller permittering, vil reallønnsveksten i år bli positiv. Gitt SSBs siste prognose, vil reallønna øke med 0,8 prosent i år, men falle med 1,8 prosent neste år. Hvis man har en betydelig nettogjeld, vil lavere rente imidlertid trekke samlet realinntekt klart opp. Hvis vi definerer «folk flest» som en heltidsarbeidende med gjennomsnittslønn, uten andre inntekter enn lønn, som ikke rammes av permittering eller arbeidsledighet, og har en boliglånsgjeld 2,5 ganger lønnsinntekten før skatt, vil de reelt ha en 2,8 prosents økning i det som er disponibelt til konsum i 2020, og en økning på 0,5 prosent i 2021. Det er da forutsatt at reduksjonene i styringsrenta umiddelbart får fullt gjennomslag på relevante rentesatser. Når dette er sagt, vil utviklingen blant annet for folk som mister jobben eller normalt har positive netto kapitalinntekter, være langt dårligere.