Dette er eiendomsskatt

Eiendomsskatten regnes som både sikker og forutsigbar, og skatteyterne kan i liten grad påvirke skattegrunnlaget. Også eiendomsskatten påvirkes av svingninger i markedene, men utslagene kommer ofte mer gradvis enn for andre inntekter.

Eiendomsskatten påvirkes ikke av skattyters gjeldsbelastning. Dette bidrar til stabilitet og forutsigbarhet. Samtidig kan dette også være en ulempe etter som kapitalen som er bundet opp i eiendommen ikke lar seg realisere før man eventuelt selger.

Eiendomsskatten kan fritt disponeres av kommunene. Eiendomsskattesatsene skal i 2020 være mellom én og fem promille. Ved første gangs utskriving skal skattesatsen ikke overstige én promille.

Kommunens totale skatteinntekter:

Økt med om lag 70 kommuner på ti år
I 2010 hadde 309 kommuner innført eiendomsskatt. Før kommunesammenslåingene i 2020 var dette økt til 371. I 2019* var det 260 kommuner som hadde eiendomsskatt på alle typer eiendommer i hele kommunen.

Etter at antallet kommuner ble redusert til 356, er det nå 319 kommuner som har eiendomsskatt. I perioden 2010 til 2019* økte kommunenes eiendomsskatteinntekter fra om lag 7,1 milliarder til 14,8 milliarder kroner.

Kommunene hadde totalt om lag 185 milliarder kroner i skatteinntekter i 2019*, og eiendomsskatten utgjorde 8 prosent av dette. For de 371 kommunene som hadde innført eiendomsskatt, utgjorde dette 10,7 prosent av disse kommunenes samlede skatteinntekter. I 2019* hadde kommuner med eiendomsskatt om lag 370 milliarder i driftsinntekter. Av dette utgjorde eiendomsskatt 3,8 prosent.

Kommunestyrene bestemmer
Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt og som vedtar satsstrukturen innenfor lovens rammer.  Synliggjøring av nytteverdien av denne typen skatt er viktig for skattens legitimitet.

I 2010 var 42 prosent av eiendomsskatten inntekter fra beskatning av bolig/fritidsbolig, og 58 prosent var inntekter fra øvrige skattepliktige eiendommer (herunder ubebygd grunn, verk og bruk og annen næringseiendom). I 2019* var tilsvarende forhold 52 prosent bolig/fritidsbolig og 48 prosent øvrige kategorier eiendom.

Prosentvis endring i skatteinntekter og eiendomsskatt fra året før

Eiendomsskatten stor i kraftkommuner

For de kommunene som hadde eiendomsskatt i 2019* var 3,8 prosent av de totale driftsinntektene (konsern) eiendomsskatt. For rundt 20 kommuner utgjør eiendomsskatten mer enn 10 prosent av kommunens driftsinntekter.

Dette er hovedsakelig mindre kommuner hvor det foregår energivirksomhet – såkalte kraftkommuner, for eksempel Aukra (gassterminal), hvor 41,4 prosent av totalinntektene stammer fra denne skatten, eller Eidfjord (vannkraft), hvor 18,4 prosent av driftsinntektene kommer fra skatt på næring, verk og bruk.

Hvaler og Gausdal på topp
Andre kommunene med høyere andel av sine driftsinntekter fra eiendomsskatt er typiske «hyttekommuner» som for eksempel Hvaler med 7,8 prosent og Gausdal med 5,8 prosent.

Kan fritas for eiendomsskatt

Ved bruk av bunnfradrag kan kommunene gi eiendomsskatten en omfordelende virkning, slik at eiere av verdifulle boliger beskattes hardere enn eierne av mindre og rimeligere boliger. I starten av 2020 var det 77 kommuner som hadde innført bunnfradrag. Eiendomsskatteloven åpner også for at nye boligeiendommer fritas fra eiendomsskatt i en periode på opptil 20 år fra ferdigstillelse. 99 kommuner gir i 2020 mellom ett og ti års fritak for eiendomsskatt på nye boliger.

Eiendommer eid av institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylkeskommunen eller staten kan bli fritatt for eiendomsskatt. Typiske eksempler er idrettsanlegg, ideelt drevne barnehager og fylkeskommunale videregående skoler.

*Regnskapet til tre kommuner er per august 2020 ikke publisert av ssb. Dette kan påvirke tallene noe.