Om særaldersgrense for alarmsentraloperatører

I en dom i Nord-Troms tingrett av 4. januar 2019 fremgår det av premissene at retten har lagt til grunn at en avtale mellom Tromsø kommune og operatører på 110-sentralen om at disse skal ha særaldersgrense på 60 år i operatørstillingen, ikke er tariffstridig. Dette må bero på en misforståelse. En kommune eller et brannselskap har ikke anledning til å inngå en avtale med sine operatører på 110-sentralen om at disse skal ha en annen aldersgrense enn 70 år. 

Ansatte på alarmsentralene rekrutteres gjerne fra stillinger knyttet til brann- og redningsetatene. Gjennom operative brannstillinger bygges det opp en kompetanse som gjør vedkommende godt egnet til å være operatør på alarmsentralene. Stillinger knyttet til brann- og redningsetatene har særaldersgrense på 60 eller 65 år. Når operative brannpersonell blir ansatt som operatører på 110-sentralen, har arbeidsgiver ikke tariffrettslig adgang til å gi disse en stilling med særaldersgrense eller å la dem beholde den særaldersgrensen de hadde i brannstillingen. Det følger av HTA vedlegg 5 § 6-1 at operatører på 110-sentralene som kommer fra stillinger innenfor branntjenesten, skal ha aldersgrense på 70 år etter et år i operatørstillingen. Ved ansettelse som operatør på 110-sentralen er den tilsatte ikke ansatt i en brannstilling med særaldersgrense, og det er derfor tariffstridig å benytte stillingskodene for branntjenesten for at disse skal få beholde særaldersgrense.

Kostnadene tas kollektivt
KS har hele tiden vært tydelig på at aldersgrensen er 70 år for de som jobber på 110-sentralene, og avvist at det er tariffmessig adgang til å avtale andre aldersgrenser enn det som følger av systemet. Tariffavtalens tjenestepensjonsordning bygger på det fundament at premie for pensjonsrettigheter skal fordeles på et kollektiv som hos den enkelte leverandør består av samtlige kommuner og bedriftskunder. Ordningen med særaldersgrenser er meget kostnadskrevende, men kollektivordningen gjør at kostandene fordeles ut til alle kommuner og bedrifter i kollektivet. En kommune eller et brannselskap kan ikke som et rekrutteringstiltak avtale med ansatte at de skal ha en annen aldersgrense enn det som følger av tariffsystemet, og med det sende kostnadene for denne uriktige bruken av aldersgrense ut til de andre kommuner og bedrifter i kollektivet. Så langt vi kjenner til, er det enighet mellom partene om at aldersgrensen for operatører på 110-sentralene følger de ordinære regler om aldersgrense på 70 år, og at det ikke er anledning til å avtale en særaldersgrense som avviker fra dette.

Det vil med andre ord si at en annen aldersgrense på 110-sentralen enn 70 år er tariffstridig med mindre man kombinerer stillingen på 110-sentralen med en aktiv stilling innen brann hos samme arbeidsgiver.

Det er heller ingen tariffrettslig adgang til å trekke sammenligninger mellom operatørene på 110- sentralen med politiets alarmsentral på 112. Det er også vesentlige forskjeller i ansvarsområde/kompetanse, belastning, oppgaver og innhold som gjør at disse to sentralene ikke kan anses som tilsvarende stillinger.

I lys av tingrettens dom er det nødvendig å presisere at en avtale mellom en arbeidsgiver og arbeidstaker om annen særaldersgrense enn det som følger av tariffavtalen, er tariffstridig og ugyldig. Hvorvidt det kan foreligge andre forpliktelser for arbeidsgiver til å kompensere arbeidstaker i arbeidsforholdet, tar KS ikke her stilling til.