Publisert: 20.09.2024

KS ba om et hastemøte med kommunalministeren om konsekvensene av den nye AFP-ordningen. Budskapet fra KS styreleder Gunn Marit Helgesen i møtet 16. september var at staten må finansiere de økte kostnadene i 2026, slik at dette ikke går utover kommuneøkonomien. KS var også opptatt av at premieøkningen i 2025 vil presse likviditeten i mange kommuner.   

Ikke AFP-kostnader fra 2025 

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) varslet i juni at effektene av ny offentlig AFP skulle tas inn i beregningen av pensjonskostnadene for kommunesektoren fra og med 2025. Dette ville økt pensjonskostnadene for sektoren med 5,5 – 6 milliarder kroner, isolert sett.  

10. september kom ny beskjed fra KDD om at dette likevel ikke skal gjelde fra 2025. Grunnen er at det fortsatt gjenstår avklaringer om ny offentlig AFP, og at grunnlaget for å beregne pensjonskostnadene fortsatt er usikkert. 

Selv om pensjonskostnadene ikke påvirkes i 2025, vil kommunene og fylkeskommunene måtte betale økte premier når ny AFP innføres. I 2025 økes premiene fordi de som er født i 1963 kan ta ut nye AFP.  Det er anslått at premiene for sektoren samlet vil kunne øke med 2,5- 3 milliarder kroner, isolert sett. Når pensjonskostnadene ikke øker tilsvarende, vil økningene i premiene i første omgang tære på kommunenes likviditet. KS påpekte i møtet med statsråden at dette vil presse likviditeten i mange kommuner i 2025. 

Når pensjonspremiene er høyere enn pensjonskostnadene vil premieavviket øke. Premieavviket skal amortiseres (nedbetales) og for de fleste kommuner føres som pensjonskostnader over de neste 7 årene. Dersom ny offentlig AFP tas inn i beregningen av pensjonskostnadene for kommunesektoren fra og med 2026, vil sektorens pensjonskostnader isolert sett øke både som følge av de nye beregningene, men også som følge av amortisering av 1/7 av premieavviket fra 2025. 

Forskjellen mellom pensjonskostnader og -premier

Pensjonskostnadene er nåverdien av forventede pensjonsutbetalinger til alle framtidige pensjonister basert på gitte forutsetninger om lønnsvekst, rente og avkastning. Kostnadene er vanligvis stabile over tid, men når nytt regelverk blir implementert fører det som regel til hopp i kostnadsnivået.

Det er pensjonskostnadene som føres i kommunenes regnskaper, mens kommunene betaler pensjonspremier til livselskapene.

Premiene vil avvike fra kostnadene. Det skyldes at premiene er basert på et krav om forsikringsmessig dekning av opptjente ytelser. Det skal til enhver tid være tilstrekkelige midler i pensjonsordningen til å kunne innfri pensjonsforpliktelsene som medlemmene fram til nå har tjent opp.

Beregning av pensjonspremiene avhenger også av faktiske svingninger i lønnsvekst og avkastning.     

Ny offentlig AFP 

Partene i arbeidslivet ble i 2018 enige om en ny AFP-ordning for offentlig sektor. Den bygger i stor grad på AFP i privat sektor. Ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere vil få nye regler for AFP fra og med 2025. For årskullene før 1963 gjelder gammel AFP-ordning. I en overgangsperiode på fem år vil de to ordningene for AFP gjelde parallelt.