Krevende budsjettarbeid i kommuner og fylkeskommuner

Mellomstore kommuner budsjetterer med lavest netto driftsresultat

En gjennomgang av budsjettdokumenter i 108 kommuner indikerer at budsjettert netto driftsresultat for alle kommuner vil ende på om lag 0,5-0,7 prosent av driftsinntektene. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2022-undersøkelsen, og lavere enn anbefalt nivå fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU).

Det er stor spredning i netto driftsresultat blant kommunene. Kommunene med over 60.000 innbyggere budsjetterer med de beste resultatene, mens gjennomsnitts- og medianresultatene er svakest i kommunene med 20–60.000 innbyggere.

Kraftig økning i VAR-gebyr

Innenfor vann- og avløpsområdet forventes en kraftig økning i gebyrene i 2023. Om lag 30 prosent av kommunene oppgir at de planlegger å øke VAR-gebyrer med mer enn 20 prosent, mens ca. 40 prosent av kommunene planlegger å øke med 10-20 prosent.

Økning i antall sosialhjelpsmottakere

59 prosent av kommunene forventer en økning i antall sosialhjelpsmottakere. Det er en betydelig økning sammenlignet med tidligere år. Dette kan blant annet sees i sammenheng med økning i antall flyktninger og flere som har behov for bistand som følge av økte priser.  

Noe lavere netto driftsresultat i fylkeskommunene

I fylkeskommunene budsjetteres det samlet med et netto driftsresultat på 2,8 prosent av driftsinntektene i 2023, mens tilsvarende for 2022 var 3,4 prosent. Netto driftsresultat varierer fra 0,0 til 4,9 prosent av driftsinntektene i de enkelte fylkeskommunene.

Alle fylkeskommunene gir uttrykk for at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene vil øke med de fremlagte budsjettforslagene, samtidig som statlige bevilgninger til både skredsikringsprogrammet og tunnelsikkerhet er underdimensjonert. Fylkeskommunene peker også på at vedlikeholdsetterslep på fylkesveier, sterk kostnadsvekst og økende finanskostnader blir de største utfordringene de kommende årene.

Fortsatt høye investeringer i kommuner og fylkeskommuner

KS anslår på bakgrunn av undersøkelsen at kommunene vil investere for om lag 90 milliarder kroner i 2023. Dette er en svak nedgang sammenlignet med 2022. Om lag 63 prosent av investeringene skal finansieres med låneopptak, men andelen av investeringene som lånefinansieres varierer betydelig mellom kommunene. Fylkeskommunene utenom Oslo planlegger investeringer for om lag 23,1 milliarder kroner.

Kommunene vil investere mest innenfor vann, avløp og renovasjon (VAR) og øvrige områder som omfatter blant annet kommunal infrastruktur (utenom VAR), oppgradering av eiendomsmassen, og brann og beredskap. Samtidig investeres det mindre enn tidligere innen skole, helse og omsorg, kultur, idrett og kirke.

Fylkeskommunenes planlagte investeringer i 2023 er på om lag samme nivå som i 2022. Veiinvesteringer utgjør fortsatt mer enn halvparten av fylkeskommunenes investeringsbudsjett og andelen øker sammenlignet med fjoråret.

Om budsjettundersøkelsen

114 kommuner med 54 prosent av landets innbyggere har svart på undersøkelsen. KS har i tillegg lastet ned driftsbudsjett fra 108 kommuner og investeringsbudsjetter fra 125 kommuner.

9 av 11 fylkeskommuner har svart på budsjettundersøkelsen, og KS har også innhentet tallbudsjettene fra alle fylkeskommunene utenom Oslo.