Uke 11: Rentestatistikk, KOSTRA og hva er resesjon?

Til tross for hevingen av styringsrenta på 0,25 prosentpoeng i september og tendenser til økte pengemarkedsrenter gjennom høsten og fram til nå, viser SSBs rentestatistikk for desember et lite fall i typiske boliglånsrenter husholdningene står overfor fra måneden før. Med 2,54 prosent i desember var gjennomsnittet av slike renter bare 0,12 prosentpoeng høyere enn i august. Neste uke er det imidlertid duket for en ny heving av styringsrenta som ganske sikkert vil medføre at ordinære bankrenter husholdninger og kommuner står overfor vil øke.

SSBs foreløpige KOSTRA-tallene for kommunesektorens økonomi kom fredag 15. mars. Mange av hovedtallene er godt i tråd med KS’ regnskapsundersøkelse. KOSTRA-tallene gir mer detaljert informasjon enn denne. Når det gjelder kostnadsutviklingen i tjenesteområdene var det en iøyenfallende økning i brutto driftsutgifter i helse og omsorg på hele 7,5 prosent, og veksten var særlig sterk på de hjemmebaserte tjenestene. Ellers viser tallene for nivået på netto lånegjeld i 2018 en klar nedgang fra året før, der mangler trolig gjeldstall for en del kommunale foretak, og må derfor forventes å bli justert opp når oppdaterte KOSTRA-tall kommer i juni.

Utsikter for internasjonal økonomisk vekst peker stadig (mer) nedover, og i diskusjonen dukker begrepet «resesjon» opp. En vanlig definisjon av resesjon er at BNP (sesongjustert) faller to kvartaler på rad. Hvor dårlig står det så til med en økonomi som er i resesjon?

For det første må en merke seg at dette begrepet dreier seg om «endring», ikke om «nivå». For en økonomi som går for fullt med høy kapasitetsutnyttelse, inkludert lav ledighet, kan en kortvarig resesjon være helt OK. Utfordringen er at det kan være mekanismer som gjør at en svak utvikling eller nedgang ikke stopper med det første. En kan dermed med rette frykte at den svake utviklingen vil fortsette så lenge at kapasitetsutnyttelsen blir lav og arbeidsledigheten ubehagelig høy. For en økonomi som slett ikke går for fullt vil en resesjon selvsagt bare være negativt.

Et problem med begrepet «resesjon» er at denne grensen (0-vekst) har helt ulik betydning i ulike land: For et land med vekst i befolkningen i arbeidsdyktig alder vil det være mye mer urovekkende enn for et land hvor befolkningen i arbeidsdyktig alder faller. SSB og mange andre bruker derfor gjerne et annet begrep på dette området: Konjunkturnedgang (eller -oppgang) hvor en ser på den faktiske veksten i BNP (hos oss for Fastlands-Norge) i forhold til trendveksten, noe som kan betraktes som noe i retning av «gjennomsnittlig vekst». For et land som Kina, hvor den økonomiske veksten i lange perioder har ligget på rundt 7 prosent, vil en resesjon kunne betraktes som en katastrofe. I Japan derimot, hvor befolkningen faller og veksten i årevis har vært meget beskjeden, vil det kunne betraktes som vesentlig mindre problematisk. Trendveksten i USA regnes å være vesentlig høyere enn i Euro-området, og resesjon oppfattes således som mye mer negativt i USA enn i Europa. Nå er nok graden av kapasitetsutnyttelse i USA regnet for å være høyere enn normalt, mens situasjonen i Euro-området snarere er omvendt. Dermed er man på sett og vis like langt.

Begrepene konjunkturnedgang og -oppgang, kan kompletteres med «høy-» og «lavkonjunktur». Med det menes nettopp om økonomien er preget av høy eller lav kapasitetsutnyttelse. Konjunktursituasjonen kan dermed beskrives ved de fire mulige kombinasjoner av konjunktur- enten «opp» eller «ned» og enten «høy» eller «lav». I de siste to årene har situasjonen i Norge kunnet beskrives som Konjunkturoppgang i en lavkonjunktur. Nå er vi trolig nær en situasjon hvor man er rimelig nøytrale i begge henseende (verken høy(t) eller lav(t) nivå eller vekst). Det normale vil være at konjunkturoppgangen fortsetter en stund til slik at vi kommer i en høykonjunktur.