Uke 12: Den svake økningen i arbeidsledighet fortsetter

Økt aktivitet i januar, men hvor kom veksten fra?

De første foreløpige nasjonalregnskapstallene for januar 2024 viser en økning i BNP Fastlands-Norge på 0,4 prosent. Økningen kommer etter to måneder med nedgang. Kraftforsyning og tradisjonelt fiske er to næringer som i enkelte måneder har stort betydning for BNP-veksten, men som sier lite om konjunkturutviklingen. BNP uten fiske og kraft økte med knappe 0,3 prosent i januar, og fra september i 2022 (hvor gjeninnhentingen etter pandemien ser ut til å ha vært ferdig) har denne aktivitetsindikatoren bare økt med 0,2 prosent som årlig rate. Hovedbildet er dermed at en halvannet års meget svake aktivitetsutvikling fortsetter.

Tradisjonell vareeksport økte med 2,4 prosent i januar, etter ett fall på 4 prosent i desember. Det var 0-vekst i offentlig konsum etter to måneder med god vekst. Privat konsum gikk ned 0,4 prosent i januar, etter nedgang også i desember. Oljeinvesteringene falt i januar for tredje måned på rad, og investeringene i fastlandsnæringene har falt markert i de to siste månedene. Offentlige investeringene gikk også markert ned i januar, mens boliginvesteringene bare gikk beskjedent ned.   

Av hovedkomponentene på etterspørselssiden var det altså bare tradisjonell vareeksport som økte i januar. For å balansere tilbud og etterspørsel er det dermed en kraftig økning i «lagerendring og statistiske avvik». Informasjonsgrunnlaget bak månedstallene fra nasjonalregnskapet er på en del områder, blant annet investeringer, mangelfullt. Det er grunn til å tro at noen av komponentene på etterspørselssiden, trolig investeringer, er undervurdert og at estimatet for BNP-veksten ikke er veldig feil. For månedstall kan det imidlertid være flere forhold som kan betraktes som tilfeldige, og de mer langsiktige trekkene bør tillegges større vekt.

Litt høyere arbeidsledighet

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og NAVs tall for ledige viser begge at det har vært en klar, men ikke veldig sterk økning i arbeidsledigheten i rundt halvannet år. Indikatorene fra begge indeksene viser at arbeidsledigheten er relativt lav, og den er lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien.  AKU-tallene ligger imidlertid langt nærmere gjennomsnittet i den perioden enn tallene fra NAV.  

Beskjeden økning i NAVs arbeidsledighetstall

Antall helt arbeidsledige registrert hos NAV økte litt i mars, til 61.100 personer (ujustert). Ledighetsraten oppgis til 1,9 prosent, uendret siden august i fjor, mens bunnen sommeren 2022 var på 1,6 prosent. Økningen har vært på vel 10.000 personer (sesongjustert).

Bruttoledigheten, helt ledige tillagt ledige på tiltak, økte også og utgjorde 76.400 personer i mars (ujustert). Økningen siden bunnen i november 2022 har vært på 13.000 personer (sesongjustert). Bruttoledigheten utgjorde 2,4 prosent av arbeidsstyrken i mars. Bruttoledigheten utgjorde i gjennomsnitt 3,3 prosent av arbeidsstyrken i perioden 2010-2019, mens de helt ledige utgjorde 2,7 prosent. 

Andelen helt arbeidsledige lå i januar klart over landsgjennomsnittet i Oslo, Viken-fylkene, Vestfold, Telemark og Finnmark med 0,3-0,9 prosentpoeng. Ledigheten er nå klart høyest i Østfold. Trøndelag, Nordland og Troms ligger fra 0,3 til 0,6 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Øvrige fylker ligger nær landsgjennomsnittet.

AKU viser stabil sysselsetting, men fall i sysselsettingsraten

AKU for februar viser at de arbeidsledige (sesongjustert) utgjorde 3,6 prosent av arbeidsstyrken, dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn i januar. AKU-ledigheten svinger normalt siden det er en utvalgsundersøkelse, og det er åpenbart mye av endringene som kan betraktes som tilfeldigheter. SSB legger generelt størst vekt på trenden i arbeidsmarkedstallene – og trenden i arbeidsledigheten oppgis nå til å ha utgjort 3,8 prosent av arbeidsstyrken i januar, etter 3,7 prosent i de tre foregående månedene.

Trendnivået i januar er revidert ned med 0,2 prosentpoeng. Ledighetstrenden har sakte, men sikkert steget fra et nivå på 3,1 prosent i perioden mars til mai i 2022. Gjennomsnittet av ledighetsraten mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent.

Sysselsettingen har ifølge AKU stagnert i det siste halvåret, etter god vekst gjennom andre halvår 2022 fram til høsten 2023. Når ledigheten trendmessig har økt har det dermed vært på grunn av vekst i arbeidsstyrken. Målt som andel av befolkningen i alder 15-74 år har både arbeidsstyrken og sysselsettingen falt litt det siste året, men sysselsettingen har altså falt mest.

Antall utførte timeverk har utviklet seg svakere enn sysselsettingen i snart to år, slik at gjennomsnittlig arbeidede timer har falt og var 1,6 prosent lavere i februar 2024 enn i april 2022. Sammenliknet med rett før pandemien er nedgangen 2,2 prosent. Isolert sett bidrar færre arbeidede timer per sysselsatt til å trekke arbeidsledigheten ned.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Siden april i fjor har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien. Forskjellen har imidlertid skrumpet inn de fire siste månedene og det er ikke opplagt at de endelige tallene for februar vil vise det samme. Antall ikke-bosatte sysselsatte ser ut, i tråd med vanlig sesongforløp, å ha økt litt fra januar til februar.

Dersom trendutviklingen i ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det isolert sett bidratt til om lag 24.000 flere arbeidsledige i januar, noe som tilsvarer 0,8 prosent av arbeidsstyrken.    

Svak nedgang i igangsetting av boliger – nedgangen ser ut til å ha stoppet opp

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter falt 3,5 prosent i februar etter kraftig økning i januar og ditto nedgang i desember. Gjennomsnittsnivået i januar og februar var 5 prosent høyere enn gjennomsnittet i andre halvår i fjor. Inntrykket fra januar om at halvannet år med nedgang i igangsettingen nå er over, er forsterket.

Omslag til forsiktig vekst i igangsetting av næringsbygg

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt fra slutten av 2022 og fram til oktober 2023. Deretter har igangsettingen vært ganske stabil før den økte med 15 prosent i januar og ytterligere 8 prosent i februar. Nivået i januar og februar var 8 prosent høyere enn gjennomsnittet for 2023, men 20 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2022.

Gjeldsveksten fortsetter å falle for husholdningene og fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten for husholdningene på 12-månedersbasis falt med 0,1 prosentpoeng fra januar og endte på 3,2 prosent februar i år. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to og et halvt årene, og grovt sett helt siden slutten av 2018. Gjeldsveksten er nå langt lavere enn lønns- og prisveksten samtidig som også befolkningen øker.

I bedriftene er gjeldsveksten kommet enda lavere ned til 2,5 prosent i februar. Dette representerer en fortsettelse av en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar 2023 hvor gjelda vokste med 8,2 prosent. Sesongjusterte tall antyder et oppsving de to siste månedene, men det er store svingninger i de sesongjusterte månedstallene, så den vurderingen må tas med en klype salt.

Kommunesektoren er fortsatt «avvikeren», med en økt gjeldsvekst til 8,3 prosent i februar. Gjeldsveksten i kommunesektoren har stor sett økt etter en bunn i august 2022 på 3,6 prosent. 

Uendret styringsrente

Som ventet holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4,5 prosent. Det ble antydet at den blir satt ned i september – i hvert fall hvis økonomien utvikler seg i tråd med NBs anslag. 

Litt mer futt i utsiktene fra Norges Bank

Inflasjonen har i det siste gått mer ned enn det Norges Bank (NB) har sett for seg, og banken har senket inflasjonsanslaget for i år til 3,8 prosent, 0,6 prosentpoeng lavere enn i deres forrige prognoser. Årslønnsvekstanslaget for i år er bare redusert med 0,1 prosentpoeng, til 4,9 prosent. I 2025 venter de en vekst i KPI på 2,7 prosent, mens årslønnsveksten anslås til 4,3 prosent.

Lavere prisvekst framover henger sammen med lavere terminpriser på kraft og et anslag om litt sterkere krone. Terminprisene per 15. mars tilsa er gjennomsnittspris i år på 62 øre i sør og 37 øre i nord. Terminprisene var på samme nivå i de tre kommende årene. Krona var fredag 1,3 prosent svakere importveid enn årsanslaget til NB.

Høyere reallønn har bidratt til at anslaget for privat konsum er økt fra 0,2 til 1,0 prosent, mens anslaget for boliginvesteringene er betydelig nedjustert til -12,5 prosent. Anslagene for oljeinvesteringene, offentlig etterspørsel og fastlandseksporten er alle økt, men bortsett fra vekst i oljeinvesteringene på 10 prosent, er vekstratene relativt beskjedne. Bedriftsinvesteringene på fastlandet er revidert ned, og ventes å falle ganske klart.

Samlet har endringen i etterspørselsbilde bidratt til at anslaget for aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien (BNP Fastlands-Norge) er hevet i år, fra 0,1 til 0,5 prosent. De venter at aktiviteten vil ta seg opp i andre halvår. Anslaget for arbeidsledigheten er i tråd med dette redusert med 0,1 prosentpoeng i 2024, til 2,0 prosent. Banken venter at aktiviteten tar seg videre opp gjennom de neste tre årene, mens arbeidsledigheten ventes likevel å øke noe neste år til 2,2 prosent, og deretter ligge uendret i 2026 og 2027.

Anslagene for styringsrenta er endret marginalt fra forrige prognose fra NB. Lavere inflasjon har trukket rentebanen ned, mens bedrede realøkonomiske utsikter har trukket den opp. Det ligger an til at styringsrenta blir satt ned en gang i år, og tre ganger neste år. Den første rentenedgangen i 2025 kan riktignok nesten like gjerne komme i slutten av 2024. Renta ventes å bli satt videre ned i et moderat tempo slik at den kan ha kommet ned til 2,75 prosent i slutten av 2027.  

Litt høyere oljepris, litt svakere krone og ny fondsrekord

Oljeprisen økte litt gjennom uka og var fredag ettermiddag 86 dollar per fat, 1 dollar mer enn sist fredag. Krona har i løpet av den siste uka svekket seg en del, etter en midlertidig styrking i etterkant av rentemøtet. Importveid var krona fredag ettermiddag 0,7 prosent svakere enn uka før, og er med det 3,0 prosent svakere enn i slutten av 2023. Oljefondet har igjen satt nye rekorder med en verdi på over 17.450 mrd. kroner på fredag, 350 mrd. kroner mer enn for en uke siden. Det er også vel 2150 mrd. kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (NB24) for årsskiftet 2023-4. 3-prosentbanen med utgangspunkt i dagens verdi, vil være 65 mrd. kroner høyere enn i NB24.

Det blir spennende å se hvordan finansdepartementet skal håndtere dette i perspektivmeldinga som er ventet i juni. Det gjør det vanskeligere å hevde at offentlige finanser er under press, men som de fleste har fått med seg er det gode grunner for å ligge langt under 3-prosentbanen i normale tider: Fondsverdien kan raskt rase som følge av krakk på verdens børser (som man må vente skjer med ujevne mellomrom) eller en markert kronestyrking. I tillegg vil demografien stadig kreve mer ressurser, i likhet med klima- og naturproblematikk og ikke minst forsvar og støtte til Ukraina.    

TBU

Den endelige rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) kom fredag. Her finnes en foreløpig utgave og et regneark med tall i figurene.