Lærerne er ikke tapere i KS’ resultat

Oppgjøret i kommunesektoren endte med løsning for de to forhandlingssammenslutningene LO kommune og YS kommune. De to andre, Unio og Akademikerne, valgte å bryte. Begge begrunnet bruddet med at lærere med lengst utdanning kommer for dårlig ut. Unios forhandlingsleder, Steffen Handal, anklager KS for å bedrive «splitt og hersk» mot Unios medlemsgrupper. Dette reagerer Gangsø på:

- Ethvert oppgjør handler om hvordan tilleggene skal fordeles innenfor en totalramme. Når én gruppe, i dette tilfellet sykepleiere, barnehagelærere og andre høyskolegrupper – som i stor grad er Unios egne medlemmer – fikk et så kraftig løft, langt ut over frontfagsrammen på 3,2 prosent, er det klart at andre får noe mindre enn 3,2 prosent. Det er enkel matematikk, og har ingenting med splitt og hersk å gjøre, sier Gangsø.

I resultatet som Unio sa nei til, innfridde KS det såkalte sykepleierløftet som lenge har vært et hovedkrav fra Sykepleierforbundet: Alle sykepleiere med 10 års ansiennitet får en garantert minsteinntekt på 500.000 kroner. På det meste utgjør det en lønnsøkning på over 53.000 kroner, nesten 12 prosent.

Dette lønnsløftet gjelder også andre viktige medlemsgrupper i Unio som gjør at de ville ha fått langt mer enn totalrammen på 3,2 prosent, for eksempel barnehagelærere, bibliotekarer, fysioterapeuter og altså sykepleiere.

- Det er litt spesielt at Handal mener at lærerne med lengst utdanning har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre gjennom mange år. I et innlegg i Aftenposten i august i fjor skriver han det motsatte, at lektorene har hatt en klart bedre lønnsutvikling enn andre lærergrupper som adjunkter og lærere med treårig utdanning, sier Gangsø.

Han viser til at nettopp de to lærergruppene med den svakeste lønnsutviklingen, adjunkter uten tilleggsutdanning og lærere med 3-årig utdanning, er blant dem som kommer godt ut i resultatet med LO og YS.

- Så har selvsagt Handal rett i lærergruppene med lengst utdanning og høyest lønn kommer ut med noe lavere prosentvis tillegg. Men også de vil få en reallønnsvekst i år, og lektorene har altså hatt en høyere lønnsutvikling de senere årene enn de høyskolegruppene som ble prioritert i år. I resultatet med LO og YS vil en nyutdannet lektor med mastergrad, uten noe ansiennitet, være garantert en startlønn på minst 514.600 kroner. Lønna stiger med ansiennitet. En lektor med seks års utdanning og 16 års ansiennitet, vil være garantert en lønn på minst 651.000 kroner, og de fleste lektorer ligger klart over minimumslønna, sier Gangsø.

KS’ forhandlingsleder understreker at forhandlinger handler om prioriteringer og om å gi og ta. Dersom lektorene med lengst utdanning og høyest lønn skulle fått enda høyere lønnstillegg enn det som nå er avtalt, ville nødvendigvis lærere og andre høyskoleutdannede med lavere lønn fått mindre.

- Slik må det bli når spesielle grupper skal prioriteres, og i år var altså våre medlemmer – kommunene og fylkeskommunene – tydelige på at det skulle være sykepleiere, barnehagelærere og andre høyskolegrupper, sier Tor Arne Gangsø.

Partene møtes hos Riksmekleren torsdag 2. mai klokken 12.00 for å planlegge meklingsprosessen. Meklingsfrist er 23. mai kl. 24.00.

Les forhandlingsresultatet her.

Les mer om lønn og lønnsutvikling for de 10 største stillingskodene i KS-området her.

Les uttalelse fra KS' forhandlingsleder om utspillene fra Utdanningsforbundets leder her.