Kommunesektorens kjøp av varer og tjenester

Produktene kommunesektoren kjøper avviker på mange måter fra det husholdningene kjøper til konsum, som danner utgangspunktet for konsumprisindeksen (KPI). KPI brukes imidlertid i mange sammenhenger som mål på «den generelle prisveksten i samfunnet», og det er nærliggende å tro at KPI-anslaget ofte brukes som anslag på prisveksten for kommunale kjøp av varer og tjenester.

2021

Lønnskostnadene i sektoren påvirkes ikke bare av lønnsveksten, men også av endringer i arbeidsgiveravgiften og pensjonskostnadene som andel av lønn. Dette holdes tradisjonelt utenom i deflatoranslagene. Vi antar at det også vil gjelde nå og videre framover.    

Etter framleggelsen av RNB er lønnsoppgjøret i kommunal sektor i hovedsak avklart, med en ramme på 2,8 prosent og med det 0,1 prosentpoeng høyere enn frontfaget. Som det går fram av tabellen anslår både NB og RNB21 KPI-veksten i år til 2,8 prosent, mens SSB ligger høyere med 3,1 prosent. Mai-observasjonen for KPI var imidlertid ganske sikkert lavere enn det SSB hadde trodd. Slik det ser ut nå har vi derfor størst tro på KPI-prognosen fra NB og RNB21.

Vi knytter prognosen for prisveksten på kommunesektorens kjøp av varer og tjenester derfor opp mot NBs og RNB21s prognose for KPI-vekst. I ett tiårsperspektiv har imidlertid veksten i deflatorens pris-element i gjennomsnitt vært 0,5 prosentpoeng høyere enn veksten i KPI. Kraftig økning i materialkostnadene ved boligbygging, peker i retning av at investeringsprisene kan komme til å øke spesielt mye i år. Vi legger likevel bare til grunn den gjennomsnittlige mer-prisveksten slik at anslaget for prisveksten for kommunale kjøp blir 3,3 prosent. Med en lønnsvekst på 2,8 prosent gir det en deflatorvekst på 3,0 prosent i 2021.

2022

Usikkerheten om deflatoren i 2022 er på nåværende tidspunkt stor. Finansdepartementet har ingen publiserte anslag for pris- og lønnsvekst. SSB anslår årslønnsveksten i 2022 til 3,1 prosent, mens NBs anslag er 2,9 prosent. SSBs prisvekstanslag er også høyere enn NBs, med 1,8 prosent mot 1,1 prosent. Forskjellene i både lønns- og prisvekstansalgene kan i noen grad knyttes til kronekurs-forutsetingingene. SSB legger til grunn en om lag uendret kronekurs fra i dag, mens Norges Bank legger til grunn en styrking. Valutakurser er notorisk vanskelige å prognostisere – så å forutsette om lag undret kurs synes som et godt valg. Vi legger derfor SSBs anslag til grunn for våre anslag for 2022.

Pandemien har bidratt til store sammensetningseffekter som gjør det vanskelig å anslå hvilken frontfagsramme/årslønnsvekst i kommunesektoren som er konsistent med det anslaget som gjelder hele økonomien. Mens sammensetningseffektene trakk samlet lønnsvekst opp i 2020, er det mer uklart hva effektene blir i 2021, men mest sannsynlig trekker de ned. I 2022 er det derimot ganske klart at en må anta at en del av sammensettingseffektene fra 2020 kommer i revers. Vi legger til grunn at denne effekten er på 0,2 prosentpoeng slik at den lønnsveksten i kommunal sektor som er konsistent med SSB-anslaget er 3,3 prosent.

KPI-veksten i 2022 anslås av SSB til 1,8 prosent. Vi legger til det gjennomsnittlige avviket på 0,5 prosentpoeng og legger dermed til grunn at prisveksten for kommunesektor blir 2,3 prosent. Under disse forutsetningene blir veksten i den kommunale deflatoren i 2022 2,9 prosent.