Helgesen reagerer: Nei, fylkeskommunene eser ikke ut

Tallene som viser vekst i pengebruken, handler i stor grad om pensjonen til ansatte og pensjonister. Arbeidsgiver betaler for den årlige reguleringen av pensjonsforpliktelser som følge av lønns- og trygdeoppgjøret. Og trygdeoppgjøret kan ikke fylkeskommunen påvirke.

- Når politikere snakker om at man «kan like gjerne sette fyr på pengene», så vil dette i så fall bety å sette fyr på pensjonspengene til folk, sier Helgesen.

- Det er en stor faktablemme når det fremstilles som om dette er vekst i administrasjon, politikerlønninger og administrasjonslokaler, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS-lederen forventer at den politiske debatten om fylkeskommunene foregår med sannferdige tall. Hun understreker at fylkespolitikerne er opptatt av å bruke pengene på tjenester til innbyggerne.

Før stortingsvalget tar enkelte partier til orde for å legge ned fylkeskommunen.

- Hvorfor er det ingen som spør om hvor mye leveranse av fylkeskommunenes oppgaver vil koste om andre skal gjøre dem? Å flytte oppgaver betyr jo ikke at det blir gratis? 

KS’ kommuneøkonomer har også sett på utviklingen i administrasjon, politisk styring og administrasjonslokaler fra 2015-2023.

Hvis man ikke inkluderer økningen i pensjonsutgifter fra 2015-2023, er det en reell årlig vekst på 1,7 prosent til politisk styring, administrasjon og administrasjonslokaler.  Om vi ser på antall årsverk, så har disse fulgt befolkningsveksten.

- Det er en naturlig vekst gitt regionreformen, og at fylkene fikk nye oppgaver i samme periode. Blant annet fikk fylkeskommunene overført ansvaret for fylkesveiadministrasjonen fra Statens Vegvesen, sier Helgesen.

Hva med staten?

Helgesen mener staten og nasjonale politikere bør se på seg selv.

- Det er fascinerende at når sentrale politikere skal vise handlekraft, gyver de løs på dem som er nærmest innbyggernes liv fremfor å se på seg selv - staten. Det fremstår kanskje handlekraftig gjennom tabloide medieoppslag, men de bør se på årsaken til at fylkeskommuner og kommuner må bruke tiden sin på papirarbeid og byråkrati, sier KS-styrelederen.

Debatt om alternativet

- Enkeltpolitikere løfter nå en debatt om fylkeskommunens fremtid, men de snakker mindre om alternativet. Det er utopi å se for seg at kommuner, med unntak av noen bykommuner, kan sikre alle elever retten til å få ett av sine tre prioriterte ønsker mellom femten forskjellige utdanningsprogrammer – fem studieforberedende og ti yrkesfaglige. Selv en omfattende kommunereform vil ikke ta bort behovet for et komplekst interkommunalt samarbeid for å sikre denne retten.  Så da blir neste spørsmål: Hvem skal styre over disse oppgavene? Skal det pekes ut et ikke-valgt politisk styre, som ikke kan avsettes av folket hvis man er misfornøyd?  

- Hvis kommunene skal ta over ansvaret for fylkeskommunenes oppgaver trengs det mennesker til de oppgavene i 357 kommuner. Eller skal man sentralisere og la staten ta over i alle saker som angår mer enn én kommune? spør Helgesen.

Se også om Forventningsgapet