Publisert: 22.04.2024
Igangsetting av boliger stupte i mars
Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter falt 37 prosent i mars. Inntrykket de siste måneden av at nedgangen kan ha stoppet opp, ser dermed ikke ut til å stemme. I gjennomsnitt var nivået i 1. kvartal vel 9 prosent lavere enn i andre halvår i fjor. Som følge av påsken er imidlertid sesongvirkningen spesielt vanskelig å identifisere, så det er betydelig usikkerhet knyttet til den siste utviklingen.
Nytt kraftig fall i igangsetting av næringsbygg
Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt fra slutten av 2022 og fram til oktober 2023. Deretter har igangsettingen vært ganske stabil før den økte klart i årets to første måneder. I mars falt igangsettingen med i overkant av 31 prosent. Gjennomsnittsnivået i 1. kvartal var likevel om lag 4 prosent høyere enn i andre halvår i fjor. Det kan dermed fortsatt se ut til at tendensen til fall er stoppet opp.
Konjunkturbarometeret – forsiktig optimisme i industrien
Ifølge det siste konjunkturbarometeret til SSB er norske industriledere samlet sett svakt positive i vurderingen av 2. kvartal 2024, etter at de var svakt pessimistiske de fire foregående kvartalene. «Etterspørsel og konkurranseevne» er den klart mest begrensende faktoren for 60 prosent av bedriftene. Ti prosent av bedriftene oppgir at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen. Begge disse er om lag uendret fra forrige kvartal. Etter fire kvartaler med økning begrenser maskin- og anleggskapasiteten 7 prosent. Tilgangen på råstoff/kraft begrenser litt færre, og andelen er mer enn halvert i løpet av siste åtte kvartaler.
Kapasitetsutnyttelsen i industrien økte marginalt forrige kvartal til 78,1 prosent, etter å ha falt jevnt de syv foregående kvartalene. Kapasitetsutnyttelsen ligger nå 1,9 prosentpoeng under gjennomsnittet for årene etter 1990 og er litt lavere enn i de to siste årene før pandemien.
Nye prognoser fra DNB
DNBs hovedbildet for i år og neste år er ganske likt som det bildet de fleste andre prognosemakere tegner av svak økonomisk vekst og økende arbeidsledighet. Mens anslagene for BNP-vekst er svært like, regner DNB imidlertid med at arbeidsledigheten går mindre opp enn mange andre.
DNBs nye prognose legger til grunn at styringsrenta først i desember settes ett hakk ned. De venter at KPI-veksten blir 3,7 prosent i år og 3,1 prosent neste år. Lønnsveksten anslås å følge frontfagsramma i år (5,2 prosent) og avta til 4,2 prosent neste år. Slår dette til, blir det to år med markert reallønnsvekst. Det bidrar til at privat konsum anslås å ta seg opp i 2024 og spesielt i 2025.
Oljefondet økte kraftig i 1. kvartal, men har deretter falt
31. mars var verdien av oljefondet 17.719 mrd. kroner, en økning fra nyttår på 1.959 mrd. kroner. Innskuddene i 1. kvartal var 96 mrd. kroner, mens svakere krone bidro med 647 mrd. kroner. Avkastningen i utenlands valuta var 1.210 mrd. kroner eller 6,3 prosent. Fredag ettermiddag var verdien av fondet kommet ned i 17.250 mrd. kroner, 200 mrd. kroner lavere enn på ettermiddagen forrige fredag.
Fall i oljepris og krone
Oljeprisen har gått ned og var fredag ettermiddag 87 dollar per fat, 5 dollar lavere enn uka før. Prisen økt tidligere på dagen med 2-3 dollar etter Israels droneangrep på Iran, for deretter å gå enda litt mer ned. Importveid svekket krona seg med 1,2 prosent gjennom uka.
