Fra konjukturoppgang til rentehopp

Det har vært en betydelig økning i antall utførte timeverk i kommunesektoren og økningen i investeringene er enda større. Veksten i verdiskapningen i sektoren har økt klart i de to siste årene.

- Vi har tre år med klar realvekst i frie inntekter bak oss. De frie inntektene kommer trolig til å falle i år og renteøkningene har begynt, sier avdelingsdirektør for økonomi Rune Bye.

Selv med overføringene fra havbruksfondet på 2,7 milliarder kroner, ventes et dårligere driftsresultat for kommunesektoren samlet i år enn i fjor. Behovet for en ekspansiv finanspolitikk reduseres, og prioriteringene i statsbudsjettet blir trolig tøffere.  

Kommuneøkonomien under press
Kommuner og norsk økonomi (KNØ) er en rapport i en løpende serie om som tar for seg den økonomiske utviklingen i Norge og i kommunesektoren. En ny rapport med de siste tall, analyser og vurderinger ble lagt frem 4. oktober 2018.

Rapporten viser blant annet at konjukturoppgangen har kommet innbyggerne til gode ved at flere har kommet i jobb og det er utsikter til høyere lønnsvekst. Arbeidsledigheten har falt i alle fylker. 

- Kommuneøkonomien er likevel presset. Vi vet at kommunesektoren står overfor store utfordringer i tiden fremover, sier Bye. 

Det vil blant annet bli krevende for kommuner og fylkeskommuner å rekruttere nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Kommunesektoren må også håndtere utgifter knyttet til flere eldre og klimautfordringene og møte forventninger om et enda bedre tjenestetilbud.

Konjukturoppgang over hele linja
Prognosene for internasjonal økonomi peker i retning av en fortsatt moderat konjukturoppgang, men veksten hos våre handelspartnere blir trolig redusert i tiden framover. Det er imidlertid stor usikkerhet i verdensøkonomien knyttet til uforutsigbar amerikansk økonomisk politikk, Storbirtannias Brexit, konflikter og uro i Syria, Iran, Tyrkia og Nord-Korea.

- Norsk økonomi har også hatt konjukturoppgang i snart to år. Vi har for lengst lagt oljenedturen bak oss, sier Bye. 

Sysselsetting og befolkningsvekst
Bruttoproduktet i alle fylker har økt klart den siste perioden. Veksten har vært særlig markant i Nordland, Finnmark, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

- Det har ført til en oppsving i sysselsettingen i alle fylker. Størst omslag har Rogaland hatt, som har sammenheng med at oljenæringen har kommet seg på beina, sier Bye.

Det var 5.312.343 innbyggere registrert bosatt i Norge 1. juli i år. Folkeveksten har vært lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Det er ventet at befolkningsveksten holder seg på dagens nivå fremover. Dette har sammenheng med lavere innvandring og at fruktbarheten har gått ned i Norge, ifølge SSB. Basert på befolkningsframskrivingene til SSB er merutgiftene for kommunesektoren knyttet til økningen i befolkningen og endringen i sammensetningen anslått til 1,3 milliarder kroner i 2019.