Norsk økonomi 2019-2020

Konjunkturoppgangen som satte inn mot slutten av 2016 fortsetter i år, men aktivitetsveksten svekkes litt i 2020. Hovedtrekkene i utviklingen så langt i 2019, har vært om lag slik man så for seg for ett år siden. Den underliggende veksten i BNP Fastlands-Norge ligger noe over det som anses som den langsiktige veksten for norsk økonomi, 1,5-2 prosent årlig. Sysselsettingen har tatt seg klart opp og arbeidsledigheten har fortsatt å falle. Makroøkonomiske prognoser er ganske samstemte for utviklingen i år, mens oppfatningene litt lenger frem i tid er nå mer ulike enn på lenge. Dette gir seg uttrykk i nokså ulike oppfatninger om renteutviklingen kommende 18 måneder.

Økte renter – hvor lenge?

Norges Bank har i det siste året økt renta tre ganger med til sammen 0,75 prosentpoeng. I følge deres siste konjunkturrapport ligger det an til at styringsrenta vil bli økt med ytterligere 0,5 prosentpoeng i løpet av neste 12-18 måneder. Mange er tvilende til at dette vil bli realisert ettersom det internasjonale rentebildet er svekket, mens andre mener at styrken i den norske konjunkturoppgangen, inflasjonsutsikter og husholdningenes høye gjeldsbelastning vil kreve ytterligere økning. Slik det ser ut nå, har jeg vanskelig for å tro at renta vil bli økt med mer enn 0,25 prosentpoeng.

Oljeinvesteringene driver oppgangen nå, men hva med 2020?

Helt avgjørende for oppgangen i den senere tid har vært en markert økning i oljeinvesteringene fra våren 2018, etter nær fem år med fall. Utsiktene for 2020 er imidlertid mindre lyse. Oljeprisen har svingt mye det siste året mellom 50 og 85 dollar per fat, og ligger i skrivende stund rundt 65 dollar. En slik oljepris sammen med dagens øvrige rammebetingelser er trolig tilstrekkelig til at oljeinvesteringene holder seg oppe, men neppe til noen økning av betydning.

Internasjonal usikkerhet – luften ut av eksportballongen i 2020?

De store svingningene i oljeprisen illustrerer den betydelige usikkerheten for utviklingen i internasjonal økonomi. Svak vekst gjennom andre halvår i fjor, ble riktignok avløst av god vekst i 1. kvartal, men mange venter en svakere vekst framover i toneangivende OECD-land. Tidsforsinkede effekter av bedret kostnadsmessige konkurranseevne samt bedring i det internasjonale markedet for oljerelaterte varer og tjenester, har bidratt til å gi norsk eksport et løft i 2018. Vekst i eksporten har således bidratt til konjunkturoppgangen i fjor og det vil trolig fortsette i år. Mange frykter imidlertid at den internasjonale veksten vil falle markert framover. Eksportutviklingen kan også bli bremset av at krona blir sterkere. Norges Bank og SSB venter at veksten i tradisjonell eksport vil om lag halveres, mens Finansdepartementet forventer at den vil holde seg høy i 2020.

Investeringene i fastlandsbedriftene – en joker

Investeringene i fastlandsbedriftene er ofte en viktig driver i konjunkturutviklingen. Selv om volumet er mye mindre enn for eksempel privat konsum, er svingningene veldig mye større. I de siste ti årene har vi sett årlige vekstrater svinge mellom -18,4 og +16,5 prosent. De fleste prognosemakere legger til grunn at disse investeringene vil øke ganske klart i år, men langt mindre neste år. I 1. kvartal i år falt disse investeringene, mens april-tallene pekte klart opp. Noe økning i igangsettingen av næringsbygg og ulike forventningsundersøkelser antyder en økning i tråd med den prognostiserte utviklingen. Svekkede internasjonale utsikter, høyere renter og frykt for sterkere krone er momenter som trekker i retning av at disse investeringene i liten grad vil bidra til den generelle konjunkturoppgangen neste år.

Konsumet i husholdningene har skuffet

Konsumet i husholdningene er en annen viktig størrelse for utviklingen i norsk økonomi, ikke i kraft av store svingninger, men det tilsvarer nesten halvparten av fastlands-BNP. Blant prognosemakerne er det stor enighet om at veksten i privat konsum vil ligge over trendveksten i økonomien, og øke ytterligere noe neste år. Privat konsum ventes således i økende grad å bidra til i retning av at konjunkturoppgangen fortsetter. Den håndfaste statistikken på området, som dreier seg om varekonsumet, peker så langt mot en svak utvikling i år. Bilkjøpene ser ut til å øke, men per krone påvirker de norsk økonomi mindre enn annet konsum. Utsikter til økt reallønn og sysselsetting er momenter som peker mot at konsumet vil ta seg opp framover, men økte renter vil virke dempende.

Boliginvesteringene gir trolig små impulser

Etter at boligprisene falt gjennom nesten hele 2017, har boligprisutviklingen stabilisert seg nær den generelle inflasjonen. Boliginvesteringene som falt med ett halvt års tidsforsinkelse fra prisnedgangen, ser deretter ut til å ha stabilisert seg. Igangsettingen av nye boligbygg kan tyde på at de vil ta seg litt opp. Som for konsumet peker inntektsutsiktene mot økt etterspørsel, mens rentene, som nok er viktigere for boligmarkedet, trekker ned. Redusert befolkningsvekst trekker i retning av reduserte behov for nybygging og samlet sett fremstår en nokså beskjeden utvikling i boliginvesteringene framover som sannsynlig.

Økt lønnsvekst og lavere inflasjon

Arbeidsledigheten har falt og mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse er en økende utfordring. De fleste regner med at årslønnsveksten i 2019 blir som det signaliserte resultatet av frontfagsoppgjøret på 3,2 prosent eller litt høyere. Konsumprisveksten som på 12-månedersbasis var oppe i 3,7 prosent på slutten av fjoråret, har kommet kraftig ned i takt med lavere kraftpriser. Nå tyder mye på at årsveksten vil falle til under 2,5 prosent, som dermed vil gi en reallønnsvekst på om lag 1 prosent. Prognosene peker mot enda litt høyere lønnsvekst i 2020. Med litt lavere prisvekst som følge av lavere energipriser og kanskje en sterkere krone vil reallønningene kunne komme til å øke mer markert.

Moderat oppgang i år, 2020 nær nøytralt?

Det ligger fremdeles an til at siste to års moderate konjunkturoppgang fortsetter i år, mens utsiktene for 2020 går i mer nøytral retning. Med mindre verdensøkonomien skulle gå på en skikkelig smell eller de norske renteøkningene får krona til å styrke seg markert, ser det nå ut til at alle hovedgrupper av etterspørsel vil utvikle seg på det jevne. Med en om lag normal kapasitetsutnyttelse ligger det dermed ikke an til noen stimulerende finanspolitikk. Med Finansdepartementets anslag for BNP-vekst neste år som er klart høyere enn de fleste andres, ligger det heller til rette for en innstrammende politikk. I samme retning trekker langsiktige utfordringer for balansen i offentlige finanser: Kostnadene knyttet til aldringen av befolkningen og ulike «klima-kostnader» vil skyte fart, mens oljeinntektene vil falle. I tillegg kommer et økende behov for en forsiktighetsmotivert buffer til 3-prosentbanen på grunn av de store konsekvensene eventuelle sjokk i kronekurs og på verdens børser vil få når oljefondet er blitt så stort (se også kronikk på ks.no). Nokså nøytrale impulser fra finanspolitikken kan dermed være en god gjetning i et valgår.