Vertskommunenes kraftinntekter er blant annet kompensasjon for ulike ulemper kraftvirksomheten i egen kommune medfører. Inntektene betyr mye for enkeltkommuner, men beløpene er normalt av relativt begrenset betydning for kommuneøkonomien totalt sett. KS har foretatt en kartlegging av eierforhold, utbytte, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift for kraftselskapene for regnskapsåret 2022.

Kommunesektorens inntekter fra kraftproduksjon

Kommunenes skatte- og avgiftsinntekter fra vannkraftproduksjon (eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft) inngår i kommunesektorens samlede inntekter. I tillegg har mange kommuner eierandeler i kraftselskaper. Dette omtales nærmere lenger ned.

Det er store forskjeller mellom hva den enkelte kommune har i inntekter fra kraftproduksjon. I 2022 var det 318 som mottok kraftinntekter enten via konsesjonskraft, konsesjonsavgift, eiendomsskatt fra kraftverk ellerutbytte. Av disse var det 26 kommuner som hadde kraftinntekter på mer enn 50 000 kr per innbygger, det er en økning på 6 kommuner sammenlignet med 2021. 

Inntekt fra konsesjonskraft, konsesjonsavgift og utbytte er inntekter som faller utenfor inntektsutjevningen. Kommuner med kraftinntekter har et større handlingsrom enn med kommuner uten kraftinntekter som ellers er like. Naturressursskatt er en inntekt som hører inn under inntektsutjevningen og som dermed deles med kommunefellesskapet, men også disse inntektene bidrar til at de med slike inntekter isolert sett stiller sterkere enn andre.

Kartet viser kommuners samlede inntekter av utbytte, konsesjonskraft, konsesjonsavgift, eiendomsskatt på vannkraftverk og naturressursskatt i ulike kategorier for 2022 regnet per innbygger ifølge KS’ beregninger.[1]

[1] Grunnlaget for konsesjonsavgift er innhentet fra NVE. Datagrunnlaget for utbytteinntekter er hentet fra foretaksregisteret og aksjonærregisteret. Det er tatt utgangspunkt i utbytteutbetalingene til selskapene i regnskapsåret 2022. Det kan imidlertid variere om kommunene har regnskapsført disse utbytteinntektene i 2022 eller 2023.

Eierskap og eierstruktur

En stor andel av norske kraftverk er eid av kommuner og fylkeskommuner. Eierskap i kraftselskaper er prinsipielt ikke forskjellig fra å eie andre finansielle instrumenter, og eierskapet har ofte et historisk utspring i geografisk beliggenhet. Kommunene mottar eierutbytte på lik linje med utbytte fra andre finansielle eierskap.

Eierstrukturen i kraftsektoren spenner fra det helt enkle til det mer komplekse. I noen tilfeller er det et rent lokalt eierskap som består i at kommuner i nærheten av et kraftverk sitter med eierposisjoner i et lokalt kraftselskap. Imidlertid er det ikke uvanlig at større kraftkonsern som eies av andre kommuner også har eierandeler i mindre kraftselskap. Dette medfører at utbytte fra ett kraftselskap inngår som inntekter i et annet kraftselskap.  I tillegg varierer det på hvor store eierandeler kommunene har i de ulike selskapene. 43 kommuner eier 100 prosent av aksjene i et kraftselskap, mens andre kan eie så lite som under en prosent.

Utbytte fra kraftselskaper

Basert på kommunale og fylkeskommunale eierandeler og kraftselskapenes regnskapsførte utbytte, tilsier dette at eiere i kommunesektoren skal ha et utbytte fra disse selskapene på 5,2 mrd. kroner i 2022. Dette ga 35 kommuner hadde over 4 000 kr i utbytteinntekter per innbygger[1]. På den andre siden var det 148 kommuner som ikke hadde eierskap i kraftselskaper, og dermed ingen utbytteinntekter. Oversikten under viser utbytte fra kraftselskap per innbygger i hver kommune.

[1]I kommunenes regnskaper kan disse inntektene være ført både i 2021 og 2022.

Kommuner og fylkeskommuner mottok verdier for nærmere 13 mrd. kroner i konsesjonskraft, konsesjonsavgift og naturressursskatt i 2022

Konsesjonskraft[1]

Eiere av større vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Dette vil si at kraftselskapene plikter å avstå inntil ti prosent av produksjonen til vertskommunen til «selvkost»[2]. Vi har beregnet verdien av konsesjonskraft til 10,7 mrd. kroner[3] i 2022 fordelt på 231 kommuner. Dette er en økning på 6 mrd. kroner fra 2021. Verdsettingen er teoretisk fordi den er basert på gjennomsnittlig spotpris og uttakskurve i de ulike prisområdene. I 2022 varierte månedsprisen gjennom året.

[1] I NOU 2022:10, Inntektssystemet for kommunene fremgår følgende om konsesjonskraft: Konsesjonskraftens formål var å sikre de berørte utbyggingskommunene kraft til alminnelig forsyning til en rimelig pris. I dagens markedsbaserte kraftsystem virker konsesjonskraften som en inntektsoverføring fra selskapene til kommuner og fylkeskommuner. Prisen på konsesjonskraften som kommuner og fylkeskommuner mottar, er basert på selvkost. Normalt vil den ligge under markedsverdien på kraften og kommunene kan tjene penger på å selge konsesjonskraft videre i kraftmarkedet. 

[2] Selvkost er i denne sammenheng en pris fastsatt enten basert på en «individuell selvkost» for konsesjoner gitt før 10. april 1959 eller for nyere konsesjoner, en gjennomsnittlig selvkostsats fastsatt av Olje- og energidepartementet

[3] Denne beregningen gir et vesentlig høyere beløp enn det som f.eks. fremgår av KOSTRA, da den er basert på at kommunene i teorien kan selge all konsesjonskraften i markedet, alternativt kan verdsettelsen sees på som en form for besparelse som kommunene gjør og mellom de ulike strømprisområdene fra 2 til 434,5 øre per kWh. Det er ikke tatt hensyn til prissikringer, egen bruk eller rabattert salg.[1]

[1] Nordpool sin gjennomsnittlige årspris i de ulike sonene er lagt til grunn for verdsettelse av konsesjonskraften. Denne er fratrukket fastsatt pris som kommunene må betale for konsesjonskraften (11,4 øre i 2021) og anslagsvis 3 øre til dekning av administrative kostnader mv. I tillegg er det tatt høyde for at konsesjonskraften tas ut i ulik grad gjennom året.

Konsesjonsavgifter

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og til de berørte kommunene. Konsesjonsavgifter skal gi kommunene kompensasjon for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Avgiften skal også gi kommunene rett til en andel av verdiskapningen som finner sted. Denne består av to komponenter – ervervsavgift, som går til fallkommunen(e) og reguleringskonsesjoner, som går til både staten og vertskommunene. Om lag ¾ av konsesjonsavgiftene tilfaller vertskommunene og resten går til staten.

Konsesjonsavgifter kan ikke disponeres helt fritt av kommunen, men skal fortrinnsvis anvendes næringslivet i distriktet, i tråd med vedtekter som skal godkjennes av Statsforvalteren. 238 kommuner mottok konsesjonsavgifter på til sammen 719 millioner i 2022.

Naturressursskatt

Eiere av vannkraftverk er pliktige til å betale naturressursskatt til kommuner og fylkeskommuner. Skattens formål er å sikre de kommuner og fylkeskommuner hvor kraftanlegget ligger en stabil, minste skatteinntekt, uavhengig av kraftforetakets inntekt det enkelte år. Naturressursskatten kommer til fratrekk i selskapsskatten og er dermed en omfordeling av inntekter fra staten til kommunesektoren. 

Naturressursskatten for det enkelte kraftverk blir fastsatt året etter inntektsåret og blir innbetalt etterskuddsvis. Naturressursskatten inngår i den løpende inntektsutjevningen etter hvert som den blir innbetalt. 40 av kommunene har om lag 2/3 av naturressursskatten (før skatteutjevning).

• Kommuner som før naturressursskatt ligger over 90 prosent av landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger får i realiteten beholde om lag 40 prosent av naturressursskatten de mottar.
• Kommuner som har skatteinntekter per innbygger før naturressursskatt som er lavere enn 90 prosent av landsgjennomsnittet vil i realiteten få beholde et sted mellom 5 og 40 prosent av naturressursskatten avhengig av hvor man ender opp når naturressursskatten regnes med.

Naturressursskatt som ikke går til de som i utgangspunktet mottar denne, går i praksis til kommunefellesskapet ved at de enten vil motta litt mer i utjevning, eller de må innbetale litt mindre.

Alle kommunene mottar naturressursskatt, og det var 38 kommuner som mottok over 500 kroner per innbygger i 2022. Det ble utbetalt 1,4 mrd. Kroner i naturressursskatt til kommunene samlet i 2022. Medianinntekten er 255 kr. per innbygger og gjennomsnitt 586 kr. per innbygger. Dette viser at det er stor variasjon mellom kommunene.  

Eiendomsskatt kraftverk

I 2022 var det 243 kommuner som hadde inntekter på om lag 2,5 mrd.kroner i form av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Kommunene har adgang til å ilegge eiendomsskatt på kraftverk jf. Eiendomsskattelova § 8 B. Eiendomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal regnes ut etter verdien (taksten) som anlegget blir satt til ved fastsettelsen av formues- og inntektsskatt året før skatteåret.

Skatteloven § 18-5 regulerer prosessen ved verdsettelsen av kraftanlegg. Det er kommunestyret som vedtar om kommunen skal ilegge eiendomsskatt på næringseiendom herunder kraftverk og hvilken promille, altså hvor høy eiendomsskatten skal være.

Kraftinntekter oppsummert

Figuren under viser de ulike kraftinntektene i kommunene fordelt på fylkesnivå, naturressursskatten er regnet etter inntektsutjevning.