Publisert: 03.04.2023
Arbeidsmarked – NAV
Arbeidsledigheten registrert hos NAV er først og fremst stabilt lav, men steg marginalt fra februar til mars (sesongjustert!). Målt i personer har antall helt ledige beveget seg svakt og gradvis oppover fra og med august i fjor. Økningen i mars var på 0,2 prosent etter 1,6 prosent i februar. Økningen fra juli i fjor til mars i år har vært på 4,3 prosent og det tilsvarer bare knapt 0,1 prosentpoeng av arbeidsstyrken. Ledighetsraten nådde en bunn i juli i fjor med 1,6 prosent av arbeidsstyrken og har deretter ligget på 1,7 prosent. Gjennomsnittet for perioden etter finanskrisen og før pandemien var 2,6 prosent.
Det har vært en marginal økning også i antall ledige på tiltak og delvis ledige. Bruttoledigheten, summen av helt ledige og ledige på tiltak, har utgjort 2,0 prosent i de seks siste månedene, mens antall arbeidssøkere i alt, hvor de delvis ledige er med, kom opp i 2,8 prosent i mars etter å ha ligget på 2,7 prosent siden september i fjor.
Det var litt geografiske forskjeller i utviklingen i antall helt ledige. Den største økningen i mars (men den var liten) var i Møre og Romsdal, Oslo og Finnmark. I Nordland og Trøndelag gikk ledigheten mest ned.
Varekonsum
Varekonsumindeksen (VKI) økte 3,7 prosent i februar etter å ha falt med hele 22,5 prosent i januar. Store svingninger i nybilkjøp fra måned til måned forklarer i stor grad denne utviklingen I november og desember gikk kjøpene opp med henholdsvis 12 og 68 prosent, deretter var det en nedgang på hele 74 prosent i januar før bilkjøpene igjen steg med 44 prosent i februar. Bevegelsene må ses i sammenheng med økte avgifter på elbiler fra nyttår. Til tross for økningen i februar ligger kjøpene (sesongjusterte!) nærmere 30 prosent under årsgjennomsnittene for 2021 og 2022. Mange bilselgere har registrert en rekke nye biler før nyttår, som så selges «litt brukt» i 2023. SSB klassifiserer bilene som kjøpt når de er registret. Bilkjøpene og varekonsumet vil derfor trolig bli kunstig lavt et godt stykke ut i 2023.
Strømforbruket gikk kraftig opp i desember og klart ned i januar og februar.
Varehandelsindeksen (VHI), som ikke dekker bilkjøp og strømforbruk, økte med 0,2 prosent i februar og er en bedre indikator for den underliggende utviklingen i varekonsumet, enn VKI.
Etter at en topp ble nådd sommeren 2020, har det vært en tendens til fall i VHI. I februar var indeksen bare litt høyere enn rett før pandemien for nøyaktig tre år siden. Dette må betegnes som en meget svak utvikling i denne delen av varekonsumet, men er ikke særlig overraskende på bakgrunn av økte renter og reallønnsfall. Mange økonomer hadde regnet med at varekonsumet ville falle.
Renter
Gjennomsnittlig flytende rente på utestående boliglån økte 0,09 prosentpoeng gjennom januar og kom da opp i 4,31 prosent. Innskuddsrenta økte i gjennomsnitt med 0,06 prosentpoeng og kom opp i 1,70 prosent.
Grunnrenteskatt havbruk
Regjeringen kom tirsdag med et revidert forslag til grunnrenteskatt på havbruk. Selve grunnrenteskatten foreslås satt til 35 prosent, ned fra 40 prosent i høringsnotatet, men med et betydelig bunnfradrag på 70 millioner kroner. Halvparten av disse inntektene skal gå til kommunesektoren gjennom to mekanismer:
En produksjonsavgift på 90 øre per kilo, opp fra tidligere 56 øre i Statsbudsjettet for 2023, går udelt til havbrukskommuner og -fylkeskommuner. På tilsvarende måte som tidligere skal en ekstrabevilgning tilpasses slik at den sammen med inntektene fra produksjonsavgiften (som er fradragsberettiget i grunnrenteskatten) gir kommunesektoren halvparten av grunnrenteskatten. Den tidligere foreslåtte naturressursskatten, som skulle inngå i skatteutjevningen, er ute av forslaget. Ekstrabevilgningen skal fordeles med de samme nøklene som rammetilskuddet, til kommuner og fylkeskommuner. Ekstrabevilgningen vil dermed komme alle kommuner og fylkeskommuner til del og dermed bety relativt lite for vertskommunene.
Det foreslås også å øke kommunesektorens andel av inntektene fra salg av kapasitet, fra 40 til 55 prosent. Dette er også inntekter som utdelt går til vertskommuner og -fylkeskommuner. Forslaget innebærer at vertskommuner og -fylkeskommuner vil motta en større andel av inntektene fra havbrukssektoren og kommunesektoren samlet vil motta større inntekter enn i det opprinnelige forslaget.
Endelig TBU-rapport før inntektsoppgjørene i 2023
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten i 2022 til 4,2 prosent. Årslønnsveksten i 2022 i industrien samlet i NHO-området ble 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022.
Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen og i kommunesektoren var 3,7 prosent, mens i «rest-Spekter» var årslønnsveksten 4,0 prosent, i staten var 4,3 prosent og i Spekter-helse 4,5 prosent. Av de store forhandlingsområdene lå finanstjenester på toppen med en årslønnsvekst på 5,0 prosent.
«Lærerstreiken» i 2022 trakk lønnsveksten i 2022 i hele kommunesektoren ned med 0,2 prosentpoeng, mens konflikten i 2021 bidro til å trekke lønnsveksten i 2022 opp med 0,1 prosentpoeng.
Nasjonalregnskapets reviderte tall for årslønnsveksten i 2022 for økonomien i alt var 4,3 prosent, mens lønnsstatistikkens tall for samme størrelse var 4,1 prosent. En viktig forskjell mellom disse er at Nasjonalregnskapet forsøker å måle lønnsveksten ut fra når den er opptjent, mens prinsippet for lønnsstatistikken er når den er utbetalt.
Det er ingen ny prisprognose i denne rapporten, men en utfyllende redegjørelse av beregningen presentert i en pressemelding tidligere i mars som ga en konsumprisvekst på 4,9 prosent i 2023.
Les den foreløpige rapporten "Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023" på regjeringen.no
Markeder
Oljeprisen har steget også denne uka og var fredag 80 dollar per fat, 9 dollar høyere enn ved bunnen for to uker siden. Krona har vært relativt stabil denne uka og var fredag ettermiddag ubetydelig svakere enn uka før. Verdien av oljefondet har økt 300 mrd. kroner i løpet av uka fram til fredag ettermiddag og er kommet opp i vel 14.150 mrd. kroner, 1.800 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.
