Publisert: 13.05.2024
Prisveksten fortsetter å falle
Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, falt 0,1 prosentpoeng i april til 4,4 prosent. Toppen var 7,0 prosent i juni 2023. Sesongjustert økte KPI-JAE 3,8 prosent fra mars til april, regnet som årlig rate, samme som måneden før. Gjennom det siste halve året har veksten i KPI-JAE som årlig rate vært 3,3 prosent og dermed fremdeles høyere enn målet Norges Bank skal styre etter på 2,0 prosent.
Nedgangen i 12-månedersveksten i KPI-JAE i april henger i stor grad sammen med lavere prisvekst på tjenester utenom husleie, men det var også en liten nedgang for importerte varer. Prisveksten på norskproduserte varer økte marginalt, mens det var en klarere økning i husleier.
Energiprisene er samlet klart lavere enn for ett år siden, slik at veksten i konsumprisindeksen (KPI) på 12-måndersbasis ble 3,6 prosent. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn i mars og 0,9 prosentpoeng lavere enn i januar. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.
Rekordhøye boligpriser
Utviklingen i gjennomsnittsprisene for boliger fortsetter å overraske og økte i april med 0,7 prosent. April-indeksen var 0,9 prosent høyere enn den forrige sesongjusterte toppen i august 2022. Prisene var 1,1 prosent høyere enn for ett år siden. Realprisen på boliger, boligpris i forhold til KPI, har økt med nærmere 6 prosent siden desember i fjor, men er vel 8 prosent lavere enn toppen i april 2022. Boligprisene har utviklet seg på om lag tilsvarende måte målt mot byggekostnadsindeksen, noe som bidrar til å forklare hvorfor byggeaktiviteten er lav til tross for økte boligpriser.
I april økte prisene i Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger noe mer enn landsgjennomsnittet, mens de økte mindre i Trondheim og en del mer i Kristiansand. Prisene i Trondheim var 1,1 prosent lavere enn for ett år siden, mens de i Tromsø var 0,1 prosent lavere enn for ett år siden. På topp lå Stavanger med 4,9 prosent over, mens øvrige storbyer lå rundt 3 prosent høyere enn for ett år siden.
Flere ledige stillinger i 1. kvartal
SSBs kvartalsvise utvalgsundersøkelse over ledige stillinger viser en vekst i antall ledige stillinger på 9,6 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Nivået i 1. kvartal var imidlertid 0,4 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor.
Redusert mangel på arbeidskraft
NAVs årlige bedriftsundersøkelse viser at mangelen på arbeidskraft har gått ned 17,5 prosent fra i fjor og 34 prosent fra 2022. Det er likevel fremdeles mange virksomheter som sliter med å få tak i arbeidskraft, og det er 36 prosent større mangel enn gjennomsnittet for perioden 2012-2019. Nesten en tredjedel av mangelen våren 2024 var innen helse- og sosialtjenester, men denne mangelen har gått noe ned i de to siste årene.
Nesten en fjerdedel av virksomhetene har hatt rekrutteringsproblemer siste tre måneder, og over 60 prosent av dem fikk ikke tilsatt noen, mens de øvrige tilsatte noen med lavere eller en annen formell utdannelse. Mangelen på arbeidskraft er størst i Nord-Norge og i Møre og Romsdal, og minst i Oslo og Akershus.
Sykefraværet høyt i 1. kvartal
AKUs fraværsstatistikk viser at 5,1 prosent av de sysselsatte respondentene var fraværende hele undersøkelsesuka på grunn av sykdom. I denne statistikken som starter i 1995 har dette fraværet bare vært høyere i 1. kvartal 2022, altså et kvartal hvor vi ennå ikke var ferdige med pandemien. NB: Dette er ikke det samme som sykefraværsstatistikken, da man bare teller de som er borte hele uka og den er ikke sesongjustert. Sykefraværsstatistikken har i de ti siste årene ligget mellom 1,4 og 1,8 prosentpoeng høyere enn AKUs fraværsstatistikk, og 1. kvartalstallene publiseres i 30. mai.
Urealisert arbeidstilbud i 1. kvartal høyere enn i fjor
Det urealiserte arbeidstilbudet i 1. kvartal 2024 var ifølge AKU 345 000 personer. Dette er 20 000 flere enn i 1. kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde den største gruppen med 119 000 personer. Deretter kommer de undersysselsatte, de som gjerne skulle jobbet mer, med 104 000 personer. Den neste gruppen er de helt ledige som kunne ha tatt en jobb med en gang, men som av en eller annen grunn ikke søker jobber (de registreres dermed ikke som arbeidsledige) som utgjorde 66 000 personer. Den minste gruppen er de som har søkt jobber, men av ulike grunner ikke kan starte med en gang. Det var 56 000 personer i denne gruppen. Hvor mange potensielle årsverk som ligger i det urealiserte arbeidstilbudet er ikke klart, men det er opplagt langt under 345 000. Kriteriet i AKU for å havne i alle disse ledighetsgruppene er bare at de må ønske å arbeide minst en time i uka.
Tilsynelatende kraftig økning i industriproduksjonen
Industriproduksjonen økte 5,4 posent fra februar til mars, etter å ha svingt moderat rundt en svakt fallende trend i vel tre år. Den største økningen kom utenom petroleumsrettet industri med en vekst på hele 6,4 prosent. Dessverre er det grunn til å ta disse tallene med en stor klype salt: Det er alltid vanskelig å sesongjustere statistikk i mars og april ettersom påsken flytter på seg. Når vi får apriltallene vil gjennomsnittet av mars og april være et utmerket utgangspunkt for å vurdere hvor mye av denne økningen (om noe) som var reell.
Svensk styringsrente satt ned
Styringsrenta i Sverige ble onsdag satt ned 0,25 prosentpoeng, og det ble signalisert at det trolig blir to nye rentekutt á 0,25 prosentpoeng i andre halvår. Den økonomiske veksten er meget svak og arbeidsledigheten er høy, i mars 8,6 prosent (4,0 posent i Norge). Inflasjonen i Sverige har raskt nærmet seg inflasjonsmålet på 2 prosent. KPI uten energivarer og renter (i motsetning til i Norge inngår renta direkte i KPI) var i mars 2,9 prosent høyere enn året før.
Sammenliknet med Norge har inflasjonen i Sverige kommet lenger ned, og arbeidsledigheten er mye høyere.
Arbeidsmarkedstiltak er lønnsomme
Oslo Economics og Frischsenteret har på oppdrag for AID evaluert ulike arbeidsmarkedstiltak. De fleste tiltak vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ulike utfordringer krever ulike tiltak, men midlertidig lønnstilskudd skiller seg ut som den mest effektive til å få folk med utfordringer ut i jobb. Utdanning som tiltak innebærer store budsjettkostnader og isolert sett et samfunnsøkonomisk tap av innlåsingen til utdanning som hindrer sysselsetting på ganske lang tid. Forskerne vurderer at tiltaket kan være svært gunstig på lenger sikt for enkelte deltakere, men at en bør vurdere grundig hvem som skal tilbys utdanning som tiltak, slik at deltagerne er motiverte for et lengre utdanningsløp.
Her ligger rapporten: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/effekter-av-arbeidsmarkedstiltak/id3037919/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240508
Vurdering av prisveksten i 2024 og renteutsiktene
Dersom KPI-JAE øker i samme takt som gjennom det siste halve året, vil årsveksten bli 0,4 prosentpoeng lavere enn den siste prognosen til TBU og 0,1 prosent lavere enn Norges Banks prognose Med energipriser i tråd med TBUs forutsetninger, vil årsveksten i KPI i så fall bli om lag 0,5 prosentpoeng lavere enn TBU-anslaget på 4,1 prosent. Det kan dermed ligge an til at KPI-veksten også blir litt lavere enn Norges Banks siste anslag på 3,8 prosent.
Men kan vi vente oss at den underliggende prisutviklingen blir som gjennom siste halvår? Lavere internasjonal prisvekst trekker ned, mens kronekursen trolig trekker i motsatt retning. Lønnsveksten ligger an til å komme opp på om lag samme nivå som i fjor, som da var en klar økning fra foregående år. Økt lønnsvekst må forventes å slå igjennom i prisene med en tidsforsinkelse, så lønnsutviklingen kan komme til å virke i retning av økt inflasjon.
Selv om inflasjonen har vært noe lavere enn Norges Bank tidligere har sett for seg, tror jeg at det er valutakursutviklingen som vil være avgjørende for utviklingen i styringsrenta, så lenge arbeidsledigheten ikke øker markert. Kronekursen virker også med en tidsforsinkelse. Med en krone på dagens relativt svake nivå, har jeg liten tro på noen rentenedsettelse med det første.
Stabil oljepris og krone, mens fondet økte litt
Oljeprisen økte 1 dollar i løpet av uka til 84 dollar per fat. Importveid var verdien av krona fredag ettermiddag økt 0,5 prosent fra forrige uke. Uendret krone ut året vil medføre at gjennomsnittsverdien av krona i 2024 svekkes med 1 prosent fra i fjor og med nær 10 prosent fra 2022. Fredag ettermiddag var verdien av fondet 17.750 mrd. kroner – 200 mrd. kroner høyere enn uka før.
