Budsjettarbeidet noe mindre stramt enn før

Barnevernsreformen utgjør likevel et usikkerhetsmoment i mange kommuner, mens veg- og kollektivsektoren trekkes frem som særlig utfordrende for fylkeskommunene.

Om lag 40 prosent av kommunene og 33 prosent av fylkeskommunene i undersøkelsen gir uttrykk for at budsjettarbeidet for 2022 har vært mer krevende enn foregående års budsjettarbeid. For kommunene er dette merkbart færre enn i tilsvarende undersøkelser for 2018 - 2021. Samtidig er det også en høyere andel tidligere som sier at budsjettarbeidet har vært mindre krevende enn foregående år. Dette må ses i lys av permanent oppjustering av skatteinntektene i kommuneproposisjonen for 2022 og økte frie inntekter i regjeringen Støres tilleggsnummer til statsbudsjettet.

Mellomstore kommuner bruker størst andel av sine inntekter til drift

Det er stor spredning i netto driftsresultat blant kommunene sortert etter innbyggertall. De største kommunene budsjetterer med de høyeste resultatene. Kommunene med 20.000-60.000 innbyggere har det svakeste samlede resultatet. Likevel er det i kommuner med 10.000-20.000 innbyggere hvor vi finner den største andelen kommuner med svake resultater.

Basert på svar fra 149 kommuner anslår KS at samlet budsjettert netto driftsresultat for alle kommunene utenom Oslo vil ende på 0,6 - 0,9 prosent av driftsinntektene i 2022. Dette er en bedring fra 2020- og 2021-undersøkelsen, men svakere enn i årene 2016 – 2018.

KS anslår at kommunene samlet måtte hatt i størrelsesorden 1,5 til 2 milliarder kroner mer i inntekter dersom de ikke hadde effektivisert og skulle unngått innsparingstiltak i 2022. Dette er en tredjedel av anslaget for tilsvarende behov i undersøkelsene for 2020 og 2021. For fylkeskommunene er tilsvarende anslag i størrelsesorden 0,8 milliarder kroner i 2022.

Barnevernsbudsjettet - en usikkerhet

Kommunene får et større finansieringsansvar for barnevernet når barnevernsreformen trer i kraft 1.1.2022. Blant kommunene som har svart på undersøkelsen kommer det frem at disse budsjetterer med å bruke om lag 100 mill. kroner mer på barnevernstjenester enn det de tildeles gjennom rammetilskuddet. Dette indikerer at inntektsrammene til kommunene i en overgangsperiode burde vært styrket noe.

Stabilt netto driftsresultat i fylkeskommunene

I 2022 budsjetteres det samlet med et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene, mens tilsvarende i 2021 var 2,8 prosent. Netto driftsresultat varierer fra 0,5 til 6 prosent av driftsinntektene i den enkelte fylkeskommune.

Et flertall av fylkeskommunene gir uttrykk for at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene vil øke med de fremlagte budsjettforslagene, samtidig som statlige bevilgninger til tunellsikkerhet er underdimensjonert. Fylkeskommunene peker også på at etterslep og svikt i billettinntekter i kollektivtransporten etter koronapandemien er og vil være en av de største utfordringene de kommende årene.

Fortsatt høye investeringer i kommuner og fylkeskommuner

KS anslår på bakgrunn av undersøkelsen at kommunene vil investere for cirka 90 til 95 milliarder kroner i 2022, mens fylkeskommunene utenom Oslo planlegger investeringer for om lag 22 milliarder kroner.

For kommunene innebærer dette en vekst på 8-9 prosent sammenlignet med det som var planlagt for 2021. Det er hovedsakelig de største kommunene som bidrar til veksten i investeringsutgifter, mens det er en nedgang for de aller minste kommunene. I løpet av 2021 har det vært en betydelig uforutsett økning i byggekostnader, og veksten i planlagte investeringer må sees i lys av dette.

Kommunene investerer mest i helse og omsorg og vann, avløp og renovasjon (VAR). Samtidig investeres det markert mindre enn tidligere innen skole, og spesielt gjelder dette de minste kommunene.

Fylkeskommunenes planlagte investeringer i 2022 er på nivå med 2021-budsjettet, hvilket indikerer en realnedgang. Veginvesteringer utgjør mer enn halvparten av fylkeskommunenes investeringsbudsjett.

Om budsjettundersøkelsen

154 kommuner med 64 prosent av landets innbyggere har svart på undersøkelsen. KS har i tillegg lastet ned investeringsbudsjetter fra 124 kommuner med 74 prosent av landets innbyggere.

10 av 11 fylkeskommuner har svart på budsjettundersøkelsen, men KS har også innhentet tallbudsjettene fra alle fylkeskommunene utenom Oslo.