Publisert: 25.03.2024
Det er særlig to temaer som har vært krevende i forhandlingene:
- Kommunens mulighet til å omgjøre fra næringsdrift til fastlønn ved ledighet i en fastlegeavtale
- Veiledning og supervisjon i den nye spesialistutdanningen i allmennmedisin
Omgjøring av ledig fastlegeavtale
Rammeavtalens punkt 5 regulerer kommunens administrasjon av fastlegeavtaler. Det har kommet fram at KS og Legeforeningen har forskjellig oppfatning av hvordan dette punktet i rammeavtalen skal forstås.
KS mener at kommunen har mulighet til å omgjøre en ledig næringsdrivende fastlegeavtale til fastlønn, forutsatt at kommunen dekker det tapet legen påføres ved ikke å kunne overdra praksisen sin til en ny lege. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig handlingsrom til å kunne organisere fastlegetjenesten slik at kommunen kan oppfylle sitt lovpålagte ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Kommunen må sørge for nødvendig planlegging av fastlegeordningen slik at legen har forutsigbarhet i sin virksomhet innenfor gitte rammebetingelser. Kommunen skal utarbeide en plan for legetjenesten i kommunen. Dette følger av rammeavtalens punkt 6.2. Samarbeidsutvalget bør gi råd i saker som gjelder planlegging av kommunens allmennlegetjeneste med hensyn til kapasitet og lokalisering, samt opprettelse av fastlegeavtaler. Dette er regulert i rammeavtalens punkt 4.2.3.
Veiledning og supervisjon i den nye spesialistutdanningen
Fra 1. mars 2019 gjelder nye regler for legers spesialistutdanning med krav til oppnådd kompetanse. Kommunene er gitt nye oppgaver med å planlegge og legge til rette for utdanningen av allmennleger. KS har tidligere påpekt overfor staten at vi mener den nye spesialistutdanningen i allmennmedisin ikke er fullfinansiert, noe staten er uenig i.
I forkant av forhandlingene av rammeavtalen ba KS om en nærmere avklaring fra Helse- og omsorgsdepartementet på spesialistforskriftens krav om at kommunen skal sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon. Ifølge spesialistforskriften skal veiledning i gjennomsnitt utgjøre
minimum tre timer per måned i 10,5 av årets måneder. Departementet mener at det foreslåtte timeantallet for veiledning normalt vil være tilstrekkelig og forsvarlig.
Departementet fastslår at supervisjon ikke skal godtgjøres særskilt. Supervisjon forstås som å bistå og gi råd til leger i spesialisering i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.
Departementet fastslår også at veiledning av LIS1 og LIS3 er å anse som andre allmennlegeoppgaver. Dette innebærer at veiledning kan tilpliktes etter fastlegeforskriften § 12 og rammeavtalen ASA 4310 punkt 12.1.
Det er uheldig at partene ikke kom til enighet om hvordan punkt 11 i rammeavtalen skal endres for å være i samsvar med kravene til veiledning og supervisjon i den nye spesialistutdanningen. KS kan imidlertid ikke gjennom en nasjonal rammeavtale legitimere at kommunene skal betale mer enn det
staten legger til grunn.
Les mer i rundskriv A/4-2012 her
