Publisert: 28.02.2025
Tilsetting av pensjonister
Ved tilsetting gjelder det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Det er den best kvalifiserte søkeren som skal tilbys tilsetting. Ved tilsetting har arbeidstaker krav på lønn etter hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser. Det gjelder uavhengig av om søkeren er pensjonist eller ikke. Ved en slik tilsetting, på «ordinære vilkår», vil pensjonisten kunne få rett til medlemskap i pensjonsordningen. Medlemskap i offentlig pensjonsordning vil da kunne innebære at pensjonen skal avkortes.
For å legge til rette for at arbeidsgiver kan rekruttere pensjonert personell er det åpnet for at arbeidsgiver kan tilby tilsetting på pensjonistlønn. Tilsetting på pensjonistlønn innebærer at pensjonisten er unntatt fra medlemskap i pensjonsordningen og da unngår at pensjonen avkortes. En pensjonist som tilbys tilsetting har ikke krav på tilbud om tilsetting på pensjonistlønn. Det følger av dette at tilsetting på pensjonistlønn forutsetter både at pensjonisten ønsker pensjonistlønn og at arbeidsgiver ønsker å tilby pensjonistlønn.
Pensjonsbestemmelser for ulike grupper personell
I KS’ tariffområde er pensjonsbestemmelser for undervisningspersonell, sykepleiere og øvrige ansatte hjemlet i forskjellige lov- og tariffbestemmelser.
Undervisningspersonell er omfattet av Statens pensjonskasse og pensjonistlønnsbestemmelsene for disse er administrativt fastsatt av KS og følger bestemmelsene som gjelder i staten.
Sykepleiere er som hovedregel omfattet av sykepleierpensjonsloven og pensjonistlønnsbestemmelser følger både av denne loven og av tariffavtalen - sentral generell særavtale (SGS) 2020 Pensjonsordninger.
Øvrige arbeidstakere er omfattet av SGS 2020 Pensjonsordninger og pensjonistlønnsbestemmelsene følger av denne tariffavtalen.
Pensjonert undervisningspersonell
Undervisningspersonell er omfattet av lov om Statens pensjonskasse. Forhandlingsansvaret for undervisningspersonell ble overdratt til KS i 2004 og på det tidspunktet var det bestemmelser om tilsetting på pensjonistvilkår i Staten. KS fastsatte administrativt i 2005 anledning til å tilby pensjonistavlønning for undervisningspersonalet. Av B-rundskriv 6/2005 går det blant annet fram:
«I samsvar med dette kan følgende ordning praktiseres:
- Undervisningspersonale som mottar løpende alderspensjon fra Statens Pensjonskasse, og som engasjeres i kommunale/ fylkeskommunale virksomheter, kan tilbys godtgjøring på samme vilkår som gjelder for alderspensjonister i staten.
- Timesatsen er p.t. 120 kr og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen
- (Timesats x 1400) / Årsramme
Lærere som mottar pensjonistlønn, skal ikke meldes inn i SPK.
For utfyllende kommentarer til ordningen vises til Statens personalhåndbok pkt. 10.12.»
Av de utfyllende kommentarer til ordningen i Statens personalhåndbok går det fram at:
«Det er et vilkår at slikt engasjement på pensjonistvilkår skal gjelde kortvarig arbeid, og ikke være oppgaver av fast og varig karakter. Det skal heller ikke være en videreføring av tidligere arbeidsforhold/stilling.
Pensjonistavlønning kan bare benyttes for alderspensjonister, ikke for uførepensjonister og personer med AFP.»
Videre går det fram av Statens personalhåndbok at:
«I timesatsen er det inkludert betaling for lørdag og søndag, men ikke for bevegelige helligdager og høytidsdager. Pensjonistene skal ha betaling for bevegelige helligdager og høytidsdager innenfor ansettelsesperioden, dersom disse dagene ikke faller på lørdag eller søndag. Dette innebærer at pensjonistene skal ha betalt for det antall timer de normalt ville ha arbeidet på nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. og 2. juledag samt 1. og 17. mai, dersom disse dagene ellers hadde vært arbeidsdag for pensjonistene.
Pensjonister som er tatt inn i tjenesten igjen på pensjonistvilkår, skal vanligvis ikke pålegges overtidsarbeid.
Pensjonister som lønnes etter reglene om pensjonistlønn får feriepenger etter ferielovens regler.»
Om pensjonistlønn gjelder undervisningsarbeid skal den omregnes med utgangspunkt i årsramme for faget. Denne årsrammen følger av den sentrale forbundsvise særavtalen (SFS) 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring.
Pensjonerte sykepleiere
Sykepleiere er som hovedregel omfattet av Sykepleierpensjonsloven. Det er medlemskap i offentlig pensjonsordning som gir pensjonsavkortning. Det er fastsatt særlige regler i sykepleierpensjonsloven for pensjonerte sykepleiere som er født i 1964 eller tidligere. Dette følger av sykepleiepensjonsloven § 3, første ledd, andre punktum:
«Sykepleier født i 1964 eller tidligere som er ansatt i en eller flere stillinger omfattet av pensjonsordningen der samlet arbeidstid er mindre enn 20 prosent av full stilling, og som samtidig er alderspensjonist etter loven her, er også unntatt fra medlemskap.»
Sykepleierpensjonsloven åpner også for at pensjonerte sykepleiere kan tilsettes på pensjonistvilkår. Dette følger av at sykepleiepensjonsloven § 3, første ledd, første punktum unntar disse fra medlemskap:
«Unntatt fra medlemskap er sykepleier som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tjeneste på pensjonistvilkår.»
Dersom arbeidsgiver i KS’ tariffområde ønske å tilby en pensjonert sykepleier, født 1962 eller tidligere, tilsetting på pensjonistvilkår, følger vilkårene for slik tilsetting av SGS 2020 Pensjonsordninger Del I, kapittel 1, § 3-2 (se nedenfor).
Pensjonerte sykepleiere som ønsker å arbeide mer enn hva som utgjør 20 prosent stilling vil i mange tilfeller ønske å avtale 19,9 prosent stilling på ordinære vilkår og overskytende arbeid med pensjonistlønn. Tariffavtalen er ikke til hinder for å tilby slike parallelle tilsettinger hvor arbeid er avtalt på ordinære vilkår og noe arbeid er avtalt på pensjonistvilkår. Som nevnt har arbeidstaker kun rett på å tilbys tilsetting på ordinære vilkår og pensjonistvilkår forutsetter at arbeidsgiver ønsker å tilby slike vilkår.
Øvrig pensjonerte arbeidstakere
Pensjonert personell som ikke er undervisningspersonell eller sykepleiere født 1962 eller tidligere kan tilbys tilsetting på pensjonistvilkår. Denne muligheten ble avtalt i 2013 som følge av at kravet om 168 timer i kvartalet for rett til medlemskap i pensjonsordningen ble fjernet. Før denne endringen i bestemmelsene om krav for medlemskap i pensjonsordningen hadde pensjonerte arbeidstakere anledning til å jobbe inntil 168 timer i kvartalet uten at de fikk medlemskap i pensjonsordningen og tilhørende pensjonsavkortning. Hvem som kan tilbys pensjonistlønn følger av SGS 2020 Pensjonsordninger Del I, kapittel 1, § 3-2, første ledd:
«Alderspensjonister født 1962 eller tidligere kan engasjeres på pensjonistvilkår herunder AFP-pensjonister som mottar AFP etter pensjonsordningens ordinære regler jf. Avtalefestet pensjon kapittel 1 § 5, tredje ledd. Ordningen gjelder ikke AFP-pensjonister, jf. Avtalefestet pensjon kapittel 1, § 5 første og annet ledd (folketrygdberegnet AFP).»
Folketrygdberegnet AFP er den AFP-ytelsen arbeidstaker kan motta mellom fylte 62 og fylte 65 år.
Det er presisert nærmere vilkår for hvem som kan tilbys pensjonistvilkår og på hvilke betingelser i B-rundskriv 5/2014. Det går blant annet frem at det som hovedregel vil være tilfeldige vikarer m.m. med timelønn, men at det ikke er i strid mot bestemmelsen om noen får et fastere tilsettingsforhold forutsatt at betalingen regnes ut etter timelønnssatsen. Det er også presisert at pensjonister som avlønnes etter bestemmelsen ikke skal fortrenge annen yngre arbeidskraft.
Det følger videre av siste ledd av § 3-2 at arbeidstakere på pensjonistvilkår ikke skal meldes inn i pensjonsordningen, og at de beholder pensjonen uforandret:
«Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen (TPO).»
I andre ledd av bestemmelsen, første og siste punktum, regulerer pensjonistlønnssatsen:
«Timelønn pr. faktisk arbeidet time skal tilsvare timelønn fastsatt for tilsatte på pensjonistvilkår i staten»
«Utover dette utbetales lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg slik det framgår av kapittel 1, § 5 i Hovedtariffavtalen.»
Timelønn for tilsatte på pensjonistlønn i staten fastsettes normalt pr. 1. januar og opplyses med personalmelding på Lovdata. Det følger av siste punktum av overnevnte bestemmelse at det utbetales lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg slik det fremgår av hovedtariffavtalen. Denne opplistingen er uttømmende. Tilsatte på pensjonistvilkår skal ikke pålegges overtidsarbeid eller forskjøvet arbeidstid da overtidskompensasjon ikke er forenlig med pensjonistlønnsbestemmelsene.
Tillegg i pensjonistlønnssats ved rekrutteringsutfordringer
KS og forhandlingssammenslutningene har avtalt en mulighet for å tilby et tillegg i pensjonistlønnssatsen dersom arbeidsgiver opplever rekrutteringsutfordringer. Det går frem av SGS 2020 Del I, kapittel 1, § 3-2, andre ledd, andre og tredje punktum:
«Ved rekrutteringsutfordringer kan det til alderspensjonister tilbys tillegg i pensjonistlønnssatsen inntil en samlet kompensasjon på 93 prosent av stillingens garantilønn ved 16 år ansiennitet pr. 1. januar. Til alderspensjonister i stilling uten garantilønn kan samlet kompensasjon utgjøre inntil 93 prosent av garantilønn for stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning ved 16 år ansiennitet.»
Dette tiltaket kan benyttes for alle grupper arbeidstakere, så som undervisningspersonell, sykepleiere og øvrige arbeidstakere.
Hva som er høyeste tillatte tillegg i pensjonistlønnssatsen reguleres årlig pr. 1. januar og opplyses med et eget rundskriv.
Pensjonistlønn og feriepenger
Pensjonister med pensjonistlønn er omfattet av hovedtariffavtalens bestemmelser om ferie og pensjonistlønn er arbeidsvederlag som inngår i feriepengegrunnlaget.
Pensjonistlønn og sykepenger
Ved tilsetting på pensjonistlønn gjelder hovedtariffavtalens bestemmelser om sykdom. Det er en egen artikkel om sykelønn for eldre arbeidstakere som du kan lese her
