Uke 13: Svak varehandel og ny fondsrekord

Varekonsumet økte februar

Varekonsumindeksen (VKI) steg 0,9 prosent i februar, etter et fall på 1,8 prosent i januar. Februar-nivået var 0,2 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor, og 4 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2019, siste år helt uten covid.

Bilkjøpene økte mest i februar (4,4 prosent), mens det var en nesten tilsvarende nedgang i elektrisitetsforbruket. Konsumet av mat m.m. økte 1,6 prosent i februar etter en like stor nedgang i januar. Konsumet av andre varer økte med 0,4 prosent i både januar og februar. Av de fire hovedgruppene av konsum var det i februar bare elektrisitet som var høyere enn årsgjennomsnittet i 2023, men det var til gjengjeld hele 12 prosent høyere.

Denne indeksen er den relevante hvis man er opptatt av husholdningenes konsumatferd, mens Varehandelsindeksen (VHI) er den mest relevante hvis man er opptatt av aktivitetsutviklingen i varehandelen og dermed i fastlandsøkonomien.

Varehandel i krabbegir  

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m., som er den indikatoren knyttet til konsum mange analytikere legger størst vekt på, økte 0,1 prosent i februar etter 0-vekst i januar. Denne delen av varehandelen, som ikke begrenser seg til husholdningene og konsum, var 0,3 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2019. Februar-indeksen var 0,5 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2023.

Samlet varehandel, som inkluderer bilkjøp, har økt noe mer i januar og februar enn indeksen uten blant annet motorvogn. Februar-indeksen var imidlertid 2,4 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2019 og 0,7 prosent lavere enn årsgjennomsnittet for 2023.

Privat konsum, husholdningenes inntekter og fastlands-BNP

Privat konsum tilsvarte halvparten av fastlands-BNP i 2023. I 2021, som er det siste år SSB har tall for, utgjorde import 28 prosent av privat konsum. Når man tar hensyn til direkte og indirekte import stod privat konsum for 36 prosent av fastlands-BNP, og utviklingen i privat konsum er dermed åpenbart viktig for aktivitetsutviklingen.

Fire faktorer som er meget sentrale i konsumutviklingen framover er utviklingen i rente, reallønn, sparing og sysselsetting. Av disse er det bare sysselsettingen som har bidratt positivt i 2023. Renta har økt mye og gjennomsnittlig reallønn har falt litt i fjor og ganske mye i 2022. Spareraten har bidratt negativt ved at sparingen har økt, og var klart høyere i 2023 enn i slutten av 2022. Utviklingen i spareraten kan betraktes som en normalisering, etter høy sparing i store deler av pandemien som ble avløst av lav sparing for å dekke opp for spesielt svak inntektsutvikling i 2022.

Det virker rimelig å anta at normaliseringen vil fortsette slik at utviklingen i spareraten isolert sett kan komme til å trekke konsumet litt ned i 2024. Den siste renteøkningen har først helt nylig bidratt til å tappe folks lommebøker og en eventuell rentenedgang september vil ha liten innflytelse på husholdningenes inntekter i 2024 som helhet, men vil kunne gi et positivt bidrag mot slutten av året.

Produktiviteten har utviklet seg meget svakt etter pandemien. En sannsynlig produktivitetsbedring vil isolert sett dempe sysselsettingen slik at heller ikke den kan ventes å bidra i særlig grad. Det vil derimot reallønnsutviklingen trolig gjøre. Mange prognosemakere anslår at reallønnsveksten i år blir over 1 prosent. Resultatet av årets lønnsoppgjør vil også gjerne løfte folks inntekter fra og med sommerhalvåret, mens prisveksten ventes redusert framover. Reallønnsutviklingen må dermed også forventes å bidra positivt litt ut i 2024.

Min konklusjon er at privat konsum trolig vil ta seg moderat opp i annet halvår og isolert sett bidra til at aktiviteten i fastlandsøkonomien også gjør det.   

Litt høyere oljepris, svakere krone og ny fondsrekord

Oljeprisen har endret seg lite så langt i påsken og var torsdag morgen 87 dollar per fat, en dollar mer enn sist fredag. Krona svekket seg 0,5 prosent (importveid) i påskeuka, fra palmefredag og fram til onsdag 27. mars. Krona var da 0,5 prosent svakere enn gjennomsnittet i fjor. Krona har også svekket seg mot en rekke viktige valutaer etter onsdag, men Norges Bank beregner ikke den importveide kronekursen på lørdager og helligdager.

Oljefondet har igjen satt ny rekord med en verdi på over 17.700 mrd. kroner på fredag morgen, 250 mrd. kroner mer enn sist fredag. Det er også vel 2400 mrd. kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (NB24) for årsskiftet 2023-24. 3-prosentbanen med utgangspunkt i fondsverdien fredag morgen, er 72 mrd. kroner høyere enn anslaget i NB24. Fredag ettermiddag var verdien av fondet falt 25 mrd. kroner.