Økt lånegjeld og svekket økonomiske handlingsrom i kommunene i 2019

Gjeldsutvikling

Kommunenes korrigerte netto lånegjeld var ved utgangen av 2019 på 410 mrd. kroner; en økning på over 8 prosent fra foregående år. Driftsinntektene økte i samme periode med 17 mrd. kroner eller 3,7 prosent. Sterkere gjeldsvekst enn inntektsvekst medførte at korrigert netto lånegjeld som andel av driftsinntektene økte med 3,6 prosentpoeng til 82,4 prosent i 2019.

Korrigert netto lånegjeld som andel av driftsinntektene økte i 297 kommuner (71 prosent av kommunene). Gjelden økte med 4 prosentpoeng eller mer i 64 prosent av disse kommunene (190 kommuner).

Svakere netto driftsresultat

Ved siden av den sterke gjeldsveksten kjennetegnes 2019 som et år med betydelig svekkelse i netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger. For kommunene samlet ble dette resultatet redusert med 3,5 mrd. kroner eller nesten 30 prosent i 2019.

For det store flertallet av kommunene er imidlertid nedgangen i netto driftsresultat langt større enn den samlede nedgangen skulle indikere. Dette skyldes at det er noen få store kommuner som trekker opp netto driftsresultat for landet i 2019. Gjennomsnittlig uveid netto driftsresultat etter bundne fondsavsetninger var i 2019 på 0,5 prosent av driftsinntektene, hvilket er en nedgang på hele 2,2 prosentpoeng fra 2018.

Lavere utbetalinger fra havbruksfondet i 2019 enn i 2018 er med på å forklare noe av nedgangen i netto driftsresultat, men resultatnedgangen er også stor i mange kommuner som ikke har havbruksfondsinntekter.

Redusert økonomisk handlingsrom

KS har gjennomført en analyse av den enkelte kommunes økonomiske handlingsrom der korrigert netto lånegjeld, netto driftsresultat og disposisjonsfond ses i sammenheng. Analysen viser at det er 78 kommuner (19 prosent) som vurderes å ha lite økonomisk handlingsrom i 2019. Dette er 37 flere kommuner enn i 2018, med andre ord har det vært nesten en dobling av antallet kommuner med lite økonomisk handlingsrom det siste året.

Blant de 78 kommunene med lite økonomisk handlingsrom i 2019 er det 25 kommuner som har et svært begrenset handlingsrom; også en dobling fra 2018.

Det er selvsagt flere faktorer som vil påvirke den enkelte kommunes økonomiske handlingsrom enn de KS har inkludert i sin analyse, og som må inkluderes i mer dyptgående analyser. Risiko knyttet til bruk av kortsiktige lån med løpetid på under ett år, såkalte sertifikatlån, er en slik faktor. Av de 78 kommunene med liten økonomisk handlefrihet er det 12 kommuner som har sertifikatlån som utgjør mer enn 25 prosent av driftsinntektene.

Se vedlagte vedlagte notat og kommunevise oversikter for nærmere informasjon.