- Fortsatt krevende for kommunesektoren

Her kan du se opptak fra høringen (stortinget.no)

Signaler om inntektsvekst i Kommuneproposisjonen 2022

I kommuneproposisjonen signaliserer regjeringen en vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på mellom 2 mrd. og 2,4 mrd. kroner. Skatteanslaget økes med 3,2 mrd. kroner i inneværende år. Mange kommuner og fylkeskommuner må likevel fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover. De underliggende utgiftene for kommunene, særlig innenfor helse og omsorg, har vært klart høyere enn det som framkommer av de beregnede demografikostnadene. I tillegg er barnehagenormene underfinansiert med 1 mrd. kroner neste år. Koronapandemien har også ført til at netto driftsresultat i 2020 overvurderer den underliggende styrken i kommunesektorens driftsøkonomi da deler av inntektene i 2020 skal finansiere utgifter i 2021.

KS forventer at det ikke legges bindinger på veksten i de frie inntektene innenfor den inntektsrammen som er signalisert i kommuneproposisjonen. Perspektivmeldingen viser at det vil være behov for effektivisering, omstilling, innovasjon og streng prioritering i offentlig sektor dersom et høyt offentlig finansiert velferdsnivå skal opprettholdes og det også skal være rom for forbedringer. Bærekraftig kommuneøkonomi krever gode rammevilkår, ikke bare i form av akseptabel vekst i frie inntekter, men også i form av mulighet for tilpasninger ut fra lokale forhold.

Koronakompensasjon til kommuner og fylkeskommuner

Håndteringen av koronapandemien har vært krevende. I tillegg til den utfordrende situasjonen for ansatte i kommunal sektor, har pandemien også gitt sektoren betydelige økte kostnader og mindreinntekter. Det er fortsatt usikkerhet om utviklingen i annet halvår 2021, og ettervirkninger etter pandemien vil trolig også medføre økte kostnader for sektoren i lang tid framover. Det foreslås ytterligere 7,3 mrd. kroner i koronakompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2021, hvorav 1 mrd. kroner er satt av til å styrke kompensasjonsordningen til lokalt næringsliv, og 1,5 mrd. kroner er satt av til kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken fram til 30. oktober.

Anslaget på kompensasjon for kommunale og fylkeskommunale merkostnader/mindreinntekter i egen tjenesteyting synes rimelige ut fra dagens kunnskapsgrunnlag, men det er betydelig usikkerhet om videre behov i hele annet halvår. Ikke minst gjelder dette omfanget av vaksinasjonskostnader og utviklingen i billettinntekter i kollektivtrafikken i siste del av 2021. KS legger til grunn at dette vurderes løpende, og at eventuelle ytterligere kompenserende bevilgningsforslag fremmes. Et viktig tiltak for å skape sikkerhet om dette, vil være å forlenge mandatet til arbeidsgruppen mellom regjeringen og KS som vurderer kompensasjonsbehovet fram til det foreligger regnskapstall for hele 2021. KS oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om dette.

Barnevernreformen

Barnevernreformen gir økte kostnader, og kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet. For en del kommuner er utgiftene til barnevern spesielt høye. KS ser at det kan være vanskelig å finne en kostnadsnøkkel som vil være treffsikker nok slik at utfordringene for disse kommunene også fanges opp. Det vil trolig være behov for en lengre overgangsordning enn to år som er foreslått av regjeringen. Det bør også vurderes en varig toppfinansieringsordning for kommuner med de aller høyeste barnevernsutgiftene pr. innbygger, jfr. også forslaget som er fremmet om en tilsvarende ordning for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester.

Infrastrukturtiltak

KS mener det er behov for varige styrkinger av flere infrastrukturtiltak, både til økt vedlikehold og investeringer. Dette er tiltak som har en forventet samfunnsøkonomisk gevinst, og som både stimulerer aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen og styrker grunnlaget for verdiskaping og bosetting i hele landet.

KS vil særlig peke på følgende ordninger:

• Styrke fylkeskommunenes rammebevilgning til vedlikehold av fylkesveier (særskilt fordeling i tabell C), jfr. også regjeringens forslag i Nasjonal Transportplan 2022-33.
• Tilskudd til utbygging av bredbånd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging som kanaliseres til kommunene via fylkeskommunene.
• Tilskudd til forebygging av flom- og skredulykker i eksisterende bebyggelse og som kanaliseres via NVE til kommunene.

KS mener det bør gis føringer fra Stortinget om en særskilt styrking av disse ordningene i statsbudsjettforslaget for 2022. KS vil også peke på at både behov for ekstraordinært vedlikehold av kommunale bygg og kapasiteten til å gjennomføre dette bør gjøre det aktuelt å vurdere en ny særskilt vedlikeholds- og investeringspakke i statsbudsjettet 2022 som en forlenging av den vedtatte pakken på 2,5 mrd. kroner i 2020. En slik pakke bør da også omfatte fylkeskommunale bygg.

KS etterlyser også en konkret oppfølging av Stortingets tidligere anmodningsvedtak hvor regjeringen bes fremme en sak som overfører det fylkeskommunale garantiansvaret for riksveger til staten.

Finansieringsgrunnlag for kommunale allmennlegetjenester

KS mener at det haster å få på plass bevilgninger som trygger fastlegeordningen. Regjeringen foreslår i RNB å styrke basistilskuddet (per capita tilskuddet under knekkpunktet) i fastlegeordningen med 75 mill. kroner, med helårseffekt i 2022, som et tiltak for å styrke rekrutteringsgrunnlaget for fastleger i kommunene. KS er enig i behovet for å styrke finansieringsgrunnlaget for kommunale allmennlegetjenester til befolkningen gjennom økt basistilskudd. Men i lys av den svært alvorlige situasjonen som mange kommuner opplever når det gjelder å sikre legetjenester til innbyggerne, understreker KS at dette på langt nær er nok til å stabilisere situasjonen. Det er nødvendig å forberede en vesentlig sterkere satsing primært inn mot statsbudsjettet 2022 som sammen med andre tiltak for styrket rekruttering kan reelt bedre situasjonen.