Uke 19: Boligpriser, inflasjon og industriproduksjon i ulik retning, men renta skal heves

Inflasjonen i april var noe høyere enn mange hadde trodd. 12-månedersveksten i KPI var 2,9 prosent som i forrige måned, mens den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) gikk ned fra 2,7 til 2,6 prosent. I forbindelse med påske er det ofte mye støy i prisstigningstallene. 

Boligprisene holdt seg nominelt uendret fra mars til april når man ser bort fra normale sesongvariasjoner. Boligprisene for landet som helhet har utviklet seg meget jevnt det siste året og svingt rundt en vekst regnet som årlig rate på i overkant av 2 prosent. Med det fremstår boligmarkedet for landet som i rimelig balanse. Det er imidlertid en del regionale forskjeller. I de 12 siste månedene har prisen i Oslo steget med 3 prosent, mens de har falt med 0,6 prosent i Trondheim. Når det gjelder endringen siste fem år, ligger Stavanger klart i bunnen for de største byene med -7 prosent, mens Oslo er på topp med nær 48 prosent. Tromsø ligger på landsgjennomsnittet med 28 prosent, mens Bergen, Trondheim og Kristiansand ligger klart lavere med 12-17 prosents vekst.

Industriproduksjonen har falt gjennom årets tre første måneder, og i mars var nivået 1,4 prosent lavere enn i desember 2018. Produksjonen i 1. kvartal i år lå 0,4 prosent lavere enn 4. kvartal i fjor.  

Torsdag slo Norges Bank fast at styringsrenta mest sannsynlig blir satt opp med 0,25 prosentpoeng i juni. Dermed regner Norges Bank nå trolig med at de vil sette opp renta en gang til i år. Om det faktisk vil materialisere seg avhenger naturligvis av ny informasjon. 

IMF har avlagt Norge og norsk økonomi et besøk. Deres analyser er ganske like de toneangivende norsk prognosemakerne – norsk økonomi er i moderat oppgang – snart i høykonjunktur og Norges Banks rentebane virker adekvat. De mener at finanspolitikken bør strammes til tilsvarende ¼- ½ prosent av BNP Fastlands-Norge. De er nå mindre bekymret for de høye boligprisene enn tidligere, men mer bekymret for høye priser på næringseiendom.

Anna Brander har skrevet en Norges Bank-blogg om Virkninger av et nytt oljeprisfall basert på en spørreundersøkelse blant bedrifter. Hun ser på virkningen av et varig fall i oljeprisen på 30 prosent kombinert med en svekkelse av krona med 3 prosent – sett i forhold til et forløp for økonomien der dette ikke skjer. Forenklet kan konklusjonen tolkes/sammenfattes slik: Nivået på BNP Fastlands-Norge reduseres med 2-3 prosent i løpet av to år. Hvis vi tar resultatet for «god fisk» kan dette fremstå som ganske kraftig sammenliknet med oljenedturen fra høsten 2014. Den gang falt oljeprisen etter hvert litt mer, men krona svekket seg vesentlig mer enn i denne beregningen (og det dempet nedgangen). Sammenliknet med beregninger gjort i SSB (NOU 2016:15) av oljenedturen kan anslaget på virkningene se ut til å være ganske like. Det er litt overraskende ettersom mange, inkludert meg, tror at oljevirksomheten er blitt mer robust for endringer i oljeprisen på grunn av ulike tiltak som har hevet produktiviteten. Undersøkelsen er beheftet med usikkerhet på mange plan, og jeg tror den overvurderer betydningen av oljeprisnedgangen fordi den spør om «produksjon» og ikke om «verdiskaping». Uansett indikerer den at en kraftig nedgang i oljeprisen fremdeles vil ha en betydelig negativ effekt på norsk økonomi.