Hvorfor er frontfagsmodellen bra for kommunesektoren?

Frontfaget består av arbeidere og funksjonærer i eksportindustrien. I de årlige tariffoppgjørene er det LO og NHO som forhandler først. 

Lønnsutviklingen i Norge følger frontfagsmodellen. Det betyr kort sagt at arbeidere og funksjonærer i industrien som konkurrerer med utenlandske bedrifter legger en norm for lønnsveksten i hele arbeidslivet. Det bidrar til en bærekraftig nasjonal økonomi og sikrer grunnlaget for kommunenes velferdstjenester, som industrien også er avhengig av.

Hvis KS-området og andre tariffområder i privat og offentlig sektor over tid har en lønnsvekst over frontfaget, vil det gi en lønns-, pris- og rentespriral som vil svekke den nasjonale økonomien – som igjen vil svekke kommuneøkonomien.

Foran årets lønnsoppgjør peker særlig Unio på at kommunesektoren har hatt en lavere lønnsvekst enn industrien de to siste årene. Det er riktig, og skyldes at industrien ikke har klart å gi et troverdig og riktig anslag for lønnsveksten. Unntakstilstanden pandemien har skapt i arbeidslivet, er en viktig årsak. Men to år er for kort tid å sammeligne. De siste fem årene har lønnsveksten vært tilnærmet lik for arbeidere og funksjonærer i industrien og i kommunesektoren (industrien 0,2 prosentenheter over), ifølge Teknisk beregningsutvalgs (TBU) endelige rapport for 2022.

Ser vi på perioden fra 2013, etter at Holden III-utvalgets rapport førte til endringer i modellen, ligger kommunesektoren samlet litt over industrien – 24,5 mot 23,1, ifølge TBU.