Mekling om kommunelegeavtalen

Kommunelegeavtalen ble en del av årets hovedtariffoppgjør, fordi KS og Legeforeningen ikke ble enige etter lengre tids forhandlinger. Akademikerne, som Legeforeningen er medlem i, brøt forhandlingene i tariffoppgjøret, og kommunelegeavtalen er nå en del av meklingen mellom KS og Akademikernes som har frist ved midnatt 23. mai.

Akademikerne varslet innen fristen 16. mai at de ikke vil ta ut noen medlemmer i streik på nåvæende tidspunkt, altså fra 24. mai.  

– KS og Legeforeningen har en felles ambisjon om at fastleger i kommunene skal sikres et bedre arbeidstidsvern. KS mener det må gjelde fastlegenes samlede arbeidstid. Vi må være trygge på at kommunene kan tilby innbyggerne legetjenester hele døgnet, også legevakt kveld og natt, sier arbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø.

Kommunelegeavtalen

Kommunelegeavtalen er en særavtale (SFS 2305) mellom KS og Legeforeningen. Den regulerer blant annet arbeidstid og godtgjøring for legevakt.  

Kommunene har ansvaret for døgnbaserte helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere, inkludert allmennlegetjenester. 

Fastlegene har et lovbestemt ansvar for tre hovedoppgaver:

• Listeansvaret, det vil si å være fastlege for et bestemt antall innbyggere
• Legevakt utenom ordinær kontortid
• Andre allmennlegeoppgaver, det vil si; sykehjem, helsestasjoner, fengselshelsetjeneste med videre

Fastlegenes listeansvar blir i hovedsak ivaretatt på dagtid, på kontoret. Legevakt og enkelte andre allmennlegeoppgaver må ivaretas hele døgnet, i likhet med andre kommunale helse- og omsorgstjenester, for eksempel sykehjem.

Kommunene har ansvaret for å tilby innbyggerne legetjenester hele døgnet og må derfor ha mulighet til å bruke legene der det er mest behov. Konsekvensen av Legeforeningens krav vil være stor usikkerhet om legevakttilbudet kveld og natt.

Arbeidstid

Kommunene kan pålegge fastlegene inntil 7,5 timer andre allmennlegeoppgaver per uke. Det gir i så fall legen rett til å ha færre pasienter på sin liste og til å redusere åpningstiden på fastlegekontoret. For legevaktarbeid gjelder ikke den samme begrensningen, fordi Legeforeningen og KS i særavtalen har gitt et omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven. Begge partene er enige om at dette unntaket ikke kan fortsette i dagens form. Det er imidlertid krevende å bli enige om en god overgang. 

KS mener at et arbeidstidsvern må gjelde summen av fastlegenes arbeidsoppgaver, altså både listeansvar, legevakt og andre allmennlegeoppgaver. Kommunene må kunne sikre at innbyggerne har tilgang til  allmennlegetjenester når de trenger det, ikke bare i ordinær kontortid. 

Legeforeningen ønsker at fastlegene skal jobbe maksimalt 7 timer legevakt i uka, for å begrense arbeidsbelastningen. Samtidig vil de ha muligheten til å jobbe mer legevakt, men med høyere betaling.

KS ønsker at den sentrale avtalen skal regulere godtgjøringen for legevakt. Legeforeningens krav innebærer å forhandle med hver enkelt kommune om hvor mye legen skal jobbe legevakt og hvor mye legen skal få betalt for det. Det vil skape en lønnsspiral og er ikke en bærekraftig ordning for kommunesektoren.