Publisert: 24.04.2019

Klikk på pilen nede i høyre hjørne for større kart og lettere bruk av funksjonaliteten i kartet

Klikk på pilen nede i høyre hjørne for større kart og lettere bruk av funksjonaliteten i kartet

 

Hva slags inntekter har kommunene fra kraftproduksjon?

Kommunenes skatte- og avgiftsinntekter fra kraftproduksjon (eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgifter, konsesjonskraft) inngår i kommunesektorens samlede inntekter.

  • Typer av kraftinntekter

    Det finnes flere ulike måter kommunene får inntekter fra kraftsektoren på. I tillegg til inntektsskatt har kommunesektoren det som kan defineres som vertsrettigheter ved kraftutbygging. Disse kan deles inn i lovhjemlede og avtalefestede inntekter. Av inntekter som er hjemlet i lov gjelder dette inntekter i form av:  

    Konsesjonskraft

    Eiere av større vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Dette vil si at kraftselskapene plikter å avstå inntil ti prosent av produksjonen til vertskommunen til en pris fastsatt enten basert på en «individuell selvkost» for konsesjoner gitt før 10. april 1959 eller for nyere konsesjoner, en gjennomsnittlig selvkostsats fastsatt av Olje- og energidepartementet.

    Konsesjonsavgifter

    Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven, eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierene å betale en årlig avgift til staten og til de berørte kommunene[1]. Konsesjonsavgifter skal gi kommunene kompensasjon for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Avgiften skal også gi kommunene rett til en andel av verdiskapningen som finner sted. De består av to komponenter – ervervsavgift, som går til fallkommunen(e) og reguleringskonsesjoner, som går til både staten og vertskommunene. Om lag ¾ av konsesjonsavgiftene tilfaller vertskommunene og resten går til staten.

    Konsesjonsavgifter kan ikke disponeres helt fritt av kommunen, men skal fortrinnsvis anvendes næringslivet i distriktet, i tråd med vedtekter som skal godkjennes av Fylkesmannen.

    Utbytte

    Mange av kraftverkene eid av kommuner og fylkeskommuner. Disse kommunene mottar eierutbytte på lik linje med utbytte fra andre finansielle eierskap. KS har gjort en kartlegging av eierforholdene per 2018.

    Eiendomsskatt på kraftverk

    Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt på kraftverk gjelder egne takseringsregler, som baserer seg på verdien av produksjonen innenfor en minimums- og maksimumsgrense, se eigedomsskattelova § 8 B-1.

    Naturressursskatt

    Naturressursskatt betales av vannkraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA, til vertskommunen og –fylket. Skatten utgjør 1,1 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylket og fastsettes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene.

    Naturressursskatten kan avregnes mot alminnelig inntektsskatt krone for krone. Dersom inntektsskatten ikke er tilstrekkelig høy til å motregne all naturressursskatt, kan resterende naturressursskatt framføres med renter for avregning senere år. Satsene er fastsatt i skatteloven § 18-2.

    Naturressursskatten inngår i inntektsutjevningen for kommunene.

    Mer om naturressursskatt i inntektssystemet

    Naturressursskatten inngår i inntektsutjevningen for kommunene.

    Dette medfører at store deler av denne skatten går til kommunefellesskapet, og ikke til vannkraftkommunene. 73 av kommunene har om lag 2/3 av naturressursskatten. Kommuner som før naturressursskatt ligger over landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger får beholde 40 prosent av den naturressursskatten utover landssnittet, mens de må betale 60 prosent til utjevningsordningen for å løfte de skattesvake kommunene.

    Kommuner som før naturressursskatten ligger mellom 90 og 100 % av landsgjennomsnittet i skatteinntekter vil også beholde 40 prosent av naturressursskatten. For delen av naturressursskatt som løfter kommunen opp mot og helt til landssnittet vil man miste inntektsutjevning. Det man mister vil være 60 prosent av økt skatt per innbygger. Kommer man over landsgjennomsnittet etter naturressursskatt beholder man 40 prosent av det som ligger over landsgjennomsnittet.

    Kommuner som har skatteinntekter per innbygger før naturressursskatt som er lavere enn 90 prosent av landsgjennomsnittet vil få beholde et sted mellom 5 og 40 prosent av naturressursskatten avhengig av hvor man ender opp når naturressursskatten regnes med. Kommuner som selv etter naturressursskatten blir liggende under 90 prosent av landsgjennomsnittet beholder e bare 5 prosent av naturressursskatten. Resterende går til kommunefellesskapet ved at det blir billigere for resten av kommunene å finansiere utjevningsmekanismene for disse kommunene.

     

    [1] Det finnes tre definisjoner av berørte kommuner; «magasinkommuner» - der de regulerte vannmagasinene ligger, «elvekommuner» - kommuner langs de ikke-utbygde elvestrekningen nedenfor kraftverket og «overføringskommuner» - kommuner som blir berørt fordi en elv overføres til eller innen det regulerte vassdraget.

Hvor mye inntekter har kommunesektoren fra kraftproduksjon?

Konsesjonskraft

Kommunenes og fylkeskommunenes faktiske inntekter fra konsesjonskraft varierer over tid. Dette har sin bakgrunn i kommunenes egen forvaltning, hvilke avtaler de har og dels med forholdet mellom konsesjonskraftpris og markedspris på kraft:

total størrelsesorden 1 mrd. kr. hvorav om lag 0,3 mrd. kr. til kraftfylkene og om lag 0,7 mrd. kr. til kommunene i 2017

(kilde: SSB/Kostra)

 

Konsesjonsavgifter:

Kommunenes inntekter fra konsesjonsavgifter:

om lag kr. 640 millioner i 2017


(kilde: NVE)


Eiendomsskatt på vannkraftanlegg:

Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg over 10.000 kVA var om lag kr. 1,5 mrd i 2018 

(kilde:Sentralskattekontoret for Storbedrifter)


Naturressursskatt:

Naturressursskatten inngår i skatteutjevningen i inntektssystemet og utgjør: 

om lag kr 1,4 mrd. kroner til kommunene og om lag kr. 250 mill. for fylkeskommunene.


Utbytte fra kraftsektoren:

Eierstrukturen i kraftsektoren spenner fra det helt enkle til det mer komplekse. I noen tilfeller er det et rent lokalt eierskap som består i at kommuner i nærheten av et kraftverk sitter med eierposisjoner i et lokalt kraftselskap. Imidlertid er det ikke uvanlig at større kraftkonsern som igjen blant annet eies av andre kommuner også har eierandeler. Dette medfører at utbytte fra ett kraftselskap inngår som inntekter i et annet kraftselskap. I tillegg er det ikke uvanlig at det statlig eide Statkraft sitter med eierposter.

 

I sum gjør dette at Statkraft f.eks. i 2017 utbetale et utbytte på som var om lag kr. 6 mrd.

 

Til sammenlikning mottok de 223 kommunene KS har kartlagt om lag 2,4 mrd. kr i 2017. Av disse hadde 63 kommuner mer enn kr. 1 000 pr. innbygger i utbytteinntekter fra eierskap i kraftselskaper.

Sammenlikning mellom kommunenes disposisjoner og beregnet utgiftsbehov

Ulik befolkningssammensetning, andre sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster gjør at kommuner har ulikt utgiftsbehov for å kunne være i stand til å gi et likeverdig tjenestetilbud.

 

I den videre analysen er kraftkommuner definert ved at de har mer enn kr. 5 000 i kraftinntekter pr. innbygger. Det er viktig å merke seg at disse kommunene har gjennomsnittlig i underkant av 3 000 innbyggere og ofte ligger mindre sentralt til.

 

For å få et mer helhetlig bilde av kommunenes inntekter fra kraftsektoren er det også foretatt en kartlegging av kommuner med eierposter i kraftselskapene. Eierskap i kraftselskaper er i dag strengt tatt ikke forskjellig fra å eie andre finansielle instrumenter, men eierskapet har ofte et historisk utspring i geografisk beliggenhet. For analyseformål er det derfor definert en gruppe utbyttekommuner. Denne gruppen har som kjennetegn at de har mer enn kr. 1 000 pr. innbygger i utbytte fra kraftselskaper.

 

Kommunene kompenseres/trekkes for forskjeller gjennom inntektssystemets kostnadsnøkler. I det følgende er det gjort en sammenlikning mellom hvordan kraft- og utbyttekommuner og disponerer sine inntekter sammenliknet med hva de får gjennom inntekstssytemet.

 

Det er deretter undersøkt hvor mye disse kommunene bruker sammenliknet med prediksjonene gitt av inntektssystemets fordelingsmekanismer. Vi ser på avvikene fra landsgjennomsnitteti kroner pr. innbygger over/under sammenliknet med dette. I det følgende er kommunene kategorisert ut fra nivået på kraftinntekter pr. innbygger, og vi ser på noen sentrale hovedstørrelser for tre kategorier kommuner. 

 

Figur 1

 

Figuren over viser at kommuner med mer enn kr. 5 000 pr. innbygger i kraftinntekter bruker mer enn inntektssystemet tilsier både når det gjelder tjenester innenfor inntektssystemet og tjenester utenfor inntektssystemet. De har også gjennomgående et høyere gjennomsnittlig netto driftsresultat enn gjennomsnittet. Men fordi kraftkommunene stort sett har få innbyggere, så er betydningen for landsgjennomsnittet marginal. 

 

Figur 2

Kommunene har også store eierposter i kraftselskapene. Figurene under grupperer de rene kraftkommunene sammen med kommuner som har store utbytter fra eierskap i kraftselskaper.

 

Mange kommuner har også store inntekter i form av utbytte fra sitt eierskap i kraftselskaper. I figuren over er det også tatt med en kategori kommuner som har mer enn kr. 1 000 pr. innbygger i utbytte fra kraftselskaper. Disse bruker marginalt mindre enn gjennomsnittet på tjenester innenfor inntektssystemet (18 kr.pr. innbygger) og noe mer på tjenester utenfor (370 kr.pr. innbygger), men ikke i nærheten av det nivået man ser hos de kommunene med mer enn kr. 5 000 i kraftinntekter. Figuren viser at også disse utbyttekommunene har et noe høyere netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Dette kan imidlertid tenkes forklart av andre faktorer enn utbytte fra kraftselskaper isolert sett.

 

Oppsummert viser våre analyser at av kommunenes samlede inntekter, utgjør inntekter fra kraftsektoren en liten andel, men for innbyggerne i de kommunene som har denne type inntekter, så er kraftinntekter en svært viktige for å sikre et godt tjenestetilbud. 

 

Analysen har tatt utgangspunkt i KS sin modell for analyse av regnskapstall som finnes på våre innloggingssider. 

 

Kilder:
NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat, www.nve.no)
LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, www.lvk.no)
Energi Norge (www.energinorge.no)
SSB (Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no)
Kraftselskapenes årsmeldinger for 2017
KS (www.ks.no)