KS og frontfagsmodellen

Gangsø viser til at KS mener det bør være fullt mulig for partene å finne løsninger innenfor det økonomiske handlingsrommet vi faktisk vil ha ved årets lønnsoppgjør.

I koronaåret 2020 ser det ut til at lønnsveksten i privat sektor ble en del høyere enn frontfagsanslaget på 1,7 prosent, mens offentlig sektor har holdt seg til rammen og fått mindre. KS må her ta et forbehold om at tallene i kommunesektoren ikke er klare ennå.

- I de fem årene før 2020-oppgjøret, var samlet lønnsvekst høyere i kommunesektoren enn i industrien. Det er altså ikke slik at det er et etterslep som må tas igjen i år, selv om lønnsveksten i industrien akkurat i året 2020 ble høyere enn i offentlig sektor. Det viser nettopp at det er en dynamikk også innenfor frontfagmodellen. En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder forholder seg til, sier Tor Arne Gangsø.

Det norske systemet bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med. Dette ivaretas gjennom frontfagsmodellen der den konkurranseutsatte industrien forhandler først. Resultatet virker som en norm for lønnsoppgjørene i andre områder ved at NHO i samråd med LO fastsetter rammen for lønnsveksten i frontfaget.

I privat sektor skjer mye av lønnsdannelsen i den enkelte bedrift. Det er med andre ord mer krevende å anslå hva lønnsveksten vil bli enn det er i offentlig sektor der det meste av lønnstillegg avtales sentralt. At privat sektor ikke klarte å holde seg til frontfaget, i det veldig spesielle året 2020, er ikke rart. Permitteringer, konkurser og andre strukturelle endringer påvirker gjennomsnittstallene. Det er ikke slik at hver enkelt arbeidstaker i privat sektor har fått høyere lønnstillegg enn hver enkelt arbeidstaker i offentlig sektor. Frontfaget har vist seg troverdig over mange år, og lønnsveksten i industrien har i mange av disse årene endt opp under sitt eget anslag.

Les også artikkelen Lønnsvekst i KS' tariffområde fra 2019 til 2020.