Eiendomsskatt fra kraftanlegg inngår ikke i denne analysen. I tillegg har mange kommuner eierandeler i kraftselskaper som omtales nærmere lenger ned. 

Det er store forskjeller mellom hva den enkelte kommune har i inntekter fra kraftproduksjon. I 2021 var det totalt 312 kommuner som mottok kraftinntekter enten via konsesjonskraft, konsesjonsavgift, naturressursskatt eller utbytte. Av disse var det 15 kommuner som hadde kraftinntekter på mer enn 50.000 kr per innbygger.  Inntekt fra konsesjonskraft, konsesjonsavgift og utbytte er inntekter som faller utenfor inntektsutjevningen. Kommuner med kraftinntekter har et større handlingsrom enn kommuner uten kraftinntekter som ellers er like. Naturressursskatt er en inntekt som hører inn under inntektsutjevningen og som dermed deles med kommunefellesskapet, men også disse inntektene bidrar til at de med slike inntekter isolert sett stiller sterkere enn andre.

Kartet under viser kommuners samlede inntekter av utbytte, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og naturressursskatt i ulike kategorier for 2021 regnet per innbygger ifølge KS’ beregninger.[1]

Eierskap og eierstruktur

En stor andel av norske kraftverk er eid av kommuner og fylkeskommuner. Eierskap i kraftselskaper er prinsipielt ikke forskjellig fra å eie andre finansielle instrumenter, og eierskapet har ofte et historisk utspring i geografisk beliggenhet. Kommunene mottar eierutbytte på lik linje med utbytte fra andre finansielle eierskap.

Eierstrukturen i kraftsektoren spenner fra det helt enkle til det mer komplekse. Det er 276 kommuner som har eierskap i ett eller flere kraftselskaper, og mange kommuner har eierskap i to eller flere kraftselskaper. I noen tilfeller er det et rent lokalt eierskap som består i at kommuner i nærheten av et kraftverk sitter med eierposisjoner i et lokalt kraftselskap. Imidlertid er det ikke uvanlig at større kraftkonsern som eies av andre kommuner også har eierandeler i mindre kraftselskap. Dette medfører at utbytte fra ett kraftselskap inngår som inntekter i et annet kraftselskap. I tillegg varierer det på hvor store eierandeler kommunene har i de ulike selskapene. 42 kommuner eier 100 prosent av aksjene i et kraftselskap, mens andre kan eie så lite som under én prosent.

Utbytte fra kraftselskaper

Kommunene og fylkeskommunenes eierandeler i kraftselskap tilsier at de skal ha 4,3 mrd. kroner av de regnskapsførte utbyttene i disse selskapene i 2021. Det var 13 kommuner som hadde over 4.000 kr i utbytteinntekter per innbygger[2]. På den andre siden var det 132 kommuner som ikke hadde utbytteinntekter i 2021. Oversikten under viser utbytte fra kraftselskap per innbygger i hver kommune.

Kommuner og fylkeskommuner mottok verdier for om lag 6,8 mrd. kroner i konsesjonskraft, konsesjonsavgift og naturressursskatt i 2021

Konsesjonskraft[3]

Eiere av større vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Dette vil si at kraftselskapene plikter å avstå inntil ti prosent av produksjonen til vertskommunen til «selvkost»[4]. Vi har beregnet verdien av konsesjonskraft til 4,7 mrd. kroner[5] i 2021 fordelt på 231 kommuner. Verdsettingen er teoretisk fordi den er basert på gjennomsnittlig spotpris i de ulike prisområdene i 2021 varierte månedsprisen gjennom året og i de ulike strømprisområdene fra 21,2 til 177,1 øre per kWh. Det er ikke tatt hensyn til prissikringer, egen bruk eller rabattert salg.[6]

Konsesjonsavgifter

Ved konsesjoner gitt i etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og til de berørte kommunene. Konsesjonsavgifter skal gi kommunene kompensasjon for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Avgiften skal også gi kommunene rett til en andel av verdiskapningen som finner sted. Denne består av to komponenter; ervervsavgift som går til fallkommunen(e), og reguleringskonsesjoner som går til både staten og vertskommunene. Om lag ¾ av konsesjonsavgiftene tilfaller vertskommunene og resten går til staten.

Konsesjonsavgifter kan ikke disponeres helt fritt av kommunen, men skal fortrinnsvis anvendes av næringslivet i distriktet i tråd med vedtekter som skal godkjennes av Statsforvalteren. Ett av funnene i våre analyser er at 238 kommuner mottok konsesjonsavgifter på til sammen 712 millioner kroner i 2021.

Naturressursskatt

Eiere av vannkraftverk er pliktige til å betale naturressursskatt til kommuner og fylkeskommuner. Skattens formål er å sikre de kommuner og fylkeskommuner hvor kraftanlegget ligger en stabil, minste skatteinntekt, uavhengig av kraftforetakets inntekt det enkelte år. Naturressursskatten kommer til fratrekk i selskapsskatten og er dermed en omfordeling av inntekter fra staten til kommunesektoren. 

Naturressursskatten for det enkelte kraftverk blir fastsatt året etter inntektsåret og blir innbetalt etterskuddsvis. Naturressursskatten inngår i den løpende inntektsutjevningen etter hvert som den blir innbetalt. Dette medfører at deler av denne skatten går til kommunefellesskapet og ikke til vannkraftkommunene. 73 av kommunene har om lag 2/3 av naturressursskatten.

• Kommuner som før naturressursskatt ligger over 90 prosent av landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger får i realiteten beholde om lag 40 prosent av naturressursskatten de mottar.
• Kommuner som har skatteinntekter per innbygger før naturressursskatt som er lavere enn 90 prosent av landsgjennomsnittet vil i realiteten få beholde et sted mellom 5 og 40 prosent av naturressursskatten avhengig av hvor man ender opp når naturressursskatten regnes med.
  • Kommuner som selv etter naturressursskatten blir liggende under 90 prosent av landsgjennomsnittet beholder bare om lag 5 prosent av naturressursskatten. Resterende avregnes mot kommunefellesskapets bidrag, som sikrer kommunen et minimumsnivå av skatteinntekter.

Naturressursskatt som ikke går til de som i utgangspunktet mottar denne, går i praksis til kommunefellesskapet ved at de enten vil motta litt mer i utjevning, eller de må innbetale litt mindre.

Det var 195 kommuner som mottok naturressursskatt i 2021 og det ble utbetalt 1,4 mrd. kroner til kommunene.

Kraftinntekter oppsummert

Figuren under viser de ulike kraftinntektene i kommunene fordelt på fylkesnivå. Naturressursskatten er regnet etter inntektsutjevning.