Økte kostnader

Den kommunale deflatoren har i de tre siste årene vært klart høyere enn i tidligere år etter finanskrisen. Dette har blant annet sammenheng med at prisnivå og svingninger i kraftprisene har økt, høyere priser på internasjonale råvarer og ferdigvarer samt at krona har svekket seg. Svekket kronekurs og god lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor har bidratt til at lønningene også har økt. Usikkerheten oppfattes som større enn tidligere, noe som vises gjennom store avvik mellom Finansdepartementets anslag og faktisk lønns- og prisvekst. Nasjonalbudsjettet for 2022 (NB22) undervurderte veksten i deflatoren i 2022 med hele 4,2 prosentpoeng. NB23 undervurderte nivået på 2023-deflatoren med 2,0 prosent, mens 2023-veksten i RNB ble overvurdert med 0,9 prosentpoeng.

Vurdering av RNB-anslaget for 2024

I RNB24 anslås 2024-deflatoren å vokse 4,3 prosent (uten bidrag fra vekst i pensjonskostnader ut over lønnsvekst - som vanligvis ikke innarbeides i deflatoranslagene). Både SSB og Norges Bank regner med at årslønnsveksten i 2024 blir lik frontfagsrammen på 5,2 prosent. Konsumprisveksten (KPI) anslår de til henholdsvis 3,8 og 3,7 prosent. Ved å veie sammen anslaget for årslønnsveksten (i økonomien sett under ett) og anslaget for KPI-vekst (som indikator på den rene prisveksten relevant for kommunene) vil deflator-anslag basert både på SSB og Norges Bank ende opp med en vekst på 4,6 prosent.

Disse anslagene forutsetter at KPI-veksten vurderes som er en god indikator for den rene prisveksten kommunesektoren står overfor. Sammensetningen av kommunesektorens kjøp avviker imidlertid fra husholdningenes forbrukskjøp, samtidig som den manglende strømstøtten gjør at endringer i elektrisitetspriser vil slå annerledes ut for kommunesektoren enn for husholdningene. Den klart mest betydningsfulle forskjellen i sammensetningen dreier seg om at byggekostnadene ikke inngår i KPI, men har en betydelig vekt (rundt halvparten) i deflatoren.

Byggekostnadsindeksen har en tendens til å øke mer enn KPI. Det var i stor grad tilfelle i 2021 og 2022, mens det motsatte var tilfellet i 2023. Før pandemien lå deflatorens rene prisvekst i gjennomsnitt 0,5 prosent over KPI-veksten. Under normale omstendigheter vil en derfor gjerne estimere «den rene prisveksten» ved å legge til 0,5 prosent på et KPI-anslag – i fraværet av annen informasjon.

Etter at byggekostnadsindeksen for boliger økte beskjedent gjennom fjoråret har de i det siste skutt i været. Uendret indeks ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 3,5 prosent. Med den samme veksten gjennom resten av året som gjennom siste halvår, vil årsveksten bli 4,5 posent. Det vil heve den kommunale deflatoren med 0,1-0,2 prosent sammenliknet med at byggekostnadsindeksen skulle vokse i tråd med KPI-anslaget.

Kraftprisene og den manglende strømstøtten i kommunesektoren trekker imidlertid motsatt vei. Ifølge den siste konjunkturrapporten til Norges Bank vil den rene kraftprisen i sør i gjennomsnitt bli 12 øre lavere i 2024 enn i 2023, mens forskjellen i nord blir 4 øre. Betydningen av dette vil imidlertid neppe bli veldig stor for den kommunale deflatoren.

En samlet vurdering av dette peker mot at deflator-anslaget i RNB24 er litt for lavt. Et punktestimat kan være 4,7 prosent, men vi kan på ingen måte utelukke muligheten for at den ender opp i 4,3 prosent.    

KS-anslag for kommunal deflator for 2025

For 2025 har vi i dag mye mindre informasjon om kostnadsutviklingen på alle fronter enn for 2024. SSBs og Norges Banks prognoser for lønns- og prisvekst er veldig lik. Byggekostnadsindeksen har alt begynt å øke og det er grunn til å tro at aktiviteten i sektoren vil øke i 2025. Det er et argument for at byggekostnadene vil øke noe mer enn andre priser. Terminprisene for kraft peker i dag ikke mot store endringer fra 2024. Det gir dermed ingen holdepunkter for at den manglende strømstøtten skal trekke deflatoren opp eller ned, men kraftprisene er selvsagt et svært usikkert punkt.

Vi bruker «standardformelen» for kommunal deflator – KPI-anslag tillagt 0,5 prosentpoeng og årslønnsveksten i hele økonomien. Vi legger til grunn SSBs anslag for 2025, hvor årslønnsveksten er 4,6 prosent og KPI-veksten 3,0 prosent. Det gir en vekst i den kommunale deflatoren på 4,1 prosent. Norges Banks prognoser, med en lønnsvekst på 4,5 prosent og en KPI-vekst på 3,2 prosent, ville gitt en marginalt høyere deflator.

Prognoser for utviklingen i den kommunale deflatoren så lang tid i forveien er svært usikker. Den nominelle utviklingen er langt er mer usikker enn realutviklingen. Kraftprisene, som utgjør det største usikkerhetsmomentet, er ganske uavhengig av konjunktursituasjonen. Utviklingen i valutakursen er også en betydelig usikkerhetsfaktor som både påvirker priser og lønninger direkte og som historien har vist kan endre seg mye på kort tid. Samtidig er den så vanskelig å predikere at SSB velger å legge til grunn at de vil holde seg uendret fra «siste» observasjon.

Til slutt må det også påpekes at den faktiske kostnadsutviklingen vil avvike noe fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Prisutviklingen er ikke identisk i alle steder av landet, noe vi blir spesielt minnet for kraftprisene. Som følge av ulike rammevilkår, prioriteringer og strategier vil betydningen av ulike varer og tjenester (vektene) også være forskjellig.

 

 

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024-KS

2025-KS

Kommunal deflator

3,1

3,2

1,0

4,4

6,7

4,3

4,7

4,1

Lønnskostnader

2,6

3,7

0,8

2,1

4,0

5,7

5,2

4,6

….Årslønn

2,9

3,5

1,7

2,6

3,7

5,6

5,2

4,6

...Lønnsvekstbidrag fra pensjoner og økt økt arbeidsgiveravgift

-0,3

0,1

-0,8

-0,5

0,3

-0,1

   

Priser kjøp av varer og tjenester

3,8

2,5

1,2

7,7

10,5

3,0

4,3

3,5

Lønnsandel

61,2

59,5

58,8

 58,6

58,3 

57,4

57,4

57,4

Kilder: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi – V-2024, RNB24 og KS