Publisert: 09.03.2022
– Stor skatteinngang, særlig på slutten av året, bidrar kraftig til det gode resultatet, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.
Spesialrådgiver Sigmund Engdal, som har utført regnskapsundersøkelsen, legger til at 2021 var et spesielt år.
– Da det opprinnelige skatteanslaget ble laget høsten 2020, visste vi lite om konsekvensene av pandemien. Staten tok nok utgangspunkt i at de økonomiske konsekvensene ville bli verre, sier Engdal.
240 kommuner, som har 78,3 prosent av befolkningen utenom Oslo, har svart på undersøkelsen. Disse kommunene har et netto driftsresultat på 4,4 prosent, mot 2,4 prosent i 2020. Det er det beste resultatet i all fall siden 2015, ifølge økonomene i KS.
Fylkeskommunene utenom Oslo ligger an til et resultat på 7,4 prosent, en økning på 1,6 prosentpoeng fra 2020. De fikk, i likhet med kommunene, en stor uforutsett skattevekst.
Undersøkelsen viser stor spredning mellom kommunene når det gjelder netto driftsresultat – fra minus 17 til pluss 36 prosent. Ekstremt gode resultatene i et par kommuner skyldes engangsinntekter som følge av salg av kraftaksjer, eller at øremerkede tilskudd er inntektsført før utgiftene påløper.
Kommuner med over 50.000 innbyggere kommer best ut.
– Det store bildet er likevel at 75 prosent av kommunene har bedre resultater i 2021 enn i 2020, understreker Engdal.
Kommunene i undersøkelsen økte sine inntekter med 27 milliarder kroner, eller 8,5 prosent, fra 2020 til 2021. 18 milliarder er vekst i inntekts-, formues- eller naturressursskatt etter inntektsutjevning. Anslagsvis 5 milliarder av dette er vekst utover siste skatteanslag i nasjonalbudsjettet.
Brutto driftsutgifter økte med 20 milliarder kroner eller 6,6 prosent. Lønn og sosiale utgifter hadde en vekst på 5,3 prosent.
– Fastlønnen økte med 4 prosent. Veksten utover dette skyldes vikarbruk og overtid, som nok henger sammen med flere oppgaver relatert til pandemien, særlig vaksinasjon, sier Engdal.
Mye av utgiftsveksten skyldes økte kostnader innen helse, energi, forbruksmateriell og kjøp av tjenester.
Utgiftene til sosiale tjenester og barnevern er omtrent uendret. Årsaken kan være at færre flyktninger er bosatt, og lavere utgifter til barn plassert i tiltak utenfor hjemmet.
Undersøkelsen omfatter kun regnskapet til kommunekassene, ikke kommunale foretak og interkommunale selskaper, slik at den altså ikke gir hele bildet av kommunenes resultater i 2021.
– Vi er spente på Kostra-tallene og hvilket bilde vi får når de blir publisert, sier Bye.
Selv om jubelen står i taket i mange kommuner etter hvert som regnskapsresultatene blir klare, understreker KS-økonomene – i likhet med kommunalminister Bjørn Arild Gram – at dette skyldes éngangsinntekter.
– Det er viktig å ha med seg at det høye skattenivået ikke vil fortsette inn i 2022. Staten har tatt grep for å minske skatteinntektene ved å sette ned skattøren fra 12,15 prosent til 10,95 for 2022, påpeker Rune Bye.
KS regnskapsundersøkelse 2021 - notat
Presentasjon (pdf) fra fremleggelsen 9. mars 2022
